Studietur til Århus 8-10. mars 2020

Årets studietur har gått til Århus hvor vi hadde med oss en delegasjon på 32 stk fra flere av våre partnere, politikere og administrativt personell fra kommunene og fylkeskommunen. Etter en frisk overfart med Fjordline var vi klar for å besøke Århus rådhus mandags morgen og høre formann for Teknikk- og miljøutvalget, Keld Hvaldsø, fortelle om hvordan kommunen arbeider for bærekraftig utvikling. Vi fikk vite at Århus er en kommune i stor vekst med en tilflytning på ca 5000 innbyggere og en befolkningsvekst på 1,5% årlig. De arbeider aktivt for at innbyggerne skal velge miljøvennlige fremkomstmidler, med særlig fokus på sykling og leier derfor ut elsykler til flere innbyggere for å motivere til atferdsendring. Kanskje noe som er til inspirasjon for regionen vår?

Århus har et mål om å være CO2-nøytrale til 2030 og har iverksatt en rekke tiltak for å imøtekomme dette. På DOKK1 fikk vi en god innføring i Århus kommune sin klimaplan og deres reise mot en bærekraftig by av Stine Sparrewath fra Klima & Grøn Omstilling. De ønsker å sørge for at byen ikke bare er bærekraftig, men at den også er «liveable».  Det har foregått en storstilt omstilling av energikildene kommunen bruker til grønnere energikilder. Dette har gitt et energisystem som er grønnere men mer komplisert er tidligere.

Kommunen bidrar også med rådgivning av innbyggere og bedrifter omkring sirkulær økonomi. En større bevissthet rundt sirkulær økonomi i byggeprosjekter kan spare kommunen for mange utslipp. Det samme gjøres også for industrien ved å gi råd omkring sirkulær økonomi samtidig som man gir råd om effektive og fossilfrie prosesser og utnyttelse av overskuddsvarme.

Delegasjonen samlet i Århus rådhus.

Generationernes hus

Århus kommune er svært opptatt av at et nabolag skal bestå av alle typer mennesker og i alle aldre. Etter besøket på DOKK1 gikk vi videre til Generationernes hus som ligger på Århus Ø. Dette er et prosjekt under oppføring ledet av Erik arkitekter. Prosjektet er nyskapende og satser på «mixed housing» der man bringer ulike generasjoner sammen i en bygning: Barn, unge, eldre, handicappede og familier og med ulik sosial bakgrunn. I bygningen flyter boliger, institusjoner og fellesområder sammen og skaper en helt ny måte å være innbygger på. Under omvisningen i bygget fikk vi vite at det legges opp til ulike grader av deling av fellesarealer, der noen deler kjøkken mens andre boenheter utstyres med et komplett kjøkken. Det er også lagt opp til felles utearealer med muligheter for dyrking av grønnsaker og nyttevekster. Det er mulig å både eie og leie bolig i dette komplekset.

Beboernes hus

Etter besøket på Generationernes hus gikk turen videre til Beboernes hus i Ø-gaderne. Denne nydelige bydelen består av lave hus bygget på 1800-tallet og er en tidligere arbeiderbydel. Nå er det en grønn bydel med blant annet felles gårdsanlegg. Beboernes hus er utelukkende drevet basert på frivillighet og huser en rekke ulike aktiviteter slik som hagedager, fellesmiddager og aktiviteter for barn. Kommunen finansierer kun faste kostnader som strøm og renovasjon, etc. Kommunen bevilget imidlertid for noen år siden 4 millioner DKR til oppussing og oppgradering av lokalene.

Fokus på energieffektive hus og sosial bærekraft

På dag to av studieturen dro vi først ut til Lisbjerg som ligger ca 8 km fra Århus sentrum. Her utvikles en helt ny bydel i forbindelse med en eksisterende landsby. Det er kun en liten del av de nye arealene som er bebygde, men allikevel er Letbanen etablert til området. Her fikk vi høre om arbeidet med å gjøre husene mest mulig energieffektive og viktigheten av god kollektivdekning i området. Det er imidlertid ikke etablert servicefunksjoner eller butikker i bydelen, så de er i liten grad selvforsynte med de viktigste varene. Denne typen etablering og utvikling av boligområder framstår for oss som noe som vi prøver å unngå i vår region.

Fornøyde turdeltakere får høre om Beboernes hus. Foto: John P. Hernes

Hjortshøi

Vi dro deretter videre til Hjortshøi som er en alternativ bebyggelse som består av flere lavenergi bygninger, felleshus, landbruk og egen butikk. Området ble etablert på 80- tallet og  består av en rekke ulike typer boliger, alt fra mindre utleieleiligheter til større selveier familieboliger. Hele området er delt inn i ni fellesskap med ti -femten ulike typer boliger som omkranset et tun med et felleshus.

Det ble for noen få år siden etablert boliger til handicappede på området. Det er videre planer om å bygge flere eldreboliger, og de to siste områdene, nr åtte og ni er under planlegging.  Det bor ca tre hundre mennesker i fellesskapet, hvor hundre er barn.Det er forventet en økning i innbyggertallet til fem hundre når de siste to byggetrinnene er etablert. Det er lagt opp til at innbyggerne bidrar med mye dugnadsarbeid, både for å vedlikeholde bygninger og fellesområder og for å produsere mat. Det var stor pågang av folk som ønsket å bo i området og liten utflytting. Ina Marie Graneberg, som også bor der, ga oss en god omvisning og forklarte hvordan fellesskapet fungerte.

Vi avsluttet studieturen på flotte Godsbanen hvor vi fikk lunsj og muligheten til å nyte utsikten fra taket av bygningen. Godsbanen er et kulturelt kraftsenter med muligheter for utstillinger, teater, konserter og markeder. Vi takker Elsebeth Terkelsen fra European Green Cities for en vellykket studietur!

Spennende å gå blant husene på Hjortshøi. Foto: John P. Hernes
Spennende å høre ERIKarkitekter sine planer for Generationernes hus.

Grønn studietur:

Grønn by har i flere år arrangert en studietur i Norge, gjerne til en av de største byene i Norge. I år ble turen en liten oppdagelsesreise i egen region. De 15 deltakerne ble presentert for spennende utbyggingsområder og prosjekter i Stavanger og Sandnes, der framtidsprosjektet Havneparken (bildet) stod på programmet. Vi ble også kjent med forskningsaktøren NIBIO på Særheim i Klepp som blant annet jobber med grøntmiljø og grøntanlegg.

 

STAVANGER – UTEPROSJEKT MED ULIK SUKSESS
Anne Skare fra Stavanger kommune viste fram ulike byggeprosjekter med store forskjeller på utearealene. Noen var planlagt slik at folk ville oppholde seg der. Andre uteområder lå golde og tomme hele døgnet. Hun viste også betydningen ved bruk av grønt og hvordan ulike inngangspartier fungerte godt og dårlig. Turen tok for seg tre prosjekt på Tastarustå og fire prosjekt ved tidligere Stavanger stadion.

Deretter gikk turen til Forus Ladested som hvis det blir realisert slik det er planlagt, blir et topp moderne ladested for busser, drosjer og biler. Se artikkel annet sted på denne nettsiden.

Innbydende uteområde. Her yrer det av liv etter arbeidstid.

 HAVNEPARKEN – pilotprosjekt «Fremtidens byer»

Havneparken i Sandnes regnes blant landet mest spennende byutviklingsprosjekter. Her kommer forretninger, spisesteder, kontorer, boliger og hotell fordelt på hele 153.000 kvm.

Forvandlingen av den gamle industrihavnen er godt i gang. Våren 2016 flyttet Sandnes sparebank inn i det første bygget som stod ferdig. På nabotomta bygges Sandnes rådhus.

SENTRUM NORD
Havneparken Sandnes ligger i den nordre delen av sentrum. Denne delen av byen har tradisjonelt sett vært nyttet til havnevirksomhet, industri, handelsvirksomhet for trelast- og byggevare, lager og annen handelsvirksomhet.

Langs hele området skal det opparbeides en flott havnepromenade til glede for hele byens befolkning. Ole Tonning fra planavdeling i Sandnes kommune fortalte om dette og om Ruten som skal bli en grønn oase i byens sentrum.

Rådhuset og Sandnes Sparebank to signalbygg i havneparken i Sandnes.

GRØNTFORSKNING PÅ SÆRHEIM

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) var siste stopp på studieturen. Der forsker  de og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi.

Her fattet studieturens deltakere stor interesse for det instituttleder Arne Sæbø kunne fortelle om NIBIOs forskning på grønne tak. Både på dette området og flere andre, blant annet jordforflytning, var det stor enighet om at dette er kunnskap utbyggerne trenger.