Inviterer til samarbeid om ny arkitekturstrategi 

– For å møte utfordringene i byutviklingen kan vi ikke fortsette som før, vi må komme opp med nye svar. Samtidig er vi ferdige med brudd-estetikken der de nye byggene skulle skille seg ut og være heroiske. Alt må henge bedre sammen, samtidig som vi trenger ny arkitektur, sa Stavangers nye byarkitekt, Henrik Lundberg, da han forrige uke besøkte Grønn bys styre- og rådsmøte. Han fortalte om hva jobben hans går ut på og hvorfor kommunen har en byarkitekt. 

Lundberg tok utgangspunkt i Stavanger kommunes visjon «Vi bygger fellesskap». Han understreket at arkitekturen kan være et verktøy for å nå samfunnsmålene og at byarkitekten kan være med å løfte det. Det gjøres blant annet i arbeidet med den nye arkitektur- og byformstrategien, kalt «Plan A». Han inviterte til innspill og samarbeid om den nye planen.

Plan A – ny arkitekturstrategi
Plan A skal inneholde det kommunen tenker er viktig for alt som bygges. – Utfordringene vi har er ganske store; vi skal bygge slik at en ikke uthuler den identiteten byen har, vi må ta hensyn til klimautfordringene og adressere de økte forskjellene, sa Lundberg og fremholdt at dette er førende for planens satsingsområder koblet opp mot kommuneplanen.

Overordnet skal måten utfordringene møtes på skal være vakker, grønn, inkluderende og gjennomtenkt. Planen skal til sammen sørge for helhetlige byggerier der en passer på særpreget; at alle bygg utformes basert på en idé, er forankret til stedet, styrker sammenhengen til omgivelsene og har en estetisk utforming. Byggene må også være menneskelige og ansvarlige, i forhold til strenge natur – og miljøkrav, samt langsiktige og fremtidsrettede. 

Plan A skal bli en visuell plan som viser mål og intensjoner i form av eksempler som kan brukes i dialogen med de som skal utvikle byggeriene. Planen skal brukes både av utbyggerne og kommunen selv. Målet er at denne strategien skal kunne brukes konkret i byggesaker.

Stavanger med i Futurebuilt
For å hjelpe oss med å finne gode fremtidsrettede løsninger kan vi se til den store eksempelsamlingen til Futurebuilt der det finnes 70 realiserte utbyggingsprosjekter med ekstra høy miljøprofil. Stavanger kommune blir med i Futurebuilt fra 2024. Bergen ble med i år og allerede har 40 prosjekter søkt om å få bli med i programmet.

Mye å lære av Oslo

Oslo er Norges fjerde beste kommune på klima og miljø. Dette gjør Oslo til et interessant reisemål for Grønn by, som i midten av oktober arrangerte sin årlige studietur dit.

Grønne forbilder, sirkularitet, byutvikling, samarbeidsformer og samskaping var tematikk for studieturen. Oppslutningen om var stor, med nærmere 40 deltakere. Grønn bys årlige studietur er svært ettertraktet, og har deltakere både fra offentlig og privat sektor med ulik faglig bakgrunn. 

– Studieturene til Grønn by er en sentral nettverksplass, hvor man både henter inspirasjon og knytter relevante kontakter i arbeidet med bærekraftige initiativer. Under disse to dagene har vi fått en god miks av faglige innlegg og praktiske befaringer, sier Marie Koch Singelstad, daglig leder i Grønn by som forteller at foredrag og eksempler handlet om transformasjon i møte fremtiden.

– I følge PWC sin rapport «Bærekraft 356», er Oslo Norges ikke bare fjerde beste kommune på klima og miljø, kommunen kommer også på fjerdeplass av de mest bærekraftige kommunene blant landets største kommuner, sier Singelstad.

Futurebuilt-prosjekter
Kristian August gate 13 er Norges første fullskala ombruksbygg. Bygget ble ferdig i 2021 og har en ombruksgrad på nærmere 80 %.  Bygget huser også Grønn Byggallianse og Futurebuilt, som delte sin innsikt og erfaringer om sirkularitet og bærekraftig utvikling.

Videre tok Jennifer Lamson fra Hoegh Eiendom gruppen gjennom historien til nabobygget Kristian August gate 23, et sirkulært verneverdig bygg. Presentasjonen kastet lys over hvordan bærekraft kan integreres i eksisterende bygningsarv, og hvordan man kan tilpasse gamle strukturer til moderne, miljøvennlige standarder.

– Det er interessant å se hvilken effekt futurebuilt-prosjekter har hatt som forbildeprosjekter, særlig nå som programmet også etablerer seg i Stavanger. Prosjektene demonstrerer et potensial for halvering av klimagassutslipp fra bygg, uten betydelig økning i kostnader. Ved å sette ambisiøse mål fra starten av, åpnes det opp for å utforske innovative tilnærminger og realisere betydelige endringer i klimapåvirkningen av byggeprosesser. Tankesettet som oppmuntrer til nytenkning i prosjektets tidlige stadier viser hvor mye som kan oppnås ved å legge grunnlaget for bærekraftige valg fra starten av, sier Singelstad

Ombrukte byggematerialer
Under besøket hos Ombygg, et byggevarehus og mellomlagringstilbud for brukte byggevarer, ble viktigheten av resirkulering og gjenbruk understreket. Ombygg har som målsetning å legge til rette for at brukte byggevarer blir minst like attraktive som nye, og på den måten bidra til at byggenæringen enkelt, effektivt og i større grad og kan utnytte materialressurssene i eksisterende bygg. Stedet var et levende eksempel på hvordan man kan redusere avfall og optimalisere ressursbruk.

– Det må være et felles mål at et tilsvarende tilbud blir opprettet i Rogaland. Sammen med andre gode krefter jobber Grønn by for å kunne realisere et tilsvarende konsept på Nord-Jæren, sier Marie Koch Singelstad.

Byutvikling og samarbeidsformer
Gjennom prosjekter som videreutvikling av Økern sentrum, Landbrukskvartalet, Klosterenga skulpturpark, Grønlikaia og Bykuben fikk delegasjonen også innblikk i ulike samarbeidsformer, hvor målet er å skape en mer levende og bærekraftig by. Hav Eiendom utarbeider ny plan for den siste delen av Bjørgvika, Grønnlikaia. Kommunikasjonssjef Eirik Oland Nedrelid fortalte om hvordan de har brukt smultringøkonomi (Kate Rawworts økonomiske modell Doughbut Economics) i utviklingen av området, og hvordan modellen har gitt et rammeverk, verktøy og begrepsapparat for å diskutere sammensatte problemstillinger. 

Solkraft på bygninger: Deling av egenprodusert strøm gir store muligheter

Hvilke muligheter gir deling av solkraft på bygninger? En ny ordning for å dele egenprodusert, fornybar strøm trådte i kraft 1. oktober i år. Det betyr at flere kan produsere strøm på eget bygg uten å betale nettleie og elavgift. Dette var tema for frokostmøte torsdag 19. oktober i regi av Forus Næringspark og Grønn by.

Først ut var Maria Therese Mikkelsen, fast advokat i Advokatfirmaet Selmer, et firma som satser på fornybar energi og bidrar til kunnskap om regulatoriske krav og jobber med å sette opp avtaler på området. Hun redegjorde for status i dag; at delingsordningen kun gjelder én strømmåler og ett gårds- og bruksnummer og at dette er en utfordring for eksempel for borettslag. I tillegg er det en avgrensing på 1 megawatt i effekt.

Viktig med avtaler

Videre understreket hun hvor viktig det er å ha avtaler på plass for å dele. Da er det tre ulike måter å dele på: dynamisk fordeling tilpasset forbruk, lik fordeling eller en valgfri fordeling, for eksempel etter en brøk slik borettslag bruker for å fordele fellesutgifter. Men det er også viktig å merke seg at myndighetene allerede har vært ute og spurt brukerne om hvilke regulatoriske barrierer de ser, så dette er et regelverk i bevegelse og nye endringer og tilpasninger kan komme.

Strømforbruket halvert
Svein Svimbil, daglig leder i Rogaland Taxi, fortalte om hvordan de i løpet av to år har halvert strømforbruket og blitt 25 % selvforsynt med strøm. Hovedtiltaket er solcelleanlegg på taket kombinert med batteribank. Solcelleanlegget produserer rundt 100.000 kWh i året og noe av strømmen brukes i et nyåpnet hurtigladeanlegg for drosjene. Men når alle drosjer skal ha nullutslipp fra 1.4.2026 blir behovet for strøm enda større. – Da trenger vi hjelp av myndighetene for å skaffe nok strøm, sa Svimbil.

Solanlegg er langsiktig investering

OneCo Elektro er en elektroentreprenør som satser stort på fornybart. Helge Jørgensen og Marie Kolderup belyste spørsmålet om solkraft er en god økonomisk løsning for næringsbygg. De pekte på at solanlegg er en langsiktig investering som ikke kan sammenlignes med andre typer investeringer. Lønnsomheten kan predikteres, men du vet ikke dette da pris varierer hele tiden. Estimert pris er 70-85 øre kWh i snitt de neste 10 år. Bare en liten økning i strømprisen kan øke lønnsomheten til et solanlegg betraktelig. 

De to trakk fram gode eksempler fra egne kunder som har fått enestående resultater av sine investeringer i solanlegg. Blant annet Coop Økonom som gjennom sine investeringer i enøktiltak og solcelleanlegg på OBS Mariero har redusert forbruket fra 3 mill til 1,5 mill kWh årlig. Anlegget på Mariero er et av de største i Rogaland med en estimert årlig produksjon på over 550.000 kWh.

Ikke bare sol, batterier også

Aksel Kverneland, daglig leder i Kverneland Energi snakket om viktigheten av topp kvalitet, da aller helst produsert på Jæren … Han understreket også at solceller ikke er nok, derfor begynte de tidlig med batteripakker. 

Kverneland viste til mange eksempler på store besparelser av dieselbruk som resultat av solanlegg og snakket mye som nødvendige monitorering og kontroll gjennom styringssystemer under stadig utvikling.

– Vi må ikke bare følge med på strømprisen, vi må aktivt gå inn for å produsere så mye sol at strømprisen går ned mot 0, oppfordret han.

Lars Erik Holmen, daglig leder i Soleie AS, fortalte om muligheten ved deres forretningsmodell for leie av solanlegg til en fast og forutsigbar kostnad.

Grønne flyplassprosjekter

Tomatproduksjon i terminalen, prisbelønt honning produsert mellom rullebanene, Rogalands største bakkemonterte solcelleanlegg og elfly i passasjertrafikk mellom Stavanger og Bergen allerede i 2026. Stavanger lufthavn er en regional drivkraft i det grønne skiftet. Denne uken fikk råd og styre i Grønn by ta alle prosjektene i nærmere øyensyn.

Det hele startet i 2016 med at flyplassen satte en ambisjon om å bli selvforsynt med strøm innen 2025. Spørsmålet ble da; hva skal til for at vi skal klare det samtidig som behovet for strøm bare vokser og vokser.

Elnett21

For samtidig som flyplassen lette etter svar på vår tids store utfordring, satt både Stavanger-regionen havn og Forus Næringspark og spurte seg det samme. De tre aktørene fant hverandre og etablerte Elnett21 sammen med Lyse. Prosjektet har som mål å finne løsninger for utslippsfri, elektrisk transport og bidra til at det blir nok strøm til å møte fremtidens behov i stavangerregionen. Solcelleanlegget er 10 mål og et resultat av Elnett21.

Ingvald Erga, fagansvarlig ytre miljø, Stavanger lufthavn fortalte levende om alle prosjektene. – Vi har et strømforbruk i dag som bare går oppover og oppover, særlig på grunn av elektrifisering. Målet er å være selvforsynt, sier han. Solcellene på lufthavnen har produsert mer energi enn forventet. Nå utvides solcelleparken til å bli tre ganger så stor. – Det blir to områder rett ved her som vi kan bygge solkraftanlegg på. Etter hvert kan vi kanskje kople på et par hundre mål til med solkraft, sier han.

– Hvordan ligger dere an i forhold til målet om selvforsynt i 2025? – Når vi satte oss målet, fremstod det som ganske urealistisk, for vi bruker veldig mye strøm. Men bare det å sette seg et sånt hårete mål gjør at der skjer noe og det har bidratt til aktiviteter vi aldri hadde satt i gang uten. Og kanskje aller viktigst, det bidrar til at alle får økt kunnskap og dermed kjenner på sitt eget ansvar; alle må gjøre litt.

Tomater og honning?

– Men å dyrke tomater på flyplassen? – Du skal vite at du kommer til Rogaland når du lander her. 94 % av tomatene i Norge dyrkes her, det skal vi være krye av. Samtidig er vår tomatproduksjon i terminalen en del av et forskningsprosjekt som ser på hvordan produsere mat inne i bygningsmasse. Det kommer verden sannsynligvis til å trenge. Våre tre tonn med tomater pollineres naturlig av humler og brukes av våre restauranter når de er modne. Mer kostreist får du det ikke! 

– Honningproduksjonen da? – Grunnen til at vi begynte med honning var for å se om der gikk forurensing fra bakken og opp i blomstene, gjennom biene og inn i honningen. Nå kan vi stolt si at honningen er så rein, og så god at den vant sølv i honning-NM i 2020.

Og som om ikke det er nok, høye mål øker kreativiteten i hele organisasjonen og det jobbes godt med energieffektivisering i alle ledd. Blant annet er forurensende traktorklippere skiftet ut med solcelledrevne robotklippere og nye lys på landingsstripene er skiftet ut med autonome systemer drevet på sol.

Parkeringsanlegget som er bygd opp igjen har en sirkuleringsgrad på over 99 %, ikke så vanskelig med et sånt enkelt bygg – men viktigere er gjenbruksgraden av parkeringshuset som ble revet; der de har tatt vare på over 20.000 tonn betong knust opp i flere fraksjoner til bruk i fremtidige utbyggingsprosjekter. Det samme er gjort med all asfalten.

Ombruk: Tillit og tidlig kontakt er viktig

Tema for Grønn frokost 6.september, sirkulær økonomi i entreprisekontrakter, er mer aktuelt enn noen gang. Byggenæringen står for en fjerdedel av både råvareforbruket og avfallet i Norge. Rehabilitering og nybygging krever store mengder byggematerialer og råstoff. For å nå klimamålene må vi bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse og infrastruktur.

Hovedkonklusjonen etter frokosten er; krav kommer og blir lovpålagt, forbered deg nå! Det er et stort handlingsrom i lovverket, bruk det! Tillit er nøkkelen til gode anskaffelser mellom oppdragsgiver og leverandør, ha derfor en aktiv dialog før anbudsinnbydelsen utformes.

Hovedinnledere i temaet kontraktshåndtering og risikofordeling i sirkulære byggeprosjekter, var Julie Maria Eik, Karen Anne Rekkedal og Mads Fuglesang, fra Advokatfirmaet Selmer AS.

Julie Maria Eik var først ut og snakket om hvordan bør man tenke når man skal velge entreprisemodell og håndtere allokering når vi beveger oss fra lineære byggeprosjektet til og med sirkulære byggeprosjekter?

Det er jo ikke noe nytt at det stilles krav til miljø og bærekraft til byggebransjen – det som er nytt nå er at man går fra en virkelighet der dette har vært frivillig og noe man gjør for å få et stempel eller en sertifisering, til at det nå blir lovpålagte krav som alle må forholde seg til.

Det vil si at alle byggeprosjekter må forholde seg til ombruk, også der miljø ikke er et uttalt satsingsområde. 

Hun viste til en rekke endringene som er gjort i tek 17 der det blant annet er tatt inn en ny bestemmelse som sier at man skal velge produkter som er egnet for materialgjenvinning og at byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Det er også krav til at man skal gjennomføre en ombrukskartlegging av alle bygningsfunksjoner som fjernes og hvilke materialer som er egnet for ombruk for så å si alle mulige ombyggingsprosjekter som er større enn 100 kvadratmeter. Og at man skal bruke av materialer som er egnet for ombruk. Utfordringene er spesielt knyttet til dette siste punktet, blant annet fordi det mangler et velutviklet marked for brukte byggevarer. Selv om det er mange aktører som prøver å lage gode plattformer, så er det ikke helt på plass. Dermed er det ikke konkurransedyktig for entreprenørene ennå uten at byggherrene stiller tydelige krav om det. 

Karen Anne Rekkedal snakket om det offentlige og hvilket handlingsrom som finnes, ja kanskje til og med hvilken plikt det offentlige har til å tenke ombruk i anskaffelsesprosesser i offentlige innkjøp innenfor bygg. Miljø har et mye større fokus i de offentlige innkjøpsregelverket som et veldig godt verktøy for at man skal sikre der bærekraftperspektivet – men framover er ikke det snakk om miljøet kan vektlegges, men et spørsmål om hvordan og hvor mye. Fra 1.1.2024 blir hovedregelen at i enhver anskaffelse skal miljø vektes minimum 30 %. En skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at en bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet). 

I tillegg til loven har regjeringen oppnevnt et lovutvalg som skal foreslå endringer i anskaffelsesregelverket der et av hovedområdene i mandatet er hvordan offentlige innkjøp skal fremskynde overgangen til en grønn sirkulær økonomi, så det blir spennende å se hva utvalget kommer med i sin rapport i november.

Direktoratet for økonomiforvaltning, DFØ, gir praktisk veiledning til anskaffelser og har bygge- og eiendomsbransjen en del av de prioriterte miljøsatsingsområdene sine. Det viktigste for å redusere klima- og miljøbelastningen fra bygg, anlegg og eiendom er å sikre lang levetid og velge materialer med lav klimabelastning. De direkte klimagassutslippene kan kuttes med å stille krav til utslippsfri bygg- og anleggsplass, mens valg av lavutslippsmaterialer gir størst reduksjon av klimafotavtrykk. Godt vedlikehold/rehabilitering, design for lang levetid og ombruk er de viktigste tiltakene for å redusere uttaket av nye naturressurser. Kunnskap om naturverdier og gjenbruk av allerede nedbygde arealer er viktig for bevaring av naturmangfold. Bruk av lokale masser og ombruk av stedlige masser er et viktig bidrag til redusert transportarbeid. Velfungerende tekniske anlegg er en forutsetning for god energistyring.

Et eksempel på tildelingskriterium for ombruk: «Leverandøren skal i tilbudet lage en plan med strategier og tiltak for å ombruke materialer fra andre bygg som er eller skal bli revet/rehabilitert. Type materialer og mengder som skal ombrukes skal oppgis. I evalueringen blir miljøgevinst og mengde ombruk vurdert. Planen skal beskrive hvordan dokumentasjonskravene i DOK og TEK skal oppfylles. Oppfyllelse av kriteriet evalueres i henhold til vedlagt tabell.»

Tillit er viktig – bruk aktiv markedsdialog

I anskaffelsen er dialogen mellom leverandører og oppdragsgiver strengt regulert gjennom blant annet skriftlige spørsmål og svar. Før anskaffelsen kunngjøres er det derimot stort rom for å ha dialog med leverandørene. Det må overholde likebehandlingsprinsippet og sørge for at dialogen ikke er konkurransevridende. Dette gjennomføres både for å få klarhet i modenhet i markedet, men også for egen læring. 

Mads Fuglesang snakket om valg av entreprisemodell og hvor mye har det å si for et vellykket ombruksprosjekt. Særlig understreket han viktigheten av tidlig involvering av entreprenøren.

Til slutt i denne delen ble følgende sjekkliste delt:

• Avklar hvem som skal ha eiendomsrett til ombruksmaterialene, slik at standardens løsning ikke kommer som en etterfølgende overraskelse på partene. 
• Definer kravene til ombruk så tydelig som mulig, slik at man unngår tvist om hva som inngår I avtalt leveranse. 
• Avklar hvor fritt entreprenøren står til å anvende brukte materialer dersom dette ikke er et krav.  
• Sørg for at kontraktens fremdriftsplan og reguleringer av ansvar for forsinkelser hensyntar fremdriftsrisikoen som oppstår når man skal benytte brukte varer fremfor hyllevarer. 
• Tilrettelegg for at beslutninger om ombruk av materialer kan treffes underveis i prosjektet. Vi anbefaler at det vurderes incentivordninger. 
• Sørg for tydelige reguleringer av hvilke materialer som skal leveres av hvilken part. Entreprenøren må huske sin undersøkelsesplikt! 
• Standardens garanti – og reklamasjonsansvar. Kan man tenke alternative løsninger f.eks. «som den er»- forbehold så bør man gjøre det for å unngå unødvendig høye risikopåslag.  

Ombruk i nytt rådhus

Etter advokatene snakket Zakarias Chibssa, prosjektleder i Stavanger kommune, om total rehabilitering av Stavanger rådhus som opprinnelig var bygd som bibliotek på 60-tallet og senere omgjort til rådhus. Han snakket om alle de spennende og omfattende målene for prosjektet som omfatte klassifiseringsmål som Passivhus, BREEAM Excellent og Smartbygg på nivå 3, samt ønske om mest mulig solenergiproduksjon på taket og innlemmet i fasaden, og mest mulig bruk av tre. Han konsentrerte seg så om å fortelle om hvordan ombruk gir seg utslag i prosjektet. Blant annet er 35.000 teglstein tatt ned, renset og mellomlagres nå for å bli satt opp igjen, blant annet i den nye bystyresalen. Meget kostbart, men med stor miljøeffekt. Et annet ombruksprosjekt er at all teak er tatt ned og skal ombrukes i nye elementer etter forslag fra prosjektets møbelsnekker.

Til slutt ble der en liten runde med oppsummering blant foredragsholderne og Tone Espedal Walskaar fra Faber bygg som også er leder av Grønn bys faggruppe for sirkulær økonomi. Hun understreket at det er omfattende utfordringer knyttet til ombruk i alt fra kontrakter og kontraktsstrategi til reklamasjonsansvar. Det siste er veldig mange entreprenører usikre på.

Ellers ble det i panelrunden også understreket at markedsdialog er nøkkelen framover og bruk evalueringsmuligheten til å bidra til nyskapning.

Grønn frokost: Bærekraftige investeringer – ingen kommer utenom

Hva er en grønn investering? Hvordan innfri eksiterende regler for bærekraft? Og ikke minst, hvordan innfri ny lovgivning fra EU som vil få stor betydning for eiendomsbransjen. 

Torsdag 22. juni arrangerte Grønn by frokostmøtet om ESG ( Environmental, Social and Governance) som investeringsstrategi i samarbeid med advokatfirmaet Selmer AS og Sparebank 1 SR-bank. Utgangspunktet er at det blir stadig mer aktuelt og lønnsomt å arbeide aktivt med bærekraft. Bedrifter som bidrar til en bærekraftig utvikling og som innlemmer ESG i forretningsstrategien, kan øke sin konkurransekraft. ESG som investeringsstrategi er en global megatrend.

Bedriftene Gabler AS, Advokatfirmaet Selmer AS, Sparebank 1 SR-Bank og Base Property delte nyttig kunnskap, fremtidsbilder og redegjorde for hvilken omstilling som kreves av eiendomsbransjen for å skape en grønn by.

Grønn investeringsstrategi

– Hva er en grønn investering? Hva er intensjonen? Investere i grønne selskaper fordi det foreligger gode muligheter til å tjene penger, eller investere med en større visjon om å gjøre verden til et bedre sted? Slik innledet Ibrahim Pelja fra Gabler AS sitt innlegg. 

Tradisjonell investering er å tenke høyest mulig avkastning. I en grønn investering gir mer enn avkastning i form av penger, mens også et bidrag til en bedre verden. – Eiendom er en fin investering. Ulike alternativer innen eiendomsinvesteringer: bygge grønnere, eller rehabiliterer til grønt. Skape en miljøvennlig portefølje. 

En global megatrend; også i eiendomsbransjen

Eirik Riddervold fra advokatfirmaet Selmer AS redegjorde for bygningsenergidirektivet fra EU og hvordan det setter rammene fremtidens eiendomsinvesteringer. – Vi har ikke valg, fremholdt han. 

– Og tidskravet fremskyndes. Energikravene som først ble satt til 2030, er nå satt til 2028.

Han stilte spørsmålet om hvordan komme seg til en grønn by? Og svarte selv at det krever økt kunnskap, vi må sette oss inn i de reglene som gjelder og følge med i de nye som innføres. Leietaker vil kreve det. Bankene vil kreve det. Hva som er grønt og ikke er grønt er også i forandring. Energimerking vil endres. Så følg med!

Hjelpe til med omstilling hos kundene er viktig 

Lars Varhaug og Arne Jørgensen kunne fortelle at Sparebank 1 SR Bank har en rekke tiltak for å bidra til grønne investeringer for sine kunder. Strategien går ut på å ta del i omstillingsprosessen for kundene og være både rådgiver og hjelper. På den måten får banken flere grønne kunder. – Vi shopper ikke grønne kunder, men vi skal hjelpe til med å omstille dem. På den måten jobber vi strategisk og målrettet for en bærekraftig investering hos kundene, sa de to.

Bærekraft gir konkurransekraft

Andreas Poulsson, daglig leder i Base Property, fortalte hvilken rolle ESG spiller i Base Propertys investeringsstrategi. – Vi kjøper ikke grønne bygg, vi kjøper eksisterende bygg og rehabiliterer dem til å bli grønne. Vår konkurransekraft ligger i bærekraftambisjonene. Vi ser på bærekraftige investeringer og arbeidet med ESG som en gulrot, ikke en pisk eller et krav, sa Andreas og fortalte at kvalifiseringen Breeam er basis. Med en tøff konkurranse blant eiendomsselskapene i regionen er det gjennom bærekraft de skaper sin konkurransekraft. Gjennom arbeid med ESG og bærekraftsinvesteringer kommer konkurransekraften. 

Faktaboks:

ESG er en engelsk forkortelse, og står for Environmental, Social and Governance. På norsk oversettes det til miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold. Ofte blir ESG kalt bærekraftighet som handler om hvordan et selskaps produkter og tjenester bidrar til bærekraftig utvikling. 

Presentasjoner

Lpe esg gb

Bærekraftige byggelån

ESG som investeringsstrategi