Sirkulære forretningsmodeller er fremtiden
– Våre studenter tenker sirkulær økonomi, det er smart for miljø og smart for business. Det var budskapet fra to professorer på Grønn frokost hos Block Berge.
Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Pedersen som begge forsker og foreleser ved NHH i Bergen holdt et forrykende foredrag der de presenterte prinsippene for fremtidens forretningsmodell for de godt over 100 fremmøtte.
–Vi har utviklet en veiviser (og skrevet bok om) som vi har kalt Restart, 7 veier til bærekraftig business. Det er tre grunner til at vi tror på dette, og det er klima, teknologi som gir mange nye og smarte løsninger og ikke minst menneskers interaksjon, påpekte de to og nevnte reiseselskapet Ruter i Oslo som et eksempel. Der ble det investert mye i å sette opp billettautomater til buss, trikk og tog. Men nesten før folk tok automatene i bruk foregikk nesten alle billettkjøpene på en app i smarttelefonen.
Restart forklart
R for redesign. De betyr at ubrukte ressurser kan benyttes til å utvikle nye produkter. Forskerne pekte på at teknologi som er utviklet for å håndtere avfall på cruiseskip nå videreutvikles til å være nyttig i akvakultur.
E for eksperimentering. Hva skjer når energi blir gratis? Hvordan vil strømselskapene håndtere t når vi selv produserer strømmen i solceller på taket? Hvordan eksperimenterer strømselskapene? Og hva skjer dersom all offentlig transport blir gratis?
S for sirkulære prosesser. Gjenbruk, Über, utleie av utstyr og verktøy endrer våre forbruks- og kjøpsmønstre. Det kan komme standardisering av gjenvinning, og mange selskaper vil lage deler og utstyr i det de leverer som kan ”pantes” og dermed gjenbrukes. Fremtidens selskaper tenker strukturelt om ”søppel”.
T for tjenestelogikk. Vi vet i dag at Moelven leaser ut kontorvegger, og henter dem når selskaper bygger om lokalene sine. Rolls Royce leaser ut flymotorer og tar ansvar for hele servicepakkene når flyene står på bakken. Philips tar betalt for lys, time for time hos store kunder, og da er det klart at de produserer lysrør som varer – de vil jo spare både tid og penger på å ikke bytte dem oftere enn nødvending.
A for allianser. Selskaper ser nytte av å være lokalisert nær hverandre for gjensidig utnyttelse og fordeler. Ta Kalundborgområdet i København, der flere store energi- og produksjonsselskaper har gjensidig nytte av vann, energi og materialer på en mer lønnsom måte enn om de skulle være plassert alene. Miljøgartneriet i Kviamarka er lokalisert i nærheten av Tine, og begge disse driver effektivt med deling av vann, Tine får kjølt vannet sitt hos Miljøgartneriet som får varme av vannet. Sirkulær økonomi i praksis.
R for resultat. Søk resultater og lever produkter som det er behov for, i stedet for å betale avgifter for å fortsette som før. Resultat fremfor avlat.
T for tredimensjonal. Spør hva som er selskapets mål. Hvordan gir vi insentiver? Hvordan får vi mening? Her ligger det store muligheter.
IVARs Rudolf Meissner støttet opp om Jørgensen og Pedersens foredrag. Han kunne opplyse at EU vil kreve at 65% av kommunalt avfall skal gjenvinnes innen 2030. Derfor er sirkulær økonomi veien å gå, både for offentlige og private selskaper. – Hopp på toget, det går, utfordret Meissner.