Multiconsult ny partner i Grønn by

– I Grønn by får vi mer innflytelse og mulighet til å påvirke, derfor valgte Multiconsult ved Multiconsult Norge AS og Link Arkitektur As å bli partner, sier Helene Russell Vastveit, leder for bærekraft i Multiconsult Norge region Sør. – Grønn by gir innspill til kommuneplaner, områdeplaner, klimaplaner; alle de store viktige sakene for vår region. Det å kunne samles og ha en sterkere stemme sammen som fører Rogaland i en mer bærekraftig retning er veldig viktig, understreker hun.

Helene sitter på Forus og som leder for bærekraft i Multiconsult Norge region Sør dekker hun Stavanger, Egersund, Kristiansand og Grimstad, samtidig som hun er rådgivende ingeniør miljø. Multiconsult ASA har hele 3350 ansatte totalt, 125 på Multiconsults kontor og 37 på LINKs kontor i Stavanger. Bærekraft har i flere år gjennomsyret hele organisasjonen og er grunnfestet i strategi og handlingsplaner sentralt og gjennom datterselskapenes og regionskontorenes egne handlingsplaner.

– Det å bli del av et større fellesskap der alle har bærekraft på dagsorden, er kjempespennende. Grønn by løfter også viktige enkeltsaker som for eksempel ombrukssentralen for byggevarer, noe som virkelig trengs. Dette viser at organisasjonen bidrar til utvikling og det vil vi være en del av, fremholder Helene.

– For å bli partner i Grønn by må bedriften forplikte seg til å jobbe aktivt med minst to bærekraftmål i tillegg til nr. 17 om samarbeid. Hvilke er deres?

– Vi jobber aktivt med de fleste bærekraftmålene og er svært opptatt av hvordan vi sikrer bærekraft inn i alle oppdrag. Derfor må bærekraft med i alle verktøyene vi har slik at det preger hvordan vi gir råd til kundene, forteller Helene Hennes jobb er å hjelpe sine kolleger å forstå hvordan bærekraft skal integreres og hvordan de kan hjelpe kundene til å konkretisere og operasjonalisere overordnede klima- og bærekraftambisjoner.

– Hvordan konkret gjør dere det?

– En enkel måte er å stille spørsmålet; har dere vurdert hvilke konkrete tiltak jeg skal sette inn i miljøoppfølgingsplanen deres? Et slikt spørsmål setter i gang en rekke dialoger internt der overordnede løfter blir tydeligere, får konsekvenser og ender opp som konkrete tiltak med egne budsjettposter, forklarer Helene.

I Link er det utviklet et eget bærekraftverktøy «Link Kompass». Dette er et fleksibelt screeningverktøy som kan kobles til ulike rammeverk som beste praksis-metode for å arbeide med bærekraft i bygg- og områdeprosjekter, for eksempel FN17, EUs Taksonomikrav, Breeam, Svanemerke m.fl. Kompasset kan også kobles til prosjektets egendefinerte kvaliteter som prosjektet skal levere på.

Fakta om Multiconsult ASA

Multiconsult ASA er et ledende norsk ingeniør- og arkitekturselskap som gjennom mer enn 100 år har bygget et solid omdømme. I Multiconsult-gruppen inngår selskapene Multiconsult Norge, LINK Arkitektur, Multiconsult Polska, Multiconsult UK og Iterio. Med 3350 høyt kompetente medarbeidere kan Multiconsult gruppen påta seg de mest komplekse prosjektene markedet tilbyr. Selskapet gir multifaglig rådgiving, design, prosjektering, arkitektur, prosjektoppfølging, ledelse, verifikasjon og kontroll – både nasjonalt og internasjonalt.

Målet er å gjøre det enklere å utvikle og gjennomføre verdiskapende og bærekraftige prosjekter for selskapets mange kunder.

Hva gjør vi lokalt for å øke graden av ombruk?

Materialknapphet og behovet for kortsiktige klimakutt

– Vi må gjenbruke mer bygg og ombruke mye mer materialer, for slik vi holder på er det snart slutt på de store byggematerialene våre, Una Myklebust Halvorsen, energi- og miljørådgiver i Asplan Viak var svært tydelig da ombruk var tema for Grønn bys frokostmøte onsdag.

Lokale aktører fortalte en stor og interessert forsamling hvordan ombruk drives i praksis. Vi fikk høre om mål, ambisjoner, barrierer, potensiale og resultater. Møtet ble hold på «Site 4016», Smedvigs store utbyggingsområde på Åsen i Stavanger.

Una har nylig skrevet et innlegg i Arkitektnytt om maktesløsheten hun føler over forbruks- og riveiveren som fortsatt gjennomsyrer måten eiendoms- og byutvikling foregår på. – Riving for å fortette og bygge mer energieffektive bygg løser ikke klimakrisen, hevdet hun.

– For å nå klimamålene innenfor de neste 5-25 årene må vi i mye større grad prioritere  kortsiktige klimakutt, det betyr å utnytte mer av de eksisterende byggematerialene og ikke produsere like mye nytt. Flere prosjekter har nå gått foran for å teste ut ombruk i stor skala, min anbefaling er å få i gang et helt hav av prosjekter med mer avgrensede ambisjoner som tester ut det de kan.

– Tenk så kult hvis vår region tok ledelsen på ombruk, både i forbindelse med logistikk og mellomlagring av mindre byggevarer, men også de store utslippsdriverne betong og stål!

Flere lokale prosjekter

– Ombruk krever engasjerte rådgivere og entreprenører som vil ombruke, fortalte Tone Espedal Walskaar, Faber bygg, og Heather Bergsland, Veni ut fra sine erfaringer fra Spinn-prosjektet, rehabilitering av et 80-tallsbygg på Åsen der ombruk står sentralt. De pekte på behovet for både kartlegging, dokumentasjon og fleksibel prosjektering, og viste hvor utfordrende det er med lagerplass for resirkulert materiale og den korte tiden slikt materiale er tilgjengelig.

Anita Austigard fra IVAR fortalte om avfallsredderne i Bruktbua på Forus og hvor enormt stort potensiale det er for mer gjenbruk av husholdningsavfallet.

Arild Klingsheim i Velde viste imponerende tall for gjenbruk og sirkulær produksjon av asfalt og hvor mye CO2 som spares – og der Velde er i norgestoppen.

Robert  Selseng i Coop Sørvest viste til ombruk av over 23 meter lange betongdragere når de bygger ny butikk på Tronsholen og Stavanger kommune ved Tore Valskår viste at de er i gang med internt ombruk,  særlig av kontormøbler.

Daglig leder i Grønn by, Marie Koch Singelstad, ga status for prosjektet ombrukssentral på Nord-Jæren, der Grønn by sitter i førersetet for en gruppe bestående av IVAR, Rogaland renovasjon, Westco Miljø, Forus næringspark og Faber bygg. Formålet med prosjektet er å tilrettelegge for økt sirkulær utnyttelse av materialer i byggebransjen i Stavanger og omegn, for å redusere klimafotavtrykket. Prosjektbeskrivelsen er planlagt ferdig før jul, før en går i dialog med dem som kan bidra med penger for at det kan ansettes en egen prosjektleder.

Fakta om ombruk

Ombruk, eller gjenbruk, betyr at ting som er blitt overflødige eller unødvendige brukes på nytt i stedet for å kastes. Ombruk av produkter bidrar til avfallsforebygging og støtter opp om en sirkulær økonomi. Det står høyt i avfallshierarkiet, etter avfallsforebygging. Ombruk er avfallsforebyggende dersom det hindrer nykjøp, og kan derfor redusere klimautslippene betydelig. I 2035 skal vi materialgjenvinne eller gjøre klart for ombruk hele 65 prosent av husholdningsavfallet vårt. Det samme gjelder lignende avfall fra næringslivet.

Mange ville på havnesafari

Sjøveien er miljøveien. Dette ble grundig underbygd av teknisk sjef i Stavangerregionen Havn, Åsta Vaaland Veen, under havnen og Grønn bys havnesafari i forrige uke. Tema for møtet var havnens rolle i arbeidet med grønn omstilling. De 35 deltakerne fikk både høre og se i praksis den omfattende elektrifiseringen som foregår akkurat nå.

Å flytte gods fra vei til sjø gir lavere klimagassutslipp og bedre miljø lokalt gjennom mindre støy og redusert luftforurensning. Stavanger Havn har en egen miljøplan hvor sju bærekraftsmål er valgt ut. Veen fortalte at det nylig ble vedtatt at over 30 prosent av all investering i havna skal gå til miljøtiltak.

Omfattende elektrifisering

Parallelt med å jobbe for dette har havnen realisert flere grønne tiltak. Stavanger Havn deltar i prosjektet Elnett21, som har som hovedmål å elektrifisere transportsektoren og har derfor etablert ladestasjon for hurtigbåter på Jorenholmen, 500 kWh batteribank, 12×22 kW elbil-ladere og styringssystem, samt ladeinfrastruktur på land for landbasert kjøretøy, landstrømanlegg på Strandkaien, i Risavika og Mekjarvik solcelleanlegg og nye el-kjøretøy. Det jobbes nå for å få på plass ladeanlegg for cruisebåter.

Stavangerregionen Havn IKS (SRH) eier og driver havneanlegg i kommunene Stavanger, Sola og Randaberg. Havnen har 55 000 årlige anløp, over 5300 meter kailinje og 750 000 m2 landareal. Stavangerregionen Havn jobber for å fremme sjøtransport og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift.

Vannbuss?

Kristin Gustavsen, leder i Stavanger sentrum, fortalte om samarbeidet mellom Stavangerregionen havn IKS, Kolumbus og Stavanger kommune for å kartlegge passasjerpotensial, mulige driftskonsept og tilhørende kostnader for en vannbuss i havnebassenget i Stavanger sentrum. Kommunedirektøren vil på grunnlag av kartleggingen og erfaringer fra andre byer i Norge, legge fram en sak til politisk behandling før jul med forslag til videre samarbeid og prosess. Dette som svar på flere politiske initiativ om å etablere en vannbuss i Stavanger sentrum. Målet i første omgang er å avklare grunnlaget for, og gjennomføre en «pilot» for å teste en vannbuss.

Studietur for å lære av Bergen

Forrige uke arrangerte Grønn by studietur til Bergen. Hovedtema var klima og miljø i et byutviklingsperspektiv. Oppslutningen var stor, hele 40 deltakere ble med. Foredrag og eksempler handlet om ulike måter og veier til klimavennlig transformasjon. Alle foredragene ligger under artikkelen.

– Jeg opplever Bergen og regionen som veldig på i arbeidet med klima og miljø, sier daglig leder i Grønn by, Marie Koch Singelstad og forteller om flere givende foredrag blant annet om byutvikling langs bybanen. I følge klimadirektør i Bergen, Stina E. Oseland, er bybanen det viktigste klimatiltaket i Bergen, noe byplansjef Aslaug Aalen støttet da hun kunne fortelle om betydelig utbygging og satsing langs bybanetraseen.

– Vi har de samme mulighetene langs bussveien med etableringer av næring og tilbud, sier Singelstand men understreker at vi ikke vil se den fulle effekten før bussveien er ferdig mellom Stavanger og Sandnes.

Oppsirkulering

Et foredrag som kanskje skapte mest begeistring blant deltakerne kom fra det relativt nye selskapet Nordic Circles som tar resirkulering til et nytt nivå. Her er det snakk om nyordet oppsirkulering. Det vil si å ta i bruk eksisterende materialer og bruke dem på en helt ny måte. Nordic Circles bruker utrangerte oljerigger og skip til å bygge kontorbygg og lagerhaller.

Nyttig for byutviklere

Merete Eik, administrerende direktør i Bate boligbyggelag var for andre gang med på studietur med Grønn by, denne gang sammen med fire kolleger. – Jeg har opplevd begge turene som utrolig godt planlagte med et særdeles relevant og godt program for byutvikling og bærekraft i god kombinasjon, sier Eik og fremhever at det også er nyttig å reise sammen med andre som driver med byutvikling.

Bergens mest klimavennlige nabolag

– Var det noe du fikk høre om som var spesielt nyttig for deg?

– Det var spesielt interessant og relevant å høre om Eviny (BKK) og Bergen boligbyggelags (BOB) planer om å transformere et område på Montana i Bergen til kommunens mest klimavennlige nabolag. Planforslaget legger opp til at dagens transformatorstasjon på Montana skal erstattes med et lukket kompaktanlegg under bakken, og at BOB ønsker å transformere stasjonen til et boligområde.

Nye relasjoner

Administrerende direktør Arild Sie i Øster Hus gruppen syntes turen var nyttig for å få nye relasjoner i bransjen og at det alltid er kjekt å høre hvordan de gjør det andre steder i landet.

– Det er veldig mye fokus på det «fysiske» rundt fortetting, det vil si planlegging og bygging, sier Sie som til neste gang ønsker seg et program som også å ser på folks boligpreferanser, psykososiale forhold, trivsel og økonomiske aspekt opp imot fortetting.

All transport for deltakerne i Bergen foregikk til fots eller med bybanen.

Hvordan jobber kommunene for å nå klimamålene?  

Forrige uke inviterte Grønn by til frokostseminar om hvordan kommuneplanene svarer ut klima- og miljøutfordringene. Stavanger kommune, Sandnes kommune og Bergen kommune delte sine erfaringer og hvordan de jobber med klimatiltak i arealplanlegging.  

– Kommunene kan påvirke klima og miljø gjennom hvordan vi anskaffer tjenester og hvordan vi regulerer areal i kommuneplanene, åpner Kaj Lea, sivilarkitekt i avdeling for byutvikling i Stavanger kommune.  

Stavanger kommune innleder med en oversikt over kommunens arealstrategi med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. De viktigste klimatiltakene i strategien er knyttet til by- og næringsutvikling, grønn transport og gode bo- og nærmiljø.  

Kjernen i strategien dreier seg om en fortetting av sentrale byområder og satse på det kortreiste hverdagslivet med god tilgang til kollektivtransport, korte avstander til arbeidsplasser og daglige gjøremål og økt tilrettelegging for gående og syklende.  

Arealtildeling for landbruk og grønn industri  

Ifølge Gorm Kjernli, prosjektleder kommuneplan i Sandnes kommune er et viktig klimatiltak å verne om matjord og legge til rette for landbruk og matsikkerhet. Kommunen jobber mot klare jordvernmål og har en restriktiv holdning til nye utbyggingsmål. 

Kommunen jobber også for å legge til rette for etablering av ny grønn industri gjennom å tildele arealer. På Sviland har kommunen tilbakeført landbruksareal som i utgangspunktet var satt til boligutbygging. Nå er området regulert for næring med bestemmelse om at det etableres bærekraftig industri.  

– I tillegg til dette er det kanskje viktigste grepet vi gjør å prioritere vekst og byutvikling i sentrumsnære områder der innbyggerne har god tilgang på kollektivtransport, avslutter Kjernli og bygger bro til neste innleder fra Bergen kommune.  

Kompakt byutvikling og mobilitet 

Bergen har en nullvekstvisjon i personbiltrafikk og jobber med kompakt byutvikling og fortetting for å redusere behovet for egenbiltransport og legge til rette for gange, sykling og kollektivtransport i byområder.  

– Det er viktig for Bergen å utvikle sentrumsnære boområder med gode kollektivforbindelser. Samtidig som vi skal øke fortetting i byen skal vi sikre god leve- og bokvalitet, forteller Aslaug Aalen, byplansjef i Bergen kommune.  

Som en videreføring av kommunens planer for by- og næringsutvikling ble det nylig lagt fram forslag til en ny grønn strategi med et mål om at Bergen skal være arealnøytral innen 2030. Dette innebærer gjenbruk av allerede utbygd areal fremfor å bygge ned natur som bidrar til tap av biologisk mangfold.  

Er kommuneplaner demokratiske? 

Einar Leknes, forskningsleder i NORCE, fortsetter med et innlegg om innbyggerinvolvering i kommuneplaner. Ifølge Leknes legger kommuneplanens arealdel i liten grad til rette for innspill fra innbyggerne i den enkelte kommune.  

Dette har sammenheng med at planene oppfattes for omfangsrike og komplekse, at de er fulle av kompliserte “buzzord” knyttet til bærekraft, og at de fremstår for konfliktfrie og uten alternativer, mener han. 

– Samtidig er dette gode plantyper som sikrer demokratisk forankring til nasjonale rammebetingelser, fylkeskommunale planer og samordning internt i kommunen, avslutter Leknes.  

Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt med foredragsholderne ledet av Leknes hvor innlederne fikk muligheten til å diskutere utfordringene som ble løftet opp knyttet til innbyggerinvolvering, samt svare ut spørsmål fra salen. 

Driftsforum energi godt mottatt: – Lærerikt og interessant!

Grønn by og Prosjektil inviterte i forrige uke for første gang til Driftsforum energi. En møteplass for fagfolk som er opptatt av energiforvaltning og energisparing. Her skal eiere, driftsfolk og planleggere dele kunnskap og suksesshistorier. Målet er økt kompetanse samtidig som en bygger nettverk.

– Jeg synes at det var et interessant arrangement, sier Robert G. Selseng, eiendomssjef i Coop Sørvest. – Det var godt å få synspunkter fra andre eiendomsbesittere om hvordan de bruker energi og hvordan de forsøker å styre energibruken. Jeg synes det er interessant at SR-bank kom inn på taksonomien. Skulle ønske at bankene kunne vært konkrete og gitt mer gunstige lån til energieffektive og bærekraftige eiendommer, sier han og fremhever også innlegget til 2020park om at i Storbritannia kan du ikke få leie ut bygg med energikarakter E eller lavere fra mars 2023, og at EU kommer til å følge opp dette med om mulig enda strengere krav. – Dette er virkelig noe som vil få konsekvenser for eksisterende eiendommer, understreker Selseng.

– Jeg synes det var et veldig lærerikt og godt arrangement der flere av punktene er viktige for regionen, både politisk og for private aktører, sier Sunniva Larsen som representerte Arbeiderpartiet der hun arbeider med miljø- og klimadelen av programmet.

Hun forteller om flere saker hun fikk stort utbytte av, blant annet dette:

• Arbeidet ved Sola flyplass for å bli selvforsynt med energi.
• Behovet for lokale kraftknutepunkt nær forbruket, i stedet for å flytte forbruk til produsent.
• Behovet for å kunne selge mer på nett for å gjøre f.eks. solceller lønnsomt ble godt illustrert av 2020Park.
• Behovet for å gjøre Breeam-sertifiserte bygg mer attraktive. Kunder tror i dag at dette blir for dyrt.
• Ønsker om mer incentivordninger nasjonalt, og tilbakemeldingene om at dagens varmepumpe-tilskudd er populære.
• Politisk vilje til å tilrettelegge for TestLab for energiløsninger i Stavanger.
• Svært inspirerende å se monitoreringen på Jåttå vgs.
• Samarbeid om gjenbruk av bygg; Dette må regionen få på plass.
• Interessant å høre om hvordan taksonomi brukes for å unngå grønnvasking. Godt med informasjon om fornuftige EU-tiltak.