Grønne flyplassprosjekter

Tomatproduksjon i terminalen, prisbelønt honning produsert mellom rullebanene, Rogalands største bakkemonterte solcelleanlegg og elfly i passasjertrafikk mellom Stavanger og Bergen allerede i 2026. Stavanger lufthavn er en regional drivkraft i det grønne skiftet. Denne uken fikk råd og styre i Grønn by ta alle prosjektene i nærmere øyensyn.

Det hele startet i 2016 med at flyplassen satte en ambisjon om å bli selvforsynt med strøm innen 2025. Spørsmålet ble da; hva skal til for at vi skal klare det samtidig som behovet for strøm bare vokser og vokser.

Elnett21

For samtidig som flyplassen lette etter svar på vår tids store utfordring, satt både Stavanger-regionen havn og Forus Næringspark og spurte seg det samme. De tre aktørene fant hverandre og etablerte Elnett21 sammen med Lyse. Prosjektet har som mål å finne løsninger for utslippsfri, elektrisk transport og bidra til at det blir nok strøm til å møte fremtidens behov i stavangerregionen. Solcelleanlegget er 10 mål og et resultat av Elnett21.

Ingvald Erga, fagansvarlig ytre miljø, Stavanger lufthavn fortalte levende om alle prosjektene. – Vi har et strømforbruk i dag som bare går oppover og oppover, særlig på grunn av elektrifisering. Målet er å være selvforsynt, sier han. Solcellene på lufthavnen har produsert mer energi enn forventet. Nå utvides solcelleparken til å bli tre ganger så stor. – Det blir to områder rett ved her som vi kan bygge solkraftanlegg på. Etter hvert kan vi kanskje kople på et par hundre mål til med solkraft, sier han.

– Hvordan ligger dere an i forhold til målet om selvforsynt i 2025? – Når vi satte oss målet, fremstod det som ganske urealistisk, for vi bruker veldig mye strøm. Men bare det å sette seg et sånt hårete mål gjør at der skjer noe og det har bidratt til aktiviteter vi aldri hadde satt i gang uten. Og kanskje aller viktigst, det bidrar til at alle får økt kunnskap og dermed kjenner på sitt eget ansvar; alle må gjøre litt.

Tomater og honning?

– Men å dyrke tomater på flyplassen? – Du skal vite at du kommer til Rogaland når du lander her. 94 % av tomatene i Norge dyrkes her, det skal vi være krye av. Samtidig er vår tomatproduksjon i terminalen en del av et forskningsprosjekt som ser på hvordan produsere mat inne i bygningsmasse. Det kommer verden sannsynligvis til å trenge. Våre tre tonn med tomater pollineres naturlig av humler og brukes av våre restauranter når de er modne. Mer kostreist får du det ikke! 

– Honningproduksjonen da? – Grunnen til at vi begynte med honning var for å se om der gikk forurensing fra bakken og opp i blomstene, gjennom biene og inn i honningen. Nå kan vi stolt si at honningen er så rein, og så god at den vant sølv i honning-NM i 2020.

Og som om ikke det er nok, høye mål øker kreativiteten i hele organisasjonen og det jobbes godt med energieffektivisering i alle ledd. Blant annet er forurensende traktorklippere skiftet ut med solcelledrevne robotklippere og nye lys på landingsstripene er skiftet ut med autonome systemer drevet på sol.

Parkeringsanlegget som er bygd opp igjen har en sirkuleringsgrad på over 99 %, ikke så vanskelig med et sånt enkelt bygg – men viktigere er gjenbruksgraden av parkeringshuset som ble revet; der de har tatt vare på over 20.000 tonn betong knust opp i flere fraksjoner til bruk i fremtidige utbyggingsprosjekter. Det samme er gjort med all asfalten.

Ombruk: Tillit og tidlig kontakt er viktig

Tema for Grønn frokost 6.september, sirkulær økonomi i entreprisekontrakter, er mer aktuelt enn noen gang. Byggenæringen står for en fjerdedel av både råvareforbruket og avfallet i Norge. Rehabilitering og nybygging krever store mengder byggematerialer og råstoff. For å nå klimamålene må vi bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse og infrastruktur.

Hovedkonklusjonen etter frokosten er; krav kommer og blir lovpålagt, forbered deg nå! Det er et stort handlingsrom i lovverket, bruk det! Tillit er nøkkelen til gode anskaffelser mellom oppdragsgiver og leverandør, ha derfor en aktiv dialog før anbudsinnbydelsen utformes.

Hovedinnledere i temaet kontraktshåndtering og risikofordeling i sirkulære byggeprosjekter, var Julie Maria Eik, Karen Anne Rekkedal og Mads Fuglesang, fra Advokatfirmaet Selmer AS.

Julie Maria Eik var først ut og snakket om hvordan bør man tenke når man skal velge entreprisemodell og håndtere allokering når vi beveger oss fra lineære byggeprosjektet til og med sirkulære byggeprosjekter?

Det er jo ikke noe nytt at det stilles krav til miljø og bærekraft til byggebransjen – det som er nytt nå er at man går fra en virkelighet der dette har vært frivillig og noe man gjør for å få et stempel eller en sertifisering, til at det nå blir lovpålagte krav som alle må forholde seg til.

Det vil si at alle byggeprosjekter må forholde seg til ombruk, også der miljø ikke er et uttalt satsingsområde. 

Hun viste til en rekke endringene som er gjort i tek 17 der det blant annet er tatt inn en ny bestemmelse som sier at man skal velge produkter som er egnet for materialgjenvinning og at byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Det er også krav til at man skal gjennomføre en ombrukskartlegging av alle bygningsfunksjoner som fjernes og hvilke materialer som er egnet for ombruk for så å si alle mulige ombyggingsprosjekter som er større enn 100 kvadratmeter. Og at man skal bruke av materialer som er egnet for ombruk. Utfordringene er spesielt knyttet til dette siste punktet, blant annet fordi det mangler et velutviklet marked for brukte byggevarer. Selv om det er mange aktører som prøver å lage gode plattformer, så er det ikke helt på plass. Dermed er det ikke konkurransedyktig for entreprenørene ennå uten at byggherrene stiller tydelige krav om det. 

Karen Anne Rekkedal snakket om det offentlige og hvilket handlingsrom som finnes, ja kanskje til og med hvilken plikt det offentlige har til å tenke ombruk i anskaffelsesprosesser i offentlige innkjøp innenfor bygg. Miljø har et mye større fokus i de offentlige innkjøpsregelverket som et veldig godt verktøy for at man skal sikre der bærekraftperspektivet – men framover er ikke det snakk om miljøet kan vektlegges, men et spørsmål om hvordan og hvor mye. Fra 1.1.2024 blir hovedregelen at i enhver anskaffelse skal miljø vektes minimum 30 %. En skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at en bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet). 

I tillegg til loven har regjeringen oppnevnt et lovutvalg som skal foreslå endringer i anskaffelsesregelverket der et av hovedområdene i mandatet er hvordan offentlige innkjøp skal fremskynde overgangen til en grønn sirkulær økonomi, så det blir spennende å se hva utvalget kommer med i sin rapport i november.

Direktoratet for økonomiforvaltning, DFØ, gir praktisk veiledning til anskaffelser og har bygge- og eiendomsbransjen en del av de prioriterte miljøsatsingsområdene sine. Det viktigste for å redusere klima- og miljøbelastningen fra bygg, anlegg og eiendom er å sikre lang levetid og velge materialer med lav klimabelastning. De direkte klimagassutslippene kan kuttes med å stille krav til utslippsfri bygg- og anleggsplass, mens valg av lavutslippsmaterialer gir størst reduksjon av klimafotavtrykk. Godt vedlikehold/rehabilitering, design for lang levetid og ombruk er de viktigste tiltakene for å redusere uttaket av nye naturressurser. Kunnskap om naturverdier og gjenbruk av allerede nedbygde arealer er viktig for bevaring av naturmangfold. Bruk av lokale masser og ombruk av stedlige masser er et viktig bidrag til redusert transportarbeid. Velfungerende tekniske anlegg er en forutsetning for god energistyring.

Et eksempel på tildelingskriterium for ombruk: «Leverandøren skal i tilbudet lage en plan med strategier og tiltak for å ombruke materialer fra andre bygg som er eller skal bli revet/rehabilitert. Type materialer og mengder som skal ombrukes skal oppgis. I evalueringen blir miljøgevinst og mengde ombruk vurdert. Planen skal beskrive hvordan dokumentasjonskravene i DOK og TEK skal oppfylles. Oppfyllelse av kriteriet evalueres i henhold til vedlagt tabell.»

Tillit er viktig – bruk aktiv markedsdialog

I anskaffelsen er dialogen mellom leverandører og oppdragsgiver strengt regulert gjennom blant annet skriftlige spørsmål og svar. Før anskaffelsen kunngjøres er det derimot stort rom for å ha dialog med leverandørene. Det må overholde likebehandlingsprinsippet og sørge for at dialogen ikke er konkurransevridende. Dette gjennomføres både for å få klarhet i modenhet i markedet, men også for egen læring. 

Mads Fuglesang snakket om valg av entreprisemodell og hvor mye har det å si for et vellykket ombruksprosjekt. Særlig understreket han viktigheten av tidlig involvering av entreprenøren.

Til slutt i denne delen ble følgende sjekkliste delt:

• Avklar hvem som skal ha eiendomsrett til ombruksmaterialene, slik at standardens løsning ikke kommer som en etterfølgende overraskelse på partene. 
• Definer kravene til ombruk så tydelig som mulig, slik at man unngår tvist om hva som inngår I avtalt leveranse. 
• Avklar hvor fritt entreprenøren står til å anvende brukte materialer dersom dette ikke er et krav.  
• Sørg for at kontraktens fremdriftsplan og reguleringer av ansvar for forsinkelser hensyntar fremdriftsrisikoen som oppstår når man skal benytte brukte varer fremfor hyllevarer. 
• Tilrettelegg for at beslutninger om ombruk av materialer kan treffes underveis i prosjektet. Vi anbefaler at det vurderes incentivordninger. 
• Sørg for tydelige reguleringer av hvilke materialer som skal leveres av hvilken part. Entreprenøren må huske sin undersøkelsesplikt! 
• Standardens garanti – og reklamasjonsansvar. Kan man tenke alternative løsninger f.eks. «som den er»- forbehold så bør man gjøre det for å unngå unødvendig høye risikopåslag.  

Ombruk i nytt rådhus

Etter advokatene snakket Zakarias Chibssa, prosjektleder i Stavanger kommune, om total rehabilitering av Stavanger rådhus som opprinnelig var bygd som bibliotek på 60-tallet og senere omgjort til rådhus. Han snakket om alle de spennende og omfattende målene for prosjektet som omfatte klassifiseringsmål som Passivhus, BREEAM Excellent og Smartbygg på nivå 3, samt ønske om mest mulig solenergiproduksjon på taket og innlemmet i fasaden, og mest mulig bruk av tre. Han konsentrerte seg så om å fortelle om hvordan ombruk gir seg utslag i prosjektet. Blant annet er 35.000 teglstein tatt ned, renset og mellomlagres nå for å bli satt opp igjen, blant annet i den nye bystyresalen. Meget kostbart, men med stor miljøeffekt. Et annet ombruksprosjekt er at all teak er tatt ned og skal ombrukes i nye elementer etter forslag fra prosjektets møbelsnekker.

Til slutt ble der en liten runde med oppsummering blant foredragsholderne og Tone Espedal Walskaar fra Faber bygg som også er leder av Grønn bys faggruppe for sirkulær økonomi. Hun understreket at det er omfattende utfordringer knyttet til ombruk i alt fra kontrakter og kontraktsstrategi til reklamasjonsansvar. Det siste er veldig mange entreprenører usikre på.

Ellers ble det i panelrunden også understreket at markedsdialog er nøkkelen framover og bruk evalueringsmuligheten til å bidra til nyskapning.

Grønn frokost: Bærekraftige investeringer – ingen kommer utenom

Hva er en grønn investering? Hvordan innfri eksiterende regler for bærekraft? Og ikke minst, hvordan innfri ny lovgivning fra EU som vil få stor betydning for eiendomsbransjen. 

Torsdag 22. juni arrangerte Grønn by frokostmøtet om ESG ( Environmental, Social and Governance) som investeringsstrategi i samarbeid med advokatfirmaet Selmer AS og Sparebank 1 SR-bank. Utgangspunktet er at det blir stadig mer aktuelt og lønnsomt å arbeide aktivt med bærekraft. Bedrifter som bidrar til en bærekraftig utvikling og som innlemmer ESG i forretningsstrategien, kan øke sin konkurransekraft. ESG som investeringsstrategi er en global megatrend.

Bedriftene Gabler AS, Advokatfirmaet Selmer AS, Sparebank 1 SR-Bank og Base Property delte nyttig kunnskap, fremtidsbilder og redegjorde for hvilken omstilling som kreves av eiendomsbransjen for å skape en grønn by.

Grønn investeringsstrategi

– Hva er en grønn investering? Hva er intensjonen? Investere i grønne selskaper fordi det foreligger gode muligheter til å tjene penger, eller investere med en større visjon om å gjøre verden til et bedre sted? Slik innledet Ibrahim Pelja fra Gabler AS sitt innlegg. 

Tradisjonell investering er å tenke høyest mulig avkastning. I en grønn investering gir mer enn avkastning i form av penger, mens også et bidrag til en bedre verden. – Eiendom er en fin investering. Ulike alternativer innen eiendomsinvesteringer: bygge grønnere, eller rehabiliterer til grønt. Skape en miljøvennlig portefølje. 

En global megatrend; også i eiendomsbransjen

Eirik Riddervold fra advokatfirmaet Selmer AS redegjorde for bygningsenergidirektivet fra EU og hvordan det setter rammene fremtidens eiendomsinvesteringer. – Vi har ikke valg, fremholdt han. 

– Og tidskravet fremskyndes. Energikravene som først ble satt til 2030, er nå satt til 2028.

Han stilte spørsmålet om hvordan komme seg til en grønn by? Og svarte selv at det krever økt kunnskap, vi må sette oss inn i de reglene som gjelder og følge med i de nye som innføres. Leietaker vil kreve det. Bankene vil kreve det. Hva som er grønt og ikke er grønt er også i forandring. Energimerking vil endres. Så følg med!

Hjelpe til med omstilling hos kundene er viktig 

Lars Varhaug og Arne Jørgensen kunne fortelle at Sparebank 1 SR Bank har en rekke tiltak for å bidra til grønne investeringer for sine kunder. Strategien går ut på å ta del i omstillingsprosessen for kundene og være både rådgiver og hjelper. På den måten får banken flere grønne kunder. – Vi shopper ikke grønne kunder, men vi skal hjelpe til med å omstille dem. På den måten jobber vi strategisk og målrettet for en bærekraftig investering hos kundene, sa de to.

Bærekraft gir konkurransekraft

Andreas Poulsson, daglig leder i Base Property, fortalte hvilken rolle ESG spiller i Base Propertys investeringsstrategi. – Vi kjøper ikke grønne bygg, vi kjøper eksisterende bygg og rehabiliterer dem til å bli grønne. Vår konkurransekraft ligger i bærekraftambisjonene. Vi ser på bærekraftige investeringer og arbeidet med ESG som en gulrot, ikke en pisk eller et krav, sa Andreas og fortalte at kvalifiseringen Breeam er basis. Med en tøff konkurranse blant eiendomsselskapene i regionen er det gjennom bærekraft de skaper sin konkurransekraft. Gjennom arbeid med ESG og bærekraftsinvesteringer kommer konkurransekraften. 

Faktaboks:

ESG er en engelsk forkortelse, og står for Environmental, Social and Governance. På norsk oversettes det til miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold. Ofte blir ESG kalt bærekraftighet som handler om hvordan et selskaps produkter og tjenester bidrar til bærekraftig utvikling. 

Presentasjoner

Lpe esg gb

Bærekraftige byggelån

ESG som investeringsstrategi

Klimaendringene kommer – forberedelsene er i gang

Hvilke endringer må til for å klimaomstille Rogaland og hva må til for at vi etter omstillingen skal leve videre som et lavutslippssamfunn? Dette, og mye mer skal adresseres i regionalplanen for klimaomstilling som skal fremmes for politisk behandling våren 2025. Nå inviteres alle bidragsytere til workshoper for å informere om egne planer og komme med innspill.

Prosessen for å utarbeide denne inngripende planen ble 13. juni presenter for Grønt råd og styret i Grønn by av Herdis Sigurgrimsdottir, fagleder for natur og klima i Rogaland fylkeskommune. Klimaomstilling er stort tema som griper inn i alle deler av samfunnet og som krever endring i måten vi jobber, lever, handler og tenker.

– Vi blir nødt til å tilpasse samfunnet et mer ekstremt klima. Vi må redusere klimagassutslipp i alle samfunnssektorer, ivareta naturmiljø og naturmangfold, sikre matsikkerhet og bedre utnyttelse av naturressursene, da gjelder både jordvern og sirkulærøkonomi, fremholdt Sigurgrimsdottir og understreket at fylkeskommunen som en regional samfunnsutvikler har et særlig ansvar for å få folk til å trekke sammen, mobilisere og samordne aktører.

Arbeidet nå handler om å skaffe et solid kunnskapsgrunnlag. Det omfatter blant annet en dypere analyse av klimarisiko; alt fra fysiske endringer som tørke og flom til motstand og protest i befolkningen. EUs regelverk krever dessuten mye mer kunnskap. Våre karbonrike arealer vil også bli utredet særlig med tanke på å unngå nedbygging av myr skog og andre karbonrike områder.

Klimaomstilling vil gripe inn i måten fylkeskommunen bidrar med støtte til næringsutvikling; hvordan kan støtteordningene våre støtte opp om grønn omstilling og grønn innovasjon mot lavutslippssamfunnet? De som søker slik støtte, vil allerede i søkerunden i august merke skjerpede klimakrav.

Presentasjoner

Klimaomstilling i Rogaland

Mission Cities

Multiconsult ny partner i Grønn by

– I Grønn by får vi mer innflytelse og mulighet til å påvirke, derfor valgte Multiconsult ved Multiconsult Norge AS og Link Arkitektur As å bli partner, sier Helene Russell Vastveit, leder for bærekraft i Multiconsult Norge region Sør. – Grønn by gir innspill til kommuneplaner, områdeplaner, klimaplaner; alle de store viktige sakene for vår region. Det å kunne samles og ha en sterkere stemme sammen som fører Rogaland i en mer bærekraftig retning er veldig viktig, understreker hun.

Helene sitter på Forus og som leder for bærekraft i Multiconsult Norge region Sør dekker hun Stavanger, Egersund, Kristiansand og Grimstad, samtidig som hun er rådgivende ingeniør miljø. Multiconsult ASA har hele 3350 ansatte totalt, 125 på Multiconsults kontor og 37 på LINKs kontor i Stavanger. Bærekraft har i flere år gjennomsyret hele organisasjonen og er grunnfestet i strategi og handlingsplaner sentralt og gjennom datterselskapenes og regionskontorenes egne handlingsplaner.

– Det å bli del av et større fellesskap der alle har bærekraft på dagsorden, er kjempespennende. Grønn by løfter også viktige enkeltsaker som for eksempel ombrukssentralen for byggevarer, noe som virkelig trengs. Dette viser at organisasjonen bidrar til utvikling og det vil vi være en del av, fremholder Helene.

– For å bli partner i Grønn by må bedriften forplikte seg til å jobbe aktivt med minst to bærekraftmål i tillegg til nr. 17 om samarbeid. Hvilke er deres?

– Vi jobber aktivt med de fleste bærekraftmålene og er svært opptatt av hvordan vi sikrer bærekraft inn i alle oppdrag. Derfor må bærekraft med i alle verktøyene vi har slik at det preger hvordan vi gir råd til kundene, forteller Helene Hennes jobb er å hjelpe sine kolleger å forstå hvordan bærekraft skal integreres og hvordan de kan hjelpe kundene til å konkretisere og operasjonalisere overordnede klima- og bærekraftambisjoner.

– Hvordan konkret gjør dere det?

– En enkel måte er å stille spørsmålet; har dere vurdert hvilke konkrete tiltak jeg skal sette inn i miljøoppfølgingsplanen deres? Et slikt spørsmål setter i gang en rekke dialoger internt der overordnede løfter blir tydeligere, får konsekvenser og ender opp som konkrete tiltak med egne budsjettposter, forklarer Helene.

I Link er det utviklet et eget bærekraftverktøy «Link Kompass». Dette er et fleksibelt screeningverktøy som kan kobles til ulike rammeverk som beste praksis-metode for å arbeide med bærekraft i bygg- og områdeprosjekter, for eksempel FN17, EUs Taksonomikrav, Breeam, Svanemerke m.fl. Kompasset kan også kobles til prosjektets egendefinerte kvaliteter som prosjektet skal levere på.

Fakta om Multiconsult ASA

Multiconsult ASA er et ledende norsk ingeniør- og arkitekturselskap som gjennom mer enn 100 år har bygget et solid omdømme. I Multiconsult-gruppen inngår selskapene Multiconsult Norge, LINK Arkitektur, Multiconsult Polska, Multiconsult UK og Iterio. Med 3350 høyt kompetente medarbeidere kan Multiconsult gruppen påta seg de mest komplekse prosjektene markedet tilbyr. Selskapet gir multifaglig rådgiving, design, prosjektering, arkitektur, prosjektoppfølging, ledelse, verifikasjon og kontroll – både nasjonalt og internasjonalt.

Målet er å gjøre det enklere å utvikle og gjennomføre verdiskapende og bærekraftige prosjekter for selskapets mange kunder.

Webinarserie Fit for 55 – Energi, bygg og maritim næring

Høsten og vinteren 2022 arrangerte Grønn by, sammen med Stavangerregionens Europakontor, Rogaland Fylkeskommune og Klimapartnere Rogaland, en webinarserie om ny EU-lovgivning og hva slags konsekvenser dette gir for Rogalandsbedrifter. 

I løpet fire fredager har kunnskapsrike foredragsholdere gitt en introduksjon til nytt EU-regelverk som vil påvirke viktige bransjer i Rogaland.

Fikk du ikke med deg alle webinarene? Her kan du se opptakene:

Webinar 1:Taksonomisystemet

Det første webinaret ga en innføring i EUs taksonomisystem. Over 100 deltakere fikk en innføring i regelverket, og hvordan man kan ta det i bruk til ens fordel.

Se opptaket: bærekraftig finans, taksonomisystemet 

Webinar 2: Energi

I det andre webinaret ble det gått nærmere inn på EUs energipolitikk i den grønne omstillingen. Hvilke innvirkninger vil endringene i fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet ha for energisektoren?

Se opptaket: energi

Webinar 3: Bygg

I webinar tre ble det sett på EUs politikk for bygg, EUs byggevareforordning og energi- og miljøkravene i TEK. Futurebuilt og Innoasis ble også presentert.

Se opptaket: bygg

Webinar 4: Maritim næring

Siste webinar tok for seg maritim sektor. Det ble gitt en introduksjon til EUs politikk for sektoren, forslaget om å inkludere sjøtransport i kvotehandelssystemet, Alternative Fuels Infrastructure Regulation og forslaget om å revidere Energy Taxation Directive (ETD). Det ble også presentert muligheter og utfordringer for norske havner med fokus på Karmsund Havn, og om Solvang ASAs ambisiøse grønne omstilling.

Se opptaket: maritim