Undersøkelse avdekker

Jobber godt med bærekraft!

Asplan Viak har kartlagt hvordan Grønn bys 22 partnere jobber med de to utvalgte bærekraftsmålene de har forpliktet seg til i tillegg til det målet alle må forplikte seg til, som er nr. 17, samarbeid. Bærekraftsmålene med størst oppslutning er 11, bærekraftige byer og lokalsamfunn, 9, industri, innovasjon og infrastruktur og 12, ansvarlig forbruk og produksjon.

Resultatene viser tydelig at mange virksomheter allerede jobber systematisk. Mange har satt i gang bærekraftige prosesser, både internt og eksternt. Mens enkelte kjenner på̊ at de har manglende resurser og påvirkningskraft, men gjør det de kan innenfor rammene de har. Flere av indikatorene er knyttet til prosesser og oppgaver som tar lang tid å gjennomføre, så Asplan Viak fremholder at undersøkelsen bør gjentas hvert andre år.

– Dette er en unik rapport, det er fantastisk å se at så mange bedrifter deler både gode resultater og utfordringer i bærekraftsarbeidet, sier Leif Christian Jensen, seniorrådgiver og fagansvarlig bærekraft i virksomheter i Asplan Viak.

Størst påvirkning
Flere av virksomhetene jobber med bærekraft der de ser at de kan påvirke mest. De har sett hvilke bærekraftsmål og tiltak som har relevans for dem og hva som kan iverksettes i virksomheten. Enkelte har bærekraftvisjoner gjennomgående i hele virksomheten og fokus på̊ bærekraft gjenspeiles i kjerneverdiene til bedriften. Mange har konstant fokus på bærekraft og tenker bærekraft i alle ledd. Mens enkelte sliter med å rapportere på en effektiv og god måte og få bærekraft forankret i organisasjonsstyringen av virksomheten.

Undersøkelsen viser at det ikke finnes et godt system for å kutte utslippene, det gjør det vanskelig å kvantifisere utslippstall. Andre hindre i bærekraftsarbeidet er manglende ressurser, størrelse og nettverk. Økonomi, boligmarkedet, prising og investeringer kan også være hindre, – det kan være dyrt med bærekraftsløsninger.

Mange smarte triks
Rapporten fungerer som et grunnlag for å lære metoder og tiltak på̊ tvers av virksomheter – både innen samme bransje og på tvers av bransjer.

Gjennom intervjuene med virksomhetene har vi trukket ut noen smarte triks for enkelte bærekraftsmål. For 17 om samarbeid fremheves det at de samarbeider mye med andre, finner samlingspunkter som i Grønn by, deltar i forskning og prosjekter, går i dialog og involvering med brukere, setter bærekraft som mål, bruker fagpersoner i prosjekter og har egne bærekraftsansvarlige Smarte triks for bærekraftsmål 11 er å ta i bruk BREEAM Communities, følge byvekstavtalen, øke ambisjonsnivået for sosial bærekraft, fremme klimatilpasningsplanlegging, sertifisering som Miljøfyrtårn og kildesortering

Les hele rapporten her.

UNIK RAPPORT: Simon Kolsum, by- og regionplanlegger og Leif Christian Jensen, fagansvarlig bærekraft i virksomheter, i Asplan Viak, presenterte bærekraftsrapporten for Grønn bys styre og Grønt råd.

Drømmejobben!

Mariann Bjørnelv er ansatt som ny daglig leder av stiftelsen Grønn by. Hun kommer fra stillingen som daglig leder ved det nystartede eventhuset Fiskepiren og har de siste 20 årene arbeidet i kulturfeltet. Hun begynner i stillingen 1. mars.

– Vi er svært fornøyd med å ha fått en så erfaren leder inn i Grønn by, sier styreleder i stiftelsen Hans Kjetil Aas. Han understreker at Bjørnelvs engasjement og arbeid for bærekraft har vært avgjørende for rekrutteringen.

– Gjennom alle mine år i kulturfeltet har det grønne skiftet og bærekraftig utvikling stått sentralt i mitt virke, sier Bjørrnelv og understreker at kulturfeltet i flere år har satt dette høyt på agendaen og arbeidet målrettet med det fra flere innfalllsvinkler. – Arbeid med å kartlegge og redusere eget utslipp for festivaler og arrangører i Norge innenfor områdene energi, mat og drikke, transport, produksjon, avfall og innkjøp/gjenbruk har kommet langt.

– Dette er et arbeid  jeg brenner for. Jeg var klar for et skritt ut av kulturfeltet og hadde et stort ønske om å få jobbe nettopp med bærekraftig utvikling av byer.  I så måte er Grønn by en drømmejobb! Jeg gleder meg til å bli kjent med alle samarbeidspartnerne og ikke minst ta med meg mitt nettverk fra kulturlivet inn i jobben. Kanskje bør også kreative næringer inn i Grønn by? Å bygge bærekraftige byer er jo mer enn bare infrastruktur og bygg. For å få gode lokalsamfunn for fremtiden må vi også se på innholdet i byen og hvordan det er for de som bor der og jobber der. Jeg gleder meg til å suge til meg den kunnskapen som alt sitter i organisasjonen og ikke minst kartlegge og utforske hvilken retning Grønn by bør ta i årene fremover, sier den nye Grønn by lederen.

Bjørnelvs bakgrunn fra kulturfeltet er omfattende, hun har blant annet har vært festivalsjef for Moldejazz og daglig leder på Folken i flere år. Bjørnelv har også arbeidet med en rekke av landets største musikkfestivaler. Hun er videre styreleder i Filmkraft Rogaland og foredragsholder for Norske Kulturarrangører. Av utdanning har hun en bachelor fra UiS i hotelledelse, ved siden av musikk- og kulturstudier, og holder på med en master i strategi- og ledelse.

Inviterer til samarbeid om ny arkitekturstrategi 

– For å møte utfordringene i byutviklingen kan vi ikke fortsette som før, vi må komme opp med nye svar. Samtidig er vi ferdige med brudd-estetikken der de nye byggene skulle skille seg ut og være heroiske. Alt må henge bedre sammen, samtidig som vi trenger ny arkitektur, sa Stavangers nye byarkitekt, Henrik Lundberg, da han forrige uke besøkte Grønn bys styre- og rådsmøte. Han fortalte om hva jobben hans går ut på og hvorfor kommunen har en byarkitekt. 

Lundberg tok utgangspunkt i Stavanger kommunes visjon «Vi bygger fellesskap». Han understreket at arkitekturen kan være et verktøy for å nå samfunnsmålene og at byarkitekten kan være med å løfte det. Det gjøres blant annet i arbeidet med den nye arkitektur- og byformstrategien, kalt «Plan A». Han inviterte til innspill og samarbeid om den nye planen.

Plan A – ny arkitekturstrategi
Plan A skal inneholde det kommunen tenker er viktig for alt som bygges. – Utfordringene vi har er ganske store; vi skal bygge slik at en ikke uthuler den identiteten byen har, vi må ta hensyn til klimautfordringene og adressere de økte forskjellene, sa Lundberg og fremholdt at dette er førende for planens satsingsområder koblet opp mot kommuneplanen.

Overordnet skal måten utfordringene møtes på skal være vakker, grønn, inkluderende og gjennomtenkt. Planen skal til sammen sørge for helhetlige byggerier der en passer på særpreget; at alle bygg utformes basert på en idé, er forankret til stedet, styrker sammenhengen til omgivelsene og har en estetisk utforming. Byggene må også være menneskelige og ansvarlige, i forhold til strenge natur – og miljøkrav, samt langsiktige og fremtidsrettede. 

Plan A skal bli en visuell plan som viser mål og intensjoner i form av eksempler som kan brukes i dialogen med de som skal utvikle byggeriene. Planen skal brukes både av utbyggerne og kommunen selv. Målet er at denne strategien skal kunne brukes konkret i byggesaker.

Stavanger med i Futurebuilt
For å hjelpe oss med å finne gode fremtidsrettede løsninger kan vi se til den store eksempelsamlingen til Futurebuilt der det finnes 70 realiserte utbyggingsprosjekter med ekstra høy miljøprofil. Stavanger kommune blir med i Futurebuilt fra 2024. Bergen ble med i år og allerede har 40 prosjekter søkt om å få bli med i programmet.

INVITERTE: Nytilsatt byarkitekt Henrik Lundberg med avtroppende Grønn by-leder, Marie Koch Singelstad.
GODT OPPMØTE: Som vanlig meget godt oppmøte på Grønn bys styremøte og rådsmøte.

Mye å lære av Oslo

Oslo er Norges fjerde beste kommune på klima og miljø. Dette gjør Oslo til et interessant reisemål for Grønn by, som i midten av oktober arrangerte sin årlige studietur dit.

Grønne forbilder, sirkularitet, byutvikling, samarbeidsformer og samskaping var tematikk for studieturen. Oppslutningen om var stor, med nærmere 40 deltakere. Grønn bys årlige studietur er svært ettertraktet, og har deltakere både fra offentlig og privat sektor med ulik faglig bakgrunn. 

– Studieturene til Grønn by er en sentral nettverksplass, hvor man både henter inspirasjon og knytter relevante kontakter i arbeidet med bærekraftige initiativer. Under disse to dagene har vi fått en god miks av faglige innlegg og praktiske befaringer, sier Marie Koch Singelstad, daglig leder i Grønn by som forteller at foredrag og eksempler handlet om transformasjon i møte fremtiden.

– I følge PWC sin rapport «Bærekraft 356», er Oslo Norges ikke bare fjerde beste kommune på klima og miljø, kommunen kommer også på fjerdeplass av de mest bærekraftige kommunene blant landets største kommuner, sier Singelstad.

Futurebuilt-prosjekter
Kristian August gate 13 er Norges første fullskala ombruksbygg. Bygget ble ferdig i 2021 og har en ombruksgrad på nærmere 80 %.  Bygget huser også Grønn Byggallianse og Futurebuilt, som delte sin innsikt og erfaringer om sirkularitet og bærekraftig utvikling.

Videre tok Jennifer Lamson fra Hoegh Eiendom gruppen gjennom historien til nabobygget Kristian August gate 23, et sirkulært verneverdig bygg. Presentasjonen kastet lys over hvordan bærekraft kan integreres i eksisterende bygningsarv, og hvordan man kan tilpasse gamle strukturer til moderne, miljøvennlige standarder.

– Det er interessant å se hvilken effekt futurebuilt-prosjekter har hatt som forbildeprosjekter, særlig nå som programmet også etablerer seg i Stavanger. Prosjektene demonstrerer et potensial for halvering av klimagassutslipp fra bygg, uten betydelig økning i kostnader. Ved å sette ambisiøse mål fra starten av, åpnes det opp for å utforske innovative tilnærminger og realisere betydelige endringer i klimapåvirkningen av byggeprosesser. Tankesettet som oppmuntrer til nytenkning i prosjektets tidlige stadier viser hvor mye som kan oppnås ved å legge grunnlaget for bærekraftige valg fra starten av, sier Singelstad

Ombrukte byggematerialer
Under besøket hos Ombygg, et byggevarehus og mellomlagringstilbud for brukte byggevarer, ble viktigheten av resirkulering og gjenbruk understreket. Ombygg har som målsetning å legge til rette for at brukte byggevarer blir minst like attraktive som nye, og på den måten bidra til at byggenæringen enkelt, effektivt og i større grad og kan utnytte materialressurssene i eksisterende bygg. Stedet var et levende eksempel på hvordan man kan redusere avfall og optimalisere ressursbruk.

– Det må være et felles mål at et tilsvarende tilbud blir opprettet i Rogaland. Sammen med andre gode krefter jobber Grønn by for å kunne realisere et tilsvarende konsept på Nord-Jæren, sier Marie Koch Singelstad.

Byutvikling og samarbeidsformer
Gjennom prosjekter som videreutvikling av Økern sentrum, Landbrukskvartalet, Klosterenga skulpturpark, Grønlikaia og Bykuben fikk delegasjonen også innblikk i ulike samarbeidsformer, hvor målet er å skape en mer levende og bærekraftig by. Hav Eiendom utarbeider ny plan for den siste delen av Bjørgvika, Grønnlikaia. Kommunikasjonssjef Eirik Oland Nedrelid fortalte om hvordan de har brukt smultringøkonomi (Kate Rawworts økonomiske modell Doughbut Economics) i utviklingen av området, og hvordan modellen har gitt et rammeverk, verktøy og begrepsapparat for å diskutere sammensatte problemstillinger. 

BESØK: Delegasjonen utenfor Kristian August gate 13.
BYØKOLOGI: Andreas Fadum Haugstad fra Bykuben forteller om det kommunale prosjektsenteret for byøkologi, som skal bidra til at Oslo kommune realiserer sine klima- og miljøambisjoner.

Solkraft på bygninger: Deling av egenprodusert strøm gir store muligheter

Hvilke muligheter gir deling av solkraft på bygninger? En ny ordning for å dele egenprodusert, fornybar strøm trådte i kraft 1. oktober i år. Det betyr at flere kan produsere strøm på eget bygg uten å betale nettleie og elavgift. Dette var tema for frokostmøte torsdag 19. oktober i regi av Forus Næringspark og Grønn by.

Først ut var Maria Therese Mikkelsen, fast advokat i Advokatfirmaet Selmer, et firma som satser på fornybar energi og bidrar til kunnskap om regulatoriske krav og jobber med å sette opp avtaler på området. Hun redegjorde for status i dag; at delingsordningen kun gjelder én strømmåler og ett gårds- og bruksnummer og at dette er en utfordring for eksempel for borettslag. I tillegg er det en avgrensing på 1 megawatt i effekt.

 

Viktig med avtaler

Videre understreket hun hvor viktig det er å ha avtaler på plass for å dele. Da er det tre ulike måter å dele på: dynamisk fordeling tilpasset forbruk, lik fordeling eller en valgfri fordeling, for eksempel etter en brøk slik borettslag bruker for å fordele fellesutgifter. Men det er også viktig å merke seg at myndighetene allerede har vært ute og spurt brukerne om hvilke regulatoriske barrierer de ser, så dette er et regelverk i bevegelse og nye endringer og tilpasninger kan komme.

 

Strømforbruket halvert
Svein Svimbil, daglig leder i Rogaland Taxi, fortalte om hvordan de i løpet av to år har halvert strømforbruket og blitt 25 % selvforsynt med strøm. Hovedtiltaket er solcelleanlegg på taket kombinert med batteribank. Solcelleanlegget produserer rundt 100.000 kWh i året og noe av strømmen brukes i et nyåpnet hurtigladeanlegg for drosjene. Men når alle drosjer skal ha nullutslipp fra 1.4.2026 blir behovet for strøm enda større. – Da trenger vi hjelp av myndighetene for å skaffe nok strøm, sa Svimbil.

 

Solanlegg er langsiktig investering

OneCo Elektro er en elektroentreprenør som satser stort på fornybart. Helge Jørgensen og Marie Kolderup belyste spørsmålet om solkraft er en god økonomisk løsning for næringsbygg. De pekte på at solanlegg er en langsiktig investering som ikke kan sammenlignes med andre typer investeringer. Lønnsomheten kan predikteres, men du vet ikke dette da pris varierer hele tiden. Estimert pris er 70-85 øre kWh i snitt de neste 10 år. Bare en liten økning i strømprisen kan øke lønnsomheten til et solanlegg betraktelig. 

De to trakk fram gode eksempler fra egne kunder som har fått enestående resultater av sine investeringer i solanlegg. Blant annet Coop Økonom som gjennom sine investeringer i enøktiltak og solcelleanlegg på OBS Mariero har redusert forbruket fra 3 mill til 1,5 mill kWh årlig. Anlegget på Mariero er et av de største i Rogaland med en estimert årlig produksjon på over 550.000 kWh.

 

Ikke bare sol, batterier også

Aksel Kverneland, daglig leder i Kverneland Energi snakket om viktigheten av topp kvalitet, da aller helst produsert på Jæren … Han understreket også at solceller ikke er nok, derfor begynte de tidlig med batteripakker. 

Kverneland viste til mange eksempler på store besparelser av dieselbruk som resultat av solanlegg og snakket mye som nødvendige monitorering og kontroll gjennom styringssystemer under stadig utvikling.

– Vi må ikke bare følge med på strømprisen, vi må aktivt gå inn for å produsere så mye sol at strømprisen går ned mot 0, oppfordret han.

Lars Erik Holmen, daglig leder i Soleie AS, fortalte om muligheten ved deres forretningsmodell for leie av solanlegg til en fast og forutsigbar kostnad.

DELING AV SOLKRAFT: denne kompetente gjengen delte kunnskap om solkraft.
Fra venstre Aksel Kverneland, Svein Svimbil, Helge Jørgensen, Lars Erik Holmen, : Ronny Fiuren. Marie Kolderup, Jon Brakestad, Maria Therese Mikkelsen og Marie Koch Singelstad.
DELING AV SOLKRAFT: denne kompetente gjengen delte kunnskap om solkraft. Fra venstre Aksel Kverneland, Svein Svimbil, Helge Jørgensen, Lars Erik Holmen, : Ronny Fiuren. Marie Kolderup, Jon Brakestad, Maria Therese Mikkelsen og Marie Koch Singelstad.
HUSK AVTALE: Maria Therese Mikkelsen, fast advokat i Advokatfirmaet Selmer med viktig påminnelse.
HUSK AVTALE: Maria Therese Mikkelsen, fast advokat i Advokatfirmaet Selmer med viktig påminnelse.
SOL+BATTERI: - Ikke bare sol, batterier også, fremholdt Aksel Kverneland fra Kverneland Energi.
SOL+BATTERI: - Ikke bare sol, batterier også, fremholdt Aksel Kverneland fra Kverneland Energi.
FORNØYDE VERTER: Ronny Fiuren fra Forus Næringspark og Marie Koch Singelstad fra Grønn by.
FORNØYDE VERTER: Ronny Fiuren fra Forus Næringspark og Marie Koch Singelstad fra Grønn by.

Hvis du vil lede samarbeidet for en attraktiv, inkluderende og bærekraftig byregion, les videre:

Som daglig leder for Grønn by, blir jobben din å sette dagsorden for bærekraftig utvikling i regionen. FN’s bærekraftsmål nr.17 er kjerneoppdraget til Grønn by, og den overordnede hovedoppgaven til deg som daglig leder. Du skal lede arbeidet med en strategi som setter retning og spisser oss enda mer, og ta tydeligere posisjoner. Grønn by skal skape arenaer for dialog mellom næringsliv, akademia og myndigheter, og tilrettelegge for samarbeid og jobbe med prosjekter, arrangement og høringsuttalelser.

Grønn by skal være det foretrukne kompetansenettverket for bedrifter og organisasjoner som er opptatt av helhetlig og bærekraftig by- og områdeutvikling. Vi jobber med arealutvikling, energi, sirkulær økonomi og mobilitet. I rollen som daglig leder blir du ansvarlig for å lede et partnerskap som er pådrivere denne verdiskapingen. Du jobber for å raskt få påvirkning, og tar ansvar for at ting skjer.

For å lykkes hos oss krever det et hjerte for klima og miljø, samtidig som du har et hode for utvikling og det politiske landskapet. Vi krever ikke at du har erfaring fra byutvikling og politikk, men du forstår samfunnsansvaret og hva det kreves av å arbeide i krysningspunktet mellom politikk, det offentlige, privat næringsliv og organisasjoner.

Vi trenger en selvstendig leder som er flink til å planlegge, har tydelige prioriteringer, og som setter en tydelig retning. Du er strategisk og initiativrik, og vi ser for oss at du trives godt med å bygge relasjoner, og spiller på nettverket ditt for å oppnå felles mål.

Vil du lede oss mot en mer bærekraftig byregion?
Da håper vi at du kontakter vår samarbeidspartner Dfind ved Business Area Manager, Silje Finnskog Jensen eller Senior Advisor, Mona Vervik. Dfind kan fortelle deg mer om stillingen og hva vi ser etter.

Silje Finnskog Jensen: silje.finnskog.jensen@dfind.no / 47304857
Mona Vervik: mona.vervik@dfind.no / 40870309

 

Søk HER.

Stillingsopplysninger

Publisert: Referanse: 347803
Arbeidssted: Stavanger
Ansettelsesform: fast
Sektor: Organisasjoner
Kontaktperson: Mona Vervik
Telefonnummer: +4740870309
E-post: mona.vervik@dfind.no
Søknadsfrist: Løpende

SØK HER.