Hvordan få solceller til å passe inn,
selv i Gamle Stavanger?

VELKOMMEN TIL GRØNN FROKOST

Torsdag 12. sept. kl. 7.30-10.45 på UiS, V 101, Arne Rettedals Hus

Det startet med en reportasje i Stavanger Aftenblad 11. mai om en innbygger i Stavanger som fikk avslag fra kommunen på søknaden om å sette opp solcellepanel. Kommunens begrunnelse var at et slikt anlegg ikke passer inn i trehusbyen Stavanger.

Hvordan få flere anlegg for solenergi i tettbygde strøk og byer uten at det går på bekostning av estetiske kvaliteter og bokvalitet?
Bruk av solenergi øker. Solenergi kan være en del av løsningen på verdens energibehov. Men kan solcelleanlegg brukes overalt, også i eksisterende bygg? Hvordan balansere estetikk/bygningsvern med økt bruk av fornybar energi? Må vi ha et regelverk for å bruken?

Studenter og skoleelever gratis, kontakt elin@gronnby.no

Solceller som takpanner. Foto: Harald N. Røstvik

Påmelding og program:https://bit.ly/2yPuxbQ

Grønn studietur:

Grønn by har i flere år arrangert en studietur i Norge, gjerne til en av de største byene i Norge. I år ble turen en liten oppdagelsesreise i egen region. De 15 deltakerne ble presentert for spennende utbyggingsområder og prosjekter i Stavanger og Sandnes, der framtidsprosjektet Havneparken (bildet) stod på programmet. Vi ble også kjent med forskningsaktøren NIBIO på Særheim i Klepp som blant annet jobber med grøntmiljø og grøntanlegg.

 

STAVANGER – UTEPROSJEKT MED ULIK SUKSESS
Anne Skare fra Stavanger kommune viste fram ulike byggeprosjekter med store forskjeller på utearealene. Noen var planlagt slik at folk ville oppholde seg der. Andre uteområder lå golde og tomme hele døgnet. Hun viste også betydningen ved bruk av grønt og hvordan ulike inngangspartier fungerte godt og dårlig. Turen tok for seg tre prosjekt på Tastarustå og fire prosjekt ved tidligere Stavanger stadion.

Deretter gikk turen til Forus Ladested som hvis det blir realisert slik det er planlagt, blir et topp moderne ladested for busser, drosjer og biler. Se artikkel annet sted på denne nettsiden.

Innbydende uteområde. Her yrer det av liv etter arbeidstid.

 HAVNEPARKEN – pilotprosjekt «Fremtidens byer»

Havneparken i Sandnes regnes blant landet mest spennende byutviklingsprosjekter. Her kommer forretninger, spisesteder, kontorer, boliger og hotell fordelt på hele 153.000 kvm.

Forvandlingen av den gamle industrihavnen er godt i gang. Våren 2016 flyttet Sandnes sparebank inn i det første bygget som stod ferdig. På nabotomta bygges Sandnes rådhus.

SENTRUM NORD
Havneparken Sandnes ligger i den nordre delen av sentrum. Denne delen av byen har tradisjonelt sett vært nyttet til havnevirksomhet, industri, handelsvirksomhet for trelast- og byggevare, lager og annen handelsvirksomhet.

Langs hele området skal det opparbeides en flott havnepromenade til glede for hele byens befolkning. Ole Tonning fra planavdeling i Sandnes kommune fortalte om dette og om Ruten som skal bli en grønn oase i byens sentrum.

Rådhuset og Sandnes Sparebank to signalbygg i havneparken i Sandnes.

GRØNTFORSKNING PÅ SÆRHEIM

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) var siste stopp på studieturen. Der forsker  de og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi.

Her fattet studieturens deltakere stor interesse for det instituttleder Arne Sæbø kunne fortelle om NIBIOs forskning på grønne tak. Både på dette området og flere andre, blant annet jordforflytning, var det stor enighet om at dette er kunnskap utbyggerne trenger.

Hvordan skape gode utearealer
og bomiljø?

Hvordan skal vi skape attraktive uterom som folk virkelig vil ta i bruk og som bidrar til liv og aktivitet i en fortettet by? For å finne ut av dette setter Grønn by i gang med to pilotprosjekter. Målet er å skape utearealer folk bruker og som gir attraktive bolig- og bymiljø.

Vi bor i en byregion som har hatt en sterk befolkningsvekst og det forventes at veksten vil fortsette. Arealknapphet og klimagassutslipp stiller krav byutviklingen og for at den skal være bærekraftig må vi bygge og bo tettere enn før. Men hvordan skal en fortettet by bli en mer attraktiv by? Noe av nøkkelen ligger i uteområdene. Ulike aktører med ulikt ståsted oppfatter at dagens normer for krav til lekeplasser og utearealer ikke virker i tråd med intensjonene. De to pilotprosjektene etableres i to utbyggingsområder i Stavanger, Atlanteren på Hundvåg og Byfjordparken i Stavanger nord.  Ved hjelp av disse to prosjektene håper vi å identifisere hindringer for etablering av gode utearealer som blir brukt og vedlikeholdt over tid. Vi ønsker å utvikle et sett med funksjonskrav som benyttes som evalueringskriteria i forbindelse med planlegging og etablering av uterommene. Og vi vil foreslå forbedringer/endringer til eksisterende forvaltningsverktøy; planer, normer, finansieringsmodeller mm. Dette vil bli oppsummert i en rapport med anbefalinger om hvilke kvaliteter og innhold som bør ligge til grunn for framtidens uteområder i Stavanger. Rapporten vil blant annet komme med anbefalinger til myndigheter, planleggere og utbyggere.

 

Gjennom disse prosjektene ønsker vi også å finne ut om samhandlingen mellom det offentlige og utbyggerne fungerer godt nok. Vi vil også se på bærekraftige løsninger for å holde områdene i stand over lang tid. Prosjektet kan være et supplement til det pågående arbeidet med Regionalplanen for Jæren og kommuneplanen for Stavanger, og skal fokusere på de deler av prosessen hvor det ikke er planlagt noen oppfølging fra offentlige instanser.

Samarbeidspartnerne er Øster Hus, Stavanger Utvikling, Byfjordparken, Rambøll, Prosjektil, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune.

Norges beste uterom 2016: Bjerkedalen park; et vellykket fornyelsesprosjekt. Dette flotte uterommet byr på mange kvaliteter både til nabolaget og bydelen og er et attraktivt tilskudd til Oslos grønnstruktur og turveinett.