Hvordan kan vi skape bærekraftig matturisme i Rogaland? 

Under Gladmat-festivalen i Stavanger forrige uke inviterte Grønn by til seminar om bærekraftig matturisme sammen med Gladmat, Klimapartnere Rogaland, Nordisk ministerråd og Zealand – Sjællands Erhvervsakademi 

Gode matopplevelser er helt sentralt for turisme og reiseliv. Ifølge Nordisk ministerråd oppgir 77% av fritidsreisende at mat- og drikkeopplevelser er viktig for en god reise, og over halvparten anser seg selv som matturister.  

Tema for seminaret var å diskutere hvordan Rogaland kan legge til rette for matturisme som gir nye forretningsmuligheter for reiselivaktører og matprodusenter som har en tydelig bærekraftsprofil. Det ble trukket frem flere nordiske og lokale eksempler til inspirasjon for seminarets deltakere.  

Adjunkt Jonatan Leer ved Aalborg Universitet innledet seminaret med en presentasjon av forskningsprosjektet “Bærekraftig matturisme i Norden” som er støttet av Nordisk ministerråd. Leer er en dansk mat- og forbruksforsker, foreleser og forfatter.  

Tre lokale aktører holdt presentasjoner om sitt bærekraftsarbeid; matprodusent Topp Sopp, serveringssted Ostehuset og reiselivsaktør Suldal Vekst.  

Ingrid Sandvik ved Topp Sopp fortalte om hvordan gründerne gjorde sin hobby og matinteresse til kommersiell og sirkulær matproduksjon. Topp Sopp er Rogalands eneste sopp-gård og produserer ureist gourmetsopp som er dyrket på biodynamisk avfall og kaffegrut fra serveringssteder i Stavanger. Produsenten vant prisen for årets mest sirkulære utstiller under Gladmat 2022. 

Hanne Berentzen ved Ostehuset viste hvordan bærekraft er en veiviser i arbeidet med mat, matsvinn og mennesker. Kafeen og bakeriet er kjent for å skape gode matopplevelser med lokale råvarer, og jobber for å bidra til en grønnere verden gjennom mat, kunnskap og samfunnsengasjement. 

Laila Steine ved Suldal Vekst delte hvordan de jobber som destinasjonsleder for å etablere Suldal som matdestinasjon. I 2020 ble Suldal kommune merket som bærekraftig reisemål av Innovasjon Norge som resultat av arbeidet med målrettet reisemålsutvikling.  

Seminaret ble rundet av med samtaler mellom publikum og foredragsholderne.

Gladmat bærekraftig matturisme
SEMINAR: Grønn by arrangerte seminar om bærekraftig matturisme under Gladmat-festivalen.
Bærekraftig matturisme i Norden
NORDISK PERSPEKTIV: Jonatan Leer presenterte rapporten "Bærekraftig matturisme i Norden".
Gladmat Topp Sopp
SIRKULÆR PRODUKSJON: Topp Sopp delte hvordan de driver sopp-produksjon av avfall.

Stor innsats for å bli energismart bedrift!

Stavangerregionen Havn (SRH) er et eksempel til etterfølgelse. Det er virkelig inspirerende å høre om hvordan havnen jobber systematisk for å bli en energismart bedrift, sier Marie Koch Singelstad, daglig leder i Grønn by etter at teknisk sjef i SRH, Åsta Vaaland Veen fortalte om hvordan havnen jobber for å optimalisere sitt energi- og effektbehov på frokostseminaret «Bli en energismart bedrift!» på Mostun natursenter.

– Vi står midt oppe i en dekarbonisering av hele transportsektoren, dette vil kreve mye strøm. Det må vi som havn tilrettelegge for, sa Vaaland Veen og viste til alle endringene bare de siste to årene med etablering av landstrømanlegg for offshoreskip både i Risavika og Stavanger, den første elektriske kontainertrøkken er tatt i bruk, Utenriksterminalen har fått solcelleanlegg på taket, det utredes strømanlegg for cruiseskip, samtidig som hele hurtigbåtflåten skal elektrifiseres.

Havnen har dessuten jobbet systematisk med energikartlegging av egne bygg og på bakgrunn av denne satt i gang med flere oppgraderinger som sparer både strøm og effekt, blant annet etterisolering, nye vinduer, nytt ventilasjonsanlegg, ny belysning, vannbåren varme, varmepumper og endring av kjøleanlegg.

– Vi jobber videre for å optimalisere energi- og effektforbruk gjennom en rekke tiltak, blant annet gjennom prosjektet Elnett21, forklarte Vaaland Veen.

Vaaland Veen var en av fire innledere på frokostseminaret i regi av Grønn by, Naturvernforbundet, Stavanger Turistforening og Forum for natur og friluftsliv.

Rune Folkvord fra Naturvernforbundet innledet om ENØK-tiltak som isolasjon, varmegjenvinning og solenergi med utgangspunkt i sitt eget passivhus. Hans appell var; spar strøm, redd naturen!

Miljøvernsjef i Stavanger, Jane Nilsen Aalhus, presenterte en mulighetsstudie for solenergi på kommunale bygg. Der er samtlige av kommunens 760 bygg er vurdert. 360 ble valgt ut for nærmere kartlegging. Konklusjonen er at 91 bygg i kommunen egner seg for lønnsom produksjon av solenergi. Stavanger kommune planlegger at alle nye bygg skal dekke minst 10% av byggets samlede energibehov med solenergi.

Tor Eggebø fra Asplan Viak snakket om grunnvarme, en relativt ukjent varmekilde med stort potensiale. Faktisk hele 21% av Norges kraftproduksjon i et normalår. Et grunnvarmeanlegg dekker fra 90 til 100% av et byggs varmebehov og bidrar i tillegg til kjøling om sommeren.

Les mer i presentasjonene.

FROKOST I DET GRØNNE: Mostun Natursenter var den perfekte rammen rundt frokostseminaret om energismarte bedrifter.
FOREDRAGSHOLDERNE: Fuglekasser som takk til Tor Eggebø, Asplan Viak, Åsta Vaaland Veen, Stavangerregionen Havn, Jane Nilsen Aalhus, Stavanger kommune og Rune Folkvord, Naturvernforeningen Strand.
VED MOSVANNET: Junifrokost utenfor Mostun Natursenter

Mobilitetskonferansen 2022: Hvordan legge til rette for bærekraftig bymobilitet? 

Forrige uke inviterte Grønn by, Kolumbus, Nordic Edge og Rogaland fylkeskommune til regionens største og viktigste mobilitetskonferanse. Tema for året var mobilitetspunkt og hvilken rolle byplanlegging og -utvikling har for mobilitet.  

Konferansen ble innledet med et historisk blikk på mobilitet og byplanlegging på Nord-Jæren av Ulrik Eriksen. Forfatteren har skrevet boken “Et land på fire hjul” som tar for seg norsk bilisme og hvilke konsekvenser bilen har fått for by- og tettstedsutvikling.  

– Tradisjonelt har vi drevet byutvikling og ført en transportpolitikk i bilens favør. Norge har en av verdens største bilparker per innbygger og forblir et land på fire hjul, konkluderer Eriksen.   

Daniela Müller-Eie, førsteamanuensis i Byutvikling og Urban Design ved UiS, tegner det samme utfordringsbildet.  

– Stavanger har en høyere bilandel enn både Oslo, Bergen og Trondheim og vi ser en utvikling hvor folk flytter lengre fra kollektiv- og mobilitetspunkter. Det gir vanskelige forutsetninger for bærekraftig bymobilitet på Nord-Jæren.  

Müller-Eie er likevel håpefull for fremtiden. Hun viser til at bilandelen i regionen er redusert de siste årene, mens kollektivandelen og sykkelbruken har økt. Det kan blant annet skyldes samferdselsstrategien til Rogaland fylkeskommune og de lokale tiltakene de har iverksatt.  

Et eksempel er Bymiljøpakken, et samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og kommunene om å investere 30 milliarder kroner i vei, buss og sykkelveier fram mot 2033. I samarbeid med Kolumbus skal Bymiljøpakken legge til rette for at flere kan gå, sykle eller reise kollektivt fremfor å kjøre bil.  

Det forteller samferdselssjef Stine Haave Åsland om fylkeskommunens strategier knyttet til transport og mobilitet. Målet er nullvekst i persontransport og lett framkommelighet for alle trafikanter. Espen Strand Henriksen fra Kolumbus viser til de konkrete tiltakene med kombi-billett, bysykkel og bildeling som har bidratt til å øke kollektivandelen.  

Müller-Eie har tiltro til mulighetene for bærekraftig mobilitet på Nord-Jæren, men savner mer forskning som viser til at tiltakene har ønsket effekt.  

– Vi mangler fortsatt empiri på hvorvidt disse tiltakene fungerer og faktisk bidrar til å redusere biltrafikk og utslipp. Jeg vil gjerne invitere private og offentlige aktører til å samarbeide med akademia om å få på plass forskning som følger effektene av tiltakene, oppfordrer hun. 

Godt samarbeid og god kommunikasjon mellom offentlige etater, beslutningstakere og det private næringsliv er nøkkelen til suksess, mener hovedarrangør Marie Koch Singelstad i Grønn by.  

– Arbeidet med mobilitet er utrolig viktig for å fremdeles være en attraktiv region. Hensikten med Mobilitetskonferansen er å samle ulike aktører og legge til rette for gode samarbeid som gir resultater. Rogaland ligger i dag helt i front når det gjelder testing og utvikling av bærekraftig mobilitet, og det skal vi fortsette med, avslutter hun.  

Samferdselssjef Stine Haave Åsland forteller om fylkeskommunens mobilitetsstrategier og nullvekstmål.

Espen Strand Henriksen deler hvilke konkrete mobilitetstiltak Kolumbus har iverksatt.

Nyttig arbeidsverksted om bærekraft og klimatilpasning

Torsdag 12. mai deltok over 20 representanter fra de ulike partnerne i prosjektet Bærekraftsanalyse av klimatilpasningstiltak på et arbeidsverksted. Temaet for dagen var klimatilpasningstiltak i Rogaland og mål for bærekraft.

Dagen bestod av både faglige innlegg, fremlegging av foreløpige funn i prosjektet, gruppearbeid og spennende diskusjoner. Bakgrunnen for arbeidsverkstedet var klimasårbarheter som prosjektdeltakerne selv har vært med på å identifisere, hvor deltakerne jobbet videre med å komme frem til lokale tiltak som vil redusere faren for klimarelaterte skader i Rogaland.

Deltakerne var samlet på Vitenfabrikken og dets kreative miljø i Sandnes kommune. Det ble også tid til en interessant befaring til rådhuset i Sandnes og området rundt. Klimasjef i Sandnes kommune, Arne Jørgensen, orienterte om utfordringer og tiltak i kommunens arbeid. Der fikk deltakerne se grønne overvannstiltak med regnbed og fossefall i den nye sentrumsparken i byen, og hvordan kommunen har løst utfordringen med økt havnivå og stormflo for de neste 100 år.

– Det har vært en innholdsrik dag, med mange gode diskusjoner. Resultatene fra denne dagen er svært nyttige i det videre arbeidet med prosjektet, sier Hanne Kvitsand, forsker og prosjektleder i SINTEF.

Prosjektets hovedmål er å gjennomføre en bærekraftsanalyse for utvalgte klimatilpasningstiltak for kommuner i Rogaland. Hensikten med bærekraftsanalysen er på sikt å kunne velge klimatilpasningstiltak som minimerer den fysiske risikoen som klimaendringene utgjør i regionen og som ivaretar samfunnssikkerheten, som samtidig også inkluderer økonomi, miljø og hensyn til lovverk.

SINTEF arbeidsverksted3
Torsdag 12. mai deltok over 20 representanter fra de ulike partnerne i prosjektet Bærekraftsanalyse av klimatilpasningstiltak på et arbeidsverksted. Temaet for dagen var klimatilpasningstiltak i Rogaland og mål for bærekraft.
SINTEF arbeidsverksted2

Broen til framtiden 2021

Den 18. november arrangerte vi konferansen «Broen til framtiden» sammen med Naturvernforbundet. Temaet for dagen var energi og landbruk i det grønne skiftet.

Konferansen ble holdt i Naturvernforbundets fine lokaler i Inge Steenslands Hus. Det var omtrent 60 deltakere og 19 innledere. I tillegg fikk vi videohilsener både fra EU’s energikommisær, Kadri Simson og energiminster Marte Mjøs Pedersen.

Første del av konferansen handlet om energiutfordringer – hvor skal vi hente den fornybare krafta i en rettferdig omstilling fra fossilalderen? Og dernest – hvilke konkrete muligheter har vi som løser energiutfordringene? En av mulighetene er havvind, et tema som ble belyst med synspunkter fra utbyggerne (Equinor), fagforeninga, fiskerne (Fiskerlaget) og fugleinteressene (NINA).

Landbruksdelen omhandlet den globale matkrisa i en verden med akselererende klimaendringer og ble avsluttet med omstilling i landbruket sett fra fjøsgolvet.

Vi er godt fornøyd med gjennomføringen av konferansen og gleder oss allerede til neste år!

Daglig leder i Grønn by, Marie Koch Singelstad, var konferansier under konferansen.
Trond Furenes fra Lyse holder opp det 7. bærekraftsmålet: Ren energi for alle.

Spennende seminar og workshop om bærekraftig matturisme

Den 3. november arrangerte Grønn by, Gladmat, Region Stavanger, Smartby forskningsnettverket ved UiS og Rogaland fylkeskommune seminar og workshop om bærekraftig matturisme. Seminaret ble avholdt på Solastranden Gård og vi fikk sett nærmere på bærekraftig matturisme som konsept, og fokuserte særlig på hvilke fremtidsutsikter vi ser i vår region og lærte av andres erfaringer.

Jonathan Leer åpnet seminaret med en innføring i bærekraftig matturisme. Han redegjorde også for forskningsprosjektet «Sustainable food tourism in the Nordic region» som er støttet av Nordisk ministerråd.

Deretter bidro Audun Pettersen fra Innovasjon Norge via Temas med en veldig god presentasjon omkring lokalmatens plass i nasjonens reiselivsstrategi. Han fremhevet spesielt viktigheten av å tenke helhetlig og at man lykkes gjennom å ha gjensidige mål. Samtidig påpekte han hvordan måltidsturisme er et voksende segment.

Gunhild Vevik fra Region Stavanger holdt et engasjerende innlegg om bærekraftig reiseliv i Stavangerregionen. Dere redegjorde hun blant annet for hvordan destinasjonsselskapet jobber med bærekraft.

Maren Skjelde fortalte om det spennende arbeidet Gladmat har gjort for å bli grønnere. Det viser at det er mulig å få til en bærekraftig matfestival i vår region! Et veldig inspirerende foredrag.

Etter en liten pause fikk vi høre om de verdifulle erfaringene som «Den Gyldne Omvei» har gjort seg litt lenger nord i landet. Der går flere aktører sammen for å tiltrekke seg turisme.

Avslutningsvis fortalte Frode Hagerup fra Opplev Jæren om hvordan de tenker omkring bærekraftig matturisme og opplevelser på Jæren. En veldig spennende presentasjon fra en organisasjon vi forventer å høre mye fra i årene som kommer.

Veldig spennende å høre om hvordan Den Gyldne Omvei har arbeidet.

Workshop

Etter en nydelig lunsjbuffet med mye god lokal mat ble det holdt en workshop der deltakerne på seminaret fikk bryne seg på hvordan man kan utarbeide en kundereise for bærekraftig matturisme. Kundereisen skulle utarbeides fra markedsføring, via logistikk til selve matopplevelsen. Viktige faktorer å ha med var tiltak for reduksjon i klimagassutslipp, hvordan sikre økonomisk, sosial og kulturell bærekraft i lokalmiljøet, hvordan involvere kunden og hvordan man ville organisere og fordele ansvar underveis.

En spennende workshop som utfordret de allerede eksisterende kundereisene og bidro til at deltakerne tenkte nytt. Vi håper mange dro inspirerte fra arrangementet!

Engasjerte deltakere på workshop.