Kanskje tidenes mest spennende jobbmulighet!

Vil du være med å starte et unikt og innovativt sted for opplevelser og skapende virksomhet i Hillevåg?
Hvis du i tillegg er opptatt av å bygge sosiale muskler, skape gode sosiale møtested og bidra til sirkulær økonomi og bærekraft – da er du kanskje vår nye aktivitetsleder og hussjef i Flintegata 2.

100% fast stilling ledig, med arbeidsoppgaver delt mellom 50% på COLOSSEN – og 50% i Pådriv
(100% ansettelse i COLOSSEN).

Pådriv er en samfunnsdugnad for bærekraftig byutvikling, der ideen er å skape et møtested og arbeidsfellesskap for folks som vil starte opp bedrifter innenfor sosialt entreprenørskap eller sirkulær økonomi.

Pådriv skal:

Være en aktiv og inkluderende møteplass i nærmiljøet
Være en arena for å utvikle nye grønne arbeidsplasser
Koble mennesker på arbeidstrening med arbeidsgivere
Være et læringsverksted om miljø, ombruk og bærekraft

Arbeidsoppgaver Hussjef Pådriv

ha det daglige ansvaret for drift og utvikling av Pådrivhuset i Flintegata 2
legge til rette for kontakt og samarbeid mellom aktørene
samarbeide med prosjektleder i Pådriv Hillevåg om å involvere nærmiljøet
planlegge, invitere til, og gjennomføre arrangementer
administrative oppgaver
praktiske drifts- og vedlikeholdsoppgaver i lokalene
budsjett og økonomioppfølging
kommunikasjonsoppgaver
holde omvisninger for gjester
kontakt med virksomhetene og deltakerne i huset

Treningssenter for sosiale muskler

COLOSSEN er et treningssenter for sosiale muskler, et innovativt fritidstilbud primært for barn og unge i aldersgruppen 8-18 år. COLOSSEN skal være enkelt, rett frem og tilgjengelig for alle.
På COLOSSEN skal barn og unge oppdage, skape og være sosiale, gjennom aktivitetsrommet FRITT, Makerspace og Gamingrommet.

Arbeidsoppgaver COLOSSEN

bygge et trygt, spennende og inkluderende sted for barn og unge
utvikle og støtte unges egenproduksjon (tekst, programmering og digital formgivning, samt drift av makerspace og fysisk formgivning).
kommunikasjonsarbeid internt og utad
nettverksarbeid mot nærmiljø og andre relevante samarbeidspartnere
følge opp budsjett, systemer, HMS og daglig drift

Ønskete kvalifikasjoner for stillingen i COLOSSEN og Pådriv

erfaring fra arbeid med barn og unge
kjennskap til miljø, ombruk og bærekraft
økonomisk forståelse
god kjennskap til barn og unges behov og utfordringer, samt kjennskap til nasjonale satsinger på feltet
erfaring med og interesse for skapende virksomhet
relevant utdanning (minimum fagbrev)
kunnskap om teknologi og hvordan dette kan brukes i skapende arbeid

Personlige egenskaper

gode samarbeids- og kommunikasjonsevner
høy arbeidskapasitet, modig og løsningsorientert
utadvendt, raus, hjerte for barn og unge og en god porsjon idealisme
trygg på å snakke foran forsamlinger
nytenkende, utviklingsorientert og evne til å se praktiske løsninger
aktiv, kreativ og selvstendig

I vurdering av søkerne vil personlige egenskaper bli tillagt stor vekt, i tillegg til formell kompetanse og relevant erfaring.

Vi tilbyr

en helt ny, interessant, utfordrende og morsom arbeidshverdag med høyt tempo
engasjerte og kompetente eiere og ledere
utfordrende, meningsfylte og varierte arbeidsoppgaver
gode muligheter for faglig og personlig utvikling
ordnede forhold med pensjon og forsikringsordninger

Søknad og CV sendes til prosjektleder Mette Vabø.

Søknadsfrist: 9. mars

Ved spørsmål om stillingen ta kontakt med eier av COLOSSEN, Ragnhild Eielsen Wiig (telefon: 412 68 616) eller prosjektleder for Pådriv Hillevåg, Mette Vabø (telefon: 452 05 190).

Klima bak skjema, hva gjør regionen?

Tirsdag 18. februar arrangerte Lyse og Grønn by frokostmøte om Klimarapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland» med over 140 deltagere til stedet. En spennende diskusjon rundt klimaproblematikken ble innledet av Guro Watten Furu fra Enova. Hun fremhevet at for å nå våre klimamål så kreves det en kraftig omstilling. Videre redegjorde hun for en del av støtteordningene Enova har innenfor bygg og eiendom, maritim transport og landtransport. Enova bidrar med å dekke merkostnaden som kommer ved å velge de mest miljøvennlige alternativene.

Esben Tonning Otterlei fra Lyse tok oss gjennom klimarapporten. Rapporten tar for seg de ulike utslippskildene i Sør-Rogaland hvor vi helt tydelig ser at transport er den største utslippskilden med 47% etterfulgt av jordbruk med 28%. Lyse har konkludert med at man bør prioritere vei, sjø og landbruk for å få ned utslippene i Sør-Rogaland. Selv ønsker de å bidra betydelig innenfor elektrifisering og biogass. Vi ser et økende behov for strøm i regionen, men Lyse er klar til å levere på dette. De nye kablene til Europa vil bidra til å muliggjør å svare på regionens etterspørsel. Avslutningsvis trakk Esben frem det han kaller den ubehagelige sannheten, at rapporten ved framskrivning av reduksjoner kun kommer frem til 26% kutt i 2030.

Lysefrokost — Esben Tonning Otterlei fra Lyse presenterte klimarapporten.

Klimakutt krever samarbeid på tvers

Frokostmøtet ble avsluttet med en paneldebatt ledet av sjefsredaktør i Rogalands Avis, Bjørn Sæbø. I panelet satt fylkesmann Lone M. Solheim, rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn og konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard.

Paneldebatten førte til en interessant diskusjon rundt tiltak, vekst og hvordan vi kan komme i mål med klimakuttene i Sør-Rogaland. Klaus Mohn trakk frem at de fleste ønsker klimakutt, men at det er et enormt gap mellom visjoner og den politiske virkeligheten. Han spurte – er vi villige til å gjøre det som trengs? Også Eimund Nygård pekte på at det er at gap mellom at kommunene setter seg mål og at de faktisk gjør noe, mens Lone M. Solheim påpekte at flere av kommunene enda har et stykke igjen til å sette seg klimamål.

Alle var enige om at det trengs regionalt samarbeid for å få til et større klimakutt. Kommunene må legge fra seg rivaliseringen og samarbeide om klimatiltak slik at vi sammen sørge for en betydelig reduksjon i utslipp fra regionen.

Lysefrokost panel — Bjørn Sæbø ledet debatten hvor Lone M. Solheim, Klaus Mohn og Eimund Nygaard satt i panelet.

Les klimarapporten

Lyse vil bruke klimarapporten aktivt i sitt arbeid fremover. Grønn By ser frem til å følge Lyse sitt bidrag til et lavere klimautslipp i Sør-Rogaland.

Her kan du laste ned klimarapporten:

Rapport: Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland

Lysefrokost_publikum — Fullt hus på Grønn frokost om Lyses klimarapport.

Vellykket seminar om gjenbruksmasse

Over hundre deltakere var samlet da Velde, Rogaland fylkeskommune og Grønn By arrangerte seminar om gjenbruksmasse den 13. februar. Bruk av gjenbruksmasse er et godt grep for å kutte utslipp, redusere transportbehov og spare kostnader. Underveis i seminaret ble det tydeliggjort at regelverk og krav må oppdateres for å sikre god kvalitet på massene. Videre må kundene etterspørre dette, og innkjøpere ta høyde for det i forbindelse med anbud.

Christian Herheim fra klimapartnere Rogaland snakket om hvordan vi kan snu regionen for å skape grønn konkurransekraft. Han påpekte at det i Rogaland som helhet ligger etter i ambisjonsnivå når det gjelder utslippsreduksjon bidrar til en turbulens i markedet. Han påpekte viktigheten av at kommunene sender ut signaler til markedet omkring hva som forventes av grønn teknologi slik at markedet har mulighet til å tilpasse seg. Stavanger har satt seg et mål om 80% reduksjon av utslipp innen 2030, da må det stilles krav til entreprenørene slik at målet blir realiserbart.

Klimavennlige innkjøp
Offentlige anskaffelser er viktig dersom vi ønsker at kommunene i større grad skal ta i bruk gjenbruksmasser. Dette var temaet for foredraget til Hans Olaf Delviken fra Digitaliseringsdirektoratet. Vi vet at bygg og anlegge er en særlig viktig innkjøpskategori for å få ned utslipp. Det samme gjelder transport som i mange tilfeller er sterkt linket til bygg og anleggsvirksomheten. Hans Olaf understrekte viktigheten av å forankre klimaplaner i innkjøpsstrategien, på den måten kan innkjøp innen bygg og anlegg bidra til å realisere klimaplanen.

Regionalplan for massehåndtering

Rogaland fylkeskommune har utarbeidet en regionalplan for massehåndtering for Nord-Jæren. Steinar Eldøy redegjorde for arbeidet som er godt i gang. Det foregår svært mye graving og transport av masser i regionen og det er ikke et godt nok system for håndtering av disse. Den regionale planen gir en felles løsning på tvers av kommunegrensene og skal bidra til at vi går fra en lineær økonomi til sirkulær økonomi. Målet til fylkeskommunen er å få på plass ett eller flere anlegg for overskuddsmasse.

Christian John Engelsen fra SINTEF understrekte at gjenbruksmasse har mange mulige bruksområder i dag og viste til Sørumsand videregående skole hvor det ble brukt gjenbruksmasse allerede i 2003. Et viktig budskap fra hans foredrag er at resirkulert tilslag, altså gjenbruksmasse, gir høyere CO2 binding enn ordinær masse.

Hvordan blir klimaplanen i Sandnes kommune?
Sandnes kommune arbeider for øyeblikket med sin klimaplan som først blir ferdigbehandlet til høsten. Der ønsker de å dreie innkjøpene i en grønnere retning og skape et marked for grønne og utslippsfrie løsninger. Kommunen ønsker gjennom klimaplanen å være et forbilde for innbyggere og næringsliv. Dette er spennende, vi ser frem til å lese klimaplanen når den er klar!

Mot slutten av arrangementet ble erfaringer rundt bruk av gjenbruksmasser delt av IVAR, Sandnes kommune og Grunn Service. For å komme i gang med bruken av gjenbruksmasser må man omstille seg, dette gjelder både entreprenørene og kommunene. Det tar tid, men er mulig!

Tenker entreprenører miljø? Det spurte Livar Skrettingland om i sitt foredrag.

Klima bak skjema, hva gjør regionen?

Grønn By og Lyse inviterer til frokostmøte der vi vil presenterer sentrale funn fra rapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland» og drøfter hvordan regionen kan løfte i flokk for å finne riktige tiltak.

Tid: Tirsdag 18. februar.
Klokke: Frokost serveres fra 7.30. Møtestart 08.15
Sted: Lyses lokaler i Breiflåtveien 18, Mariero, Stavanger

Agenda:
Presentasjon av sentrale funn i rapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland»
Konserndirektør Leiv Ingve Ørke, og strategi- og forretningsutvikler Esben Tonning Otterlei, begge fra Lyse.

Paneldebatt: Hvordan skal regionen enes om prioritering av tiltak, og hvordan skal vi organisere et samarbeid på tvers?

Panel:

Fylkesmann Lone M. Solheim
Ordfører Kari Nessa Nordtun, Stavanger kommune
Rektor Klaus Mohn, Universitetet i Stavanger
Konsernsjef Eimund Nygaard, Lyse
Moderator Bjørn Sæbø, sjefredaktør i Rogalands Avis.

Møtet avsluttes klokken 10.00

Meld deg på her.

Bærekraft i fokus for SUS2023

Byggeriene på Ullandhaug i Stavanger som skal bli det nye sykehuset for Sør-Rogaland, er imponerende. Torsdag 21.11 fikk en stor, lydhør forsamling på Grønn frokost innsyn i strategiene, planene og gjennomføringen av dette gigantprosjektet.

Enkelte hevder det er det største landbaserte byggeprosjektet i Norge, uansett er dette svært: 107 000 m2 sykehus og 100 000 m2 utehusareal skal bygges ut. Omregnet blir det vel 15 fotballbaner. 40 arkitekter tegner, 80 rådgivere prosjekterer, 50 personer er i prosjektorganisasjonen og 800 personer jobber på byggeplassen.

Sykehusdirektør Cathrine Bryne fremhevet i sitt innlegg den enestående tomten, hvor mye tid og ressurser en sparer på å bygge nytt og den sterke integrasjonen dette allerede har ført til mellom sykehuset og og universitetsmiljøet.

Hun viste også til det gode grepet det har vært å ikke ha en totalentreprise, men dele det opp slik at også lokale entreprenører kunne være med. – De lokale virksomhetene møter oppgavene med et oppriktig og stort engasjement, dette skal jo være deres sykehus også, sa Bryne.

SUS2023 — De nye sykehuset når det er ferdig i 2023.

Standardisering

Standardisering var tema for mye av det arkitekt og sykehuseksepert Johannes Eggen fra Nordic Achitects snakket om. – Å unngå stadige ombygginger er et viktig miljøtiltak, fremholdt han og fortalte om bruk av faste moduler, rom med like mål, lokal prefabrikering, betongproduksjon på byggeplassen, kortreiste fasader, trappetrinn i lik størrelse og mange flere tiltak som bidrar til et fleksibelt, billigere og mer miljøvennlig prosjekt.

Trivsel for pasienter og ansatte

Inger Skjæveland, prosjektleder for samhandling, viste hvordan prosjektet jobbet bevisst for å sikre trivsel for både pasienter og ansatte. Her er det blant annet snakk om enerom for alle og mulighet for pårørende å sove over. Om smarte løsninger slik at personalet ikke trenger å gå mange kilometer ekstra hver dag på jobb. At det er enkelt å komme seg til og fra, derfor skal kollektivaksen både fra sentrum og Jåtta gå rett gjennom sykehuset. Om egne korridorer til sengetransport slik at pasientene skjermes og mange, mange flere smarte grep.

Grønn frokost — Johannes Eggen, Inger Skjæveland og Franziska Meizel fortalte engasjert.

Herlighetsverdiene

Franziska Meizel fra SLA Norge snakket om landskapets kvaliteter og om jobben med å passe på og tilrettelegge 100 000 m2 med landskap i og rundt sykehuset. Naturomgivelser er viktig for å bli frisk og bidrar positivt mentalt til oss mennesker. Derfor bruker sykehuset naturen til å finne gode løsninger for økt livskvalitet.

– Naturen er en presmiss for bærekraft. Tomten vi jobber med på Ullandhaug er en skjult perle. Det er så flott at naturen er så nær, sa Meizel og fortalte om hvordan natur og bygg skal flettes sammen, om hvordan skogen som biotop skal bevares og hvordan 1000 nye trær skal plantes, hvordan alt rennende vann skal ivaretas og hvordan en skal ivareta de såkalte herlighetsverdiene; grønne utsyn, grønne pauserom, grønne hverdagsopplevelser.

Akropolisvisjonen – en ny bygenerator?

Akropolisvisjonen stod på agendaen under Grønn aftens på Stavanger museum 4. november.Er visjonen en mulighet for byen? Har det potensial til å bli en livgivende bygenerator? Vil de to kulturinstitusjoner gjennom felles utvikling få fornyet attraksjon og gi liv til byen og nye byrom.

Rogaland Teater og Museum Stavanger har det siste året jobbet med å finne en løsning for begge institusjoners behov for fornying. I januar 2019 ble arkitektfirmaet Helen & Hard engasjert for å gjennomføre mulighetsstudien om Akropolisvisjonen. De skulle se på mulighetene for en felles tomteutnyttelse for teatret og museet med utgangspunkt i de tidligere utarbeidede romprogram og eksterne utredninger.

Mulige alternativer
I mulighetsstudien skisseres mulige alternativer for hvordan teatret og museets arealbehov kan plasseres basert på grove arealantakelser. Mulighetsstudiet må hovedsakelig leses som en volumstudie, som kan danne grunnlag for et videre arbeidet. Teatret og museet tar derfor på dette tidspunkt ikke stilling til de ulike alternativene men mener studien gir et godt grunnlag for det videre arbeidet. Styrene ved Rogaland Teater og Museum Stavanger har begge vedtatt å legge mulighetsstudien og Akropolisvisjonen til grunn for videre arbeid.

Tenk større!

Leidulf Mydland fra Riksantikvaren mente det var nødvendig å tenke større enn kun teateret og museet, akropolisvisjonen kan inneholde så mye mer. Både det gamle Stavanger sykehus og Arkeologisk museum kan inkluderes. Han mente at det romprogrammet som var definert er for stort for den eksisterende tomten og at det ikke svarer på ønsket om å framheve de gamle bygningene.

Bane Nor Eiendoms Nicolay Schreuder snakket om Båndbyen langs dobbeltsporet fra Sandnes til Stavanger og knutepunktsutviklingen av Stavanger stasjon. Trafikken til stasjonen er doblet og potensialet er enormt. Han gjorde det klart at parkeringslokket ikke kan brukes pga av togtrafikken til og fra Stavanger stasjon og også han lanserte en løsning der utbyggingen foregår på begge sider av Muségaten.

Arnt Heikki Steinbakk (Ap) i utvalgt for kultur, idrett og samfunnsdialog refererte til samarbeidsplattformen til det nye styrende flertallet i Stavanger, der det står at partiene vil bidra til å løse behovet for Rogaland Teater og MUST gjennom felles lokalisering i Kannik-området. Samtidig viste han til den store elefanten i rommet: hvem skal betale for dette når staten kun dekker 1/3.

Ta i bruk et større område. — Flere tok til orde for å innlemme hele området til gamle Stavanger sykehus i visjonen

Ta dere tid – tenk stort!

Lisbeth Harboe og Erling Dokk Holm fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo ville også inkludere både Muségata og Stavanger sykehus i planene. Også de mente tomten ikke tåler romprogrammet. Mulighetene er store, mente de to. – Bilbao fantes ikke i folk bevissthet før Guggenheim, sa Dokk Holm. Kan dette være Stavangers mulighet til et slikt bydefinerende anlegg? – Ta dere tid og tenk stort, var hans oppfordring. – Denne jobben handler om så mye mer enn å løse de to institusjonenes behov.

Kildensjefen Hans Antonsen fra Kristiansand snakket om kunsten og kunstnernes plass og rammer – Kunsten er viktigst og institusjonene må la sitt kunstneriske oppdrag være utgangspunkt for alle planlegging og alt samarbeid.

Til slutt var det kommunaldirektør Herbjørn Tjeltveits tur til å oppsummere. Han snakket om kulturbyåret, Bjersted-visjonen og Tou-visjonen og betydningen av disse for byen. Han mente mulighetsstudien er et godt utgangspunkt for diskusjonene vi nå er i full gang med. – Kanskje trengs det mer plass, men uansett er området vi snakker om et viktig strategisk punkt mellom byen og omlandet. Teateret og museet er av de to mest tilgjengelig institusjonene i regionen. Det må vi bygge videre på og byen må stå sammen om å løse dette. Kanskje kan 900 årsjubileet i 2025 være en milepæl?