Vi elektrifiseres i raskt tempo!

Vi elektrifiseres i en grad det er vanskelig å forestille seg.

– Det kommer som ei kula, sa Lyse Elnetts sjef, Håvard Tamburstuen, og la til at utviklingen går så fort at det er vanskelig å holde følge.

På Grønn frokost fredag 8.11 fikk vi høre om en eksplosiv utvikling i elektrifiseringen under overskriften: Hvordan få en fullelektrisk framtid uten at sikringen går? Vi fikk høre om 70 el-ferjene som er bestilt,  el-flyene som snart lander på en flyplass nær deg, el-busser som skal trafikkere bussveien og om eksplosjonen i salg av el-biler.

Hvordan skal vi møte dette enorme behovet for strøm?  Det er ikke bare å øke kapasiteten i det eksisterende strømnettet. Strømnettet skal selvsagt bygges ut, men all økningen kan ikke tas der. Utbygging tar tid og er meget kostbart, vi må gjøre mye annet parallelt.

Sammen har de laget et konsortium for å finne ut hvordan de kan bedre kan møte elektrifiseringen. Fra venstre Merete Eik, Stavangerregionen Havn, Ingvald Erga, Avinor og Stein Racine Grødem, Forus Næringspark.

Det betyr at vi må finne nye løsninger. Grønn frokost viste at vi er godt i gang. Så godt i gang at ENOVAs Magni Fossbakk til slutt kunne oppsummere med stor optimisme: – Vi har som mål å bidra til at Norge blir et nullutslippssamfunn i 2050. Jeg er overbevist om at vi klarer det, ikke minst når jeg hører om alt som skjer her og alle de gode prosjektene med stor framdrift.

Lokal produksjon, lagring og styring av kraft er viktige stikkord. Er det mulig å utvikle et regionalt system for å forutsi behov og overskudd slik at kraft kan brukes optimalt innenfor eksisterende kraftnett?  Hvordan skal vi produserer egen kraft? Og hvordan utnytte egen kraft best mulig? Tre representanter fra Lyse orienterte om EU prosjektet Invade og om fremtidens fleksibilitetstjenester og forretningsmodeller i energibransjen.

ENOVAs Magni Fossbakken (tv) oppsummerte optimistisk.

Hvordan få en fullelektrisk framtid uten at sikringen går?

Når busser, båter og fly om få år blir elektriske – hva skjer når alle skal lade samtidig?
Forus Næringspark, Risavika havn og Stavanger lufthavn har sett på konsekvensene og sammen med Lyse AS laget et konsortium som vil ta regionale grep for å unngå at «sikringen går».
Lokal produksjon, lagring og styring av kraft er viktige stikkord. Er det mulig å utvikle et regionalt system for å forutsi behov og overskudd slik at kraft kan brukes optimalt innenfor eksisterende kraftnett? Arbeidet starter nå for å være klar til en full transport-elektrifisering.

GRØNN FROKOST
Fredag 9. november kl 07:30
Lyses lokaler i Breiflåtveien 18, møterom Preikestolen

Elfly er framtiden

Program:

07:30 Frokost og mingling
08:00 Velkommen v/ Bjørg Tysdal Moe
08:05 «Utfordringer med nettkapasitet», Håvard Tamburstuen, Lyse Elnett
08:25 «Smarte energisystemer på Stavanger lufthavn – en dyd av nødvendighet når de første el-flyene snart kommer», Ingvald Erga, Avinor
08:40 «Energinøytralt Forus 2025», Stein Racin Grødem, Forus Næringspark
08:55 Ingen smart by uten en smart havn», Terje Aasen, NIRAS og Merete Eik, Stavangerregionen Havn
09:10 Pause
09:25 «EU prosjektet Invade – Fremtidens fleksibilitetstjenester og forretningsmodeller i energibransjen», Trond Thorbjørnsen og Dagfinn Wåge, Innovasjonsavdelingen i Lyse og Trond Furenes, Smartly
09:50 «Utfordringer knyttet til regulatoriske forhold», Arne Oftedal, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
10:10 «Enovas støtteordninger for bygg og anlegg», Magni Fossbakken, Enova
10:30 Vel hjem!

Fra tradisjonelt p-hus
til moderne ladested

Det store parkeringshuset Forus P-hus, med adresse Røynebergsletta 5, kan bli Forus mobilitetshus, et moderne ”ladested” der alle kan parkere alle typer kjøretøy, ladbare eller konvensjonelle, og bevege seg videre individuelt eller kollektivt i alle retninger. Ladestedsnavnet ble brukte i gamle dager om handels- og møtesteder. Et gammelt norsk ord har fått en ny betydning.

Fra taket på Forus Ladested: Rune Haaland leder for Electric Vehicle Union (EVU), forklarer for Grønn bys studietur i mai 2018.

En konseptstudie for mobilitetshuset framhever at hensikten er å stimulere folk til å parkere bilen og benytter andre mobilitetsløsninger til og fra flyplassen, til og fra ulike bygg på Forus, og kanskje også til og fra Stavanger sentrum etter at bussveien og nye bomstasjoner er på plass. Bygget skal vokse med oppgaven og betjene en raskt økende mengde ladbare biler og endrede mobilitetsvaner, der folk i større grad velger smartere og mer helsebringende måter å bevege seg på. Av de ti mest solgte bilene i Norge i 2017, var sju ladbare. Farten i elektrifisering av vegtransport i Norge er formidabel og produsentene klarer ikke å levere nok biler. Over 30.000 står på venteliste for elbil.

Fotoanimasjon: Bildet viser hvordan Arkhus Arkitekter ser for seg utforming av servicebygg og hurtigladestasjon. Bygget er trukket helt inn mot eiendomsgrensen for å unngå slagskygger fra parkeringshuset. Det er avsatt plass til 2 stk 40 fots containere for batterier & elektronikk.

Hvis finansieringen kommer på plass kan parkeringshuset utvikles til et mobilitetshus med såkalt hub-funksjonalitet. Uteområdet utvikles til et fullsortiment ladested med kapasitet til å levere høy effekt fra et stort antall ladepunkt til drosjer, busser og privatbiler – et universelt konsept som skal kunne kopieres og implementeres hvor som helst i byer og tettsteder i verden.

Arbeidet har vært utført av en arbeidsgruppe bestående av folk fra Delta Electronics, Saga Energy, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Meshcrafts, Forus Prt (Public Rapid Transit), Flaate og Electric Vehicle Union. Archus Arkitekter har supplert arbeidsgruppen med formål å utvikle uteområdet. En ressursgruppe fra offentlige og private virksomheter har fungert som referansegruppe. Leder for gruppen har vært direktør for Forus Næringspark, Stein Racin Grødem. Ressursgruppens viktigste oppgave er å kvalitetssikre og gi innspill fra samfunnet rundt Forus Parkering slik at anlegget kan fylle sin funksjon på best mulig måte. Ressursgruppen ble underveis supplert med Rogaland fylkes mobilitetsselskap, Kolumbus, som er interessert i å bygge kompetanse og erfaring med både individuell og kollektiv mobilitet.

Investeringen er foreløpig beregnet til ca 30 millioner kroner, finansiert gjennom søknad om 45% tilskudd fra ENOVA og 55% fra Forus Parkering. Det vil i tillegg gjøres en økonomisk avtale med en ladeoperatør som opererer hurtigladestasjonen. Arbeidet tenkes gjennomført som en totalentreprise med åpne bøker og avtalt fortjeneste. Det gjøres service- og vedlikeholdsavtaler som sikrer utvidet produktgaranti og problemfri drift.

Ressursgruppen har også gitt som innspill at anlegget bør ha kunstneriske og kommunikasjonsmessige kvaliteter. Under forutsetning av estetisk utforming med kunstnerisk kvalitet vil for eksempel friområder kunne brukes til utplassering av solar-trackere. Pia Myrvold har sagt seg villig til å bidra til dette i et eventuelt hovedprosjekt.

Venterommet i mobilitetshuset blir utstyrt med flere skjermer med informasjon om rutetider for fly, busser m.m. i tillegg til informasjon om mulighet for å kunne parkere i mobilitetshuset og reise videre med andre mobilitetsløsninger. Servicebygget vil også inneholde toaletter, kaffemaskin, mineralvannsautomat, strømproduserende vinterhage for røkende/dampende, internett, USB-uttak for lading av smart-telefoner, sittegrupper, samt eget avlukke for yrkessjåfører i servicebygget.

Stavanger Lufthavn som innovasjonslaboratorium

Det foregår mye spennende og nyskapende på Sola og lufthavnen tar mål av seg å bli et innovasjonslaboratorium for framtiden.  – Vi utvikler nå det økosystemet som trengs for å lade el-fly og for å være rigget for en utslippsfri elektrisk framtid i luftfarten, sier lufthavndirektør Leif Anker Lorentzen.

For å oppnå dette Avinor på Sola satt seg høye mål. – Vi vil at regionen skal bli den ledende i Europa innen elektrifisering av transport, forteller Lorentzen og legger til at de ønsker å være en spydspiss og pionéer i dette arbeidet. – Elektrifisering gir helt nye muligheter. Mindre fly bedre tilpasset mindre flyplasser og andre reisemønster. Flyene kan i langt større grad ta oss fram dit vi skal og dronetransport vil kunne revolusjonere netthandel og frakt av kolli.

For å få til dette kreves arbeid og oppfølging på mange plan og overfor mange miljøer og aktører. Elfly- og droneutviklerne er selvfølgelige samarbeidspartnere, energiprodusentene må involveres, microgrid- og nettaktørenes bidrag er avgjørende, samtidig som det jobbes for fullt med elektrifisering av tilbringertjenesten der både drosjer og busser blir elektriske.

Alle endringer av dette omfanget krever rett kompetanse, derfor er samarbeid med bl.a. Forus Næringspark, Risavika Havn, UiS og andre kompetansemiljøer en forutsetning.

 

Elfly er framtiden