Pådriv en samfunnsdugnad for bærekraftig byutvikling

Pådriv-initiativ i Stavanger

I slutten av august møtte 35 entusiaster opp til idéverksted i Flintegata 2 i Hillevåg bydel i Stavanger – en gammel bydel med både boliger, handel, kontor- og produksjonsvirksomhet som er i ferd med å transformeres langs jernbanen og bussveien. Innspillene var mange; noen kunne bidra med midler, andre med egen kunnskap og tid – og mange kom med idéer – gode ideer!

Det røde murhuset i Flintegata 2 eies av Felleskjøpet, som sporty har stilt huset til disposisjon for Pådriv-prosjektet mens området venter på transformasjon. I årene framover skal det skje mye i Hillevåg. Det skal fortettes langs jernbane og bussvei. Flere boliger kommer, noe skal rives og det satses på flere arbeidsplasser. Da trengs møteplasser, spesielt hvis det skal skje store endringer og flere folk og virksomheter skal flytte til bydelen.

Grønn by tok initiativet til å se om Felleskjøpet gamle bygg i Flintegata 2 kan bli en slik møteplass, men også noe ut over det.

Pådriv-modellen

Til dette har en brukt Pådriv-modellen som startet opp i Oslo for noen år siden. Målet med modellen er å skape sosiale, miljømessige, økonomiske og arkitektoniske gevinster, gjennom fellesskap og deling. I Oslo står Pådriv bak storsatsingen i nedlagte Vollebekk fabrikker. Der har det blitt nytt liv gjennom Pådriv. Der møtes folk og skaper aktiviteter for seg selv og andre ved å dele av sin kunnskap og sine ferdigheter. Det har også vært mulig for dem som har en forretningside innenfor deling og gjenbruk å starte opp sin egen bedrift der. I kjelleren i fabrikklokalene er det mulig å gå på skateboard kurs, noen har startet produksjon av hus på 30 m2 av brukte materialer, det produseres sopp på kaffegrut og en tar imot bårebuketter hvor blomstene lages om til nye buketter. Alt handler om å dele, reparere og lage nye ting av brukte materialer.

Idedugnad — God oppmøte da Grønn by inviterte til idédugnad.

Produksjonslokaler

Ved siden av at Felleskjøpet vil låne ut den flotte røde murbygningen, har de tilbydd oss å leie produksjonslokaler i bygningene ved siden av. I tillegg har Bate boligbyggelag og Hillevåg bydelsutvalg gitt midler til oppstartprosjektet som idédugnaden var en del av. Flintegata 2 skal kunne brukes av folk i alle aldre, helt fra de helt unge til de over 80 og av folk med ulik bakgrunn.

På idédugnaden spurte Elin Schanche, leder i Grønn by: Hva kan det flotte røde huset brukes til? Hvilke aktiviteter kan vi ha her? Har noen en gründer i magen og som har lyst til å starte bedrift? Har noen lyst til å lære andre noe eller dele sin erfaring med andre?

Mange, gode idéer

Her er et lite knippe av alt som kom opp: pop-up matmarked, produksjonslokaler for småskala matproduksjon, lån av maskiner, lavere husleie hvis du deler kunnskap, hjelp til etablering av egen virksomhet, sykurs, Bates fiksekafé, kurs om bærekraftige boliger, snekkerkurs, donasjonsbasert yoga, hjelp til å gjennomføre prosjekter, reparasjon og vedlikehold av gammel elektronikk, mekkekurs, atelier for unge kunstnere, samarbeid med andre; ideelle organisasjoner, REKO-ringen, pensjonistforeningen, samt å koble seg på andre Hillevågs-aktiviteter som f.eks Vinterlys og bydelsfestivalen m.m.m.

Har du gode ideer til hva Pådriv kan være for Hillevåg og mer spesifikt for Flintegata 2? Kontakt Grønn by eller via vår facebookside Flintegata 2.

Stort idétilfang – dette var gøy!

Kulturminnene driver byutviklingen!

En ”forhåndsvisning” av Ostehusets helt nye bruk av det fredede Norges Bank-bygget var trekkplaster og dannet en perfekt ramme for Grønn aftens om kulturminnenes verdi i byutviklingen. Kvelden bød på mange innfallsvinklinger til tema.

Først var det på sin plass å minne forsamlingen om forskjellen på vern og fredning. Vern er noe kommunen vedtar og gjelder utsiden av bygninger, fredning gjelder alt; også interiøret. Riksantikvaren vedtar fredning. – Det var et av sjokkene vi fikk, forteller eier og driver av Ostehuset, Hanne N. Berentzen. – Hvor mye fredning innebærer. Tenk å skulle bygge et kjøkken i et bygg der du ikke får lov å slå en eneste spiker inn i veggen….

Byantikvar Hanne Windsholdt ledet en samtale mellom Berentzen, arkitektene Jonny Johansen og Åse-Kari Kalvik og Lars Riese fra Rogaland fylkeskommune om hvordan tilpasse Norges Bank til et publikumshus med moderne restaurantdrift. Rekordhøye 85 dispensasjoner måtte til for å rendyrke og skatte 60-tallsstilen til bygget opprinnelige arkitekt, Louis Kloster. – Vi forsøkte å finne byggets opprinnelige sjel, sa arkitektene.

Alle var løsningeorienterte
Og det har de klart, alle som har jobbet med prosjektet. Etter en god prosess der alle var løsningsorienterte, høster resultatet ovasjoner fra alle hold. Et slitent, forlatt bygg med en provisorisk etterbruk har fått tilbake rollen som et designikon, stilrent og fint og en av de fremste representantene for modernismen i Norge.

Hanne Berentzen — Eier og driver av Ostehuset, Hanne N. Berentzen, fortalte om utfordringene i Norges Bank-bygget.

Det var også avdelingsdirektør Leidulf Mydland hos Riksantikvaren enig i. Han karakteriserte bygget som reint og klart, med integritet og estetikk bevart. Men han hadde mye mer på hjertet når det gjaldt Stavanger. – Det er helt utrolig å se vitaliteten i sentrum, kommenterte han og snakket om videre om byutvikling generelt og sentrumsplanen spesielt. Spesielt glad var han for at planen nå har kuttet alle utfyllingsplaner langs kaikanten og at byen bevarer sitt helt særegne preg med de utstikkende kaiene Holmen til Bekhuskaien. At vi må ta vare på byenes egenart ved å reparere, transformere og gi de historiske bygningene by bruk.

– I dag er kulturarven en ressurs og motor i byutviklingen, nå vi snakker om utvikling gjennom vern, fremholdt han.

Utbygger Anders Ohm fortalte om eventyret Pedersgata og det han har fått til der sammen med Arkitekt Tor Olav Austigard. Sistnevnte minnet oss på at den indre trehusbyen i Stavanger var bygget uten biler og mente slik burde det bli i framtiden også.

Arkitekt Per Schjelderup snakket vakkert om atmosfære, om lys og om stemning. Et av hans sitater er: ”Arkitektur er mer enn summen av sine enkelte deler. Merverdien gjør at vi befinner oss bedre i noen rom og på noen steder enn andre, og at vi opplever at våre liv kan finne sted der.”

Kulturminnefond Simen Bjørgen snakket om hvem som kan søke og hva der kan søkes om (se presentasjonen), men før det berømmet han lokale utbyggere som satser på kulturminner og gjør en kjempejobb og nevnte spesielt Anne Langeland Espedal og henns firmas satsing i sentrum.

Til slutt slapp Atle Ottesen fra Fredrikstad kommune til. I fjor vant byen Statens pris for attraktiv by. Byens satsing på gratis ferge og handel i sentrum var to viktige momenter for valget av vinner. Fredrikstad har jobbet målbevisst over lenger tid for å styrke sentrum og mange hadde lenge vært imponert over hva kommunen og næringsdrivende har fått til sammen for å skape levende sentrum og gode byområder. Juryen den gang mente andre byer og tettsteder kan la seg inspirere av Fredrikstad – og det gjorde vi.