Akropolisvisjonen – en ny bygenerator?

Akropolisvisjonen stod på agendaen under Grønn aftens på Stavanger museum 4. november.Er visjonen en mulighet for byen? Har det potensial til å bli en livgivende bygenerator? Vil de to kulturinstitusjoner gjennom felles utvikling få fornyet attraksjon og gi liv til byen og nye byrom.

Rogaland Teater og Museum Stavanger har det siste året jobbet med å finne en løsning for begge institusjoners behov for fornying. I januar 2019 ble arkitektfirmaet Helen & Hard engasjert for å gjennomføre mulighetsstudien om Akropolisvisjonen. De skulle se på mulighetene for en felles tomteutnyttelse for teatret og museet med utgangspunkt i de tidligere utarbeidede romprogram og eksterne utredninger.

Mulige alternativer
I mulighetsstudien skisseres mulige alternativer for hvordan teatret og museets arealbehov kan plasseres basert på grove arealantakelser. Mulighetsstudiet må hovedsakelig leses som en volumstudie, som kan danne grunnlag for et videre arbeidet. Teatret og museet tar derfor på dette tidspunkt ikke stilling til de ulike alternativene men mener studien gir et godt grunnlag for det videre arbeidet.  Styrene ved Rogaland Teater og Museum Stavanger har begge vedtatt å legge mulighetsstudien og Akropolisvisjonen til grunn for videre arbeid.

Mulighetsstudien
Helen&Hards mulighetsstudie - utgangspunktet for diskusjonen

Tenk større!

Leidulf Mydland fra Riksantikvaren mente det var nødvendig å tenke større enn kun teateret og museet, akropolisvisjonen kan inneholde så mye mer. Både det gamle Stavanger sykehus og Arkeologisk museum kan inkluderes. Han mente at det romprogrammet som var definert er for stort for den eksisterende tomten og at det ikke svarer på ønsket om å framheve de gamle bygningene.

Bane Nor Eiendoms Nicolay Schreuder snakket om Båndbyen langs dobbeltsporet fra Sandnes til Stavanger og knutepunktsutviklingen av Stavanger stasjon. Trafikken til stasjonen er doblet og potensialet er enormt. Han gjorde det klart at parkeringslokket ikke kan brukes pga av togtrafikken til og fra Stavanger stasjon og også han lanserte en løsning der utbyggingen foregår på begge sider av Muségaten.

Arnt Heikki Steinbakk (Ap) i utvalgt for kultur, idrett og samfunnsdialog refererte til samarbeidsplattformen til det nye styrende flertallet i Stavanger, der det står at partiene vil bidra til å løse behovet for Rogaland Teater og MUST gjennom felles lokalisering i Kannik-området. Samtidig viste han til den store elefanten i rommet: hvem skal betale for dette når staten kun dekker 1/3.

Ta i bruk et større område.
Flere tok til orde for å innlemme hele området til gamle Stavanger sykehus i visjonen

Ta dere tid – tenk stort!

Lisbeth Harboe og Erling Dokk Holm fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo ville også inkludere både Muségata og Stavanger sykehus i planene. Også de mente tomten ikke tåler romprogrammet. Mulighetene er store, mente de to. – Bilbao fantes ikke i folk bevissthet før Guggenheim, sa Dokk Holm. Kan dette være Stavangers mulighet til et slikt bydefinerende anlegg? – Ta dere tid  og tenk stort, var hans oppfordring. – Denne jobben handler om så mye mer enn å løse de to institusjonenes behov.

Kildensjefen Hans Antonsen fra Kristiansand snakket om kunsten og kunstnernes plass og rammer – Kunsten er viktigst og institusjonene må la sitt kunstneriske oppdrag være utgangspunkt for alle planlegging og alt samarbeid.

Til slutt var det kommunaldirektør Herbjørn Tjeltveits tur til å oppsummere. Han snakket om kulturbyåret, Bjersted-visjonen og Tou-visjonen og betydningen av disse for byen. Han mente mulighetsstudien er et godt utgangspunkt for diskusjonene vi nå er i full gang med. – Kanskje trengs det mer plass, men uansett er området vi snakker om et viktig strategisk punkt mellom byen og omlandet. Teateret og museet er av de to mest tilgjengelig institusjonene i regionen. Det må vi bygge videre på og byen må stå sammen om å løse dette. Kanskje kan 900 årsjubileet i 2025 være en milepæl?

Kulturminner til glede og forargelse

Kulturminner har stor betydning for byens atmosfære og identitet, men det er krevende å ta vare på kulturarven og samtidig bygge nytt og transformere. Grønn by inviterer til Grønn aftens tirsdag 20.11 kl. 18.00, en temakveld og en før-åpning av Ostehusets nye lokaler i det verneverdige Norges Bank-bygget.

Der skal vi forsøke å belyse hvordan en kan transformere bygg og områder raskere og balansere økonomisk bærekraft med bevaring av kulturminnene?

Kompleksiteten er ofte høy i byområder hvor både kulturminner og utvikling skal ivaretas. Utbyggerne opplever ofte at det tar ekstra lang tid og blir ekstra dyrt når det skal tas hensyn til kulturminneverdier. Vi tror at med bedre kommunikasjon mellom kulturminneforvaltning, planmyndigheter og utbyggere, kan en finne bedre og raskere løsninger.

Grønn Aftens skal være en møteplass for dem som forvalter regelverket og dem som utvikler og eier kulturminner og bymiljø. Vi ønsker å belyse hvilke virkemidler som finnes for å lage bedre løsninger og prosesser. Samtidig blir denne kvelden også en føråpning av Ostehuset som etablerer seg i Norges Bank bygget.