Studietur for å lære av Bergen

Forrige uke arrangerte Grønn by studietur til Bergen. Hovedtema var klima og miljø i et byutviklingsperspektiv. Oppslutningen var stor, hele 40 deltakere ble med. Foredrag og eksempler handlet om ulike måter og veier til klimavennlig transformasjon. Alle foredragene ligger under artikkelen.

– Jeg opplever Bergen og regionen som veldig på i arbeidet med klima og miljø, sier daglig leder i Grønn by, Marie Koch Singelstad og forteller om flere givende foredrag blant annet om byutvikling langs bybanen. I følge klimadirektør i Bergen, Stina E. Oseland, er bybanen det viktigste klimatiltaket i Bergen, noe byplansjef Aslaug Aalen støttet da hun kunne fortelle om betydelig utbygging og satsing langs bybanetraseen.

– Vi har de samme mulighetene langs bussveien med etableringer av næring og tilbud, sier Singelstand men understreker at vi ikke vil se den fulle effekten før bussveien er ferdig mellom Stavanger og Sandnes.

Oppsirkulering

Et foredrag som kanskje skapte mest begeistring blant deltakerne kom fra det relativt nye selskapet Nordic Circles som tar resirkulering til et nytt nivå. Her er det snakk om nyordet oppsirkulering. Det vil si å ta i bruk eksisterende materialer og bruke dem på en helt ny måte. Nordic Circles bruker utrangerte oljerigger og skip til å bygge kontorbygg og lagerhaller.

Nyttig for byutviklere

Merete Eik, administrerende direktør i Bate boligbyggelag var for andre gang med på studietur med Grønn by, denne gang sammen med fire kolleger. – Jeg har opplevd begge turene som utrolig godt planlagte med et særdeles relevant og godt program for byutvikling og bærekraft i god kombinasjon, sier Eik og fremhever at det også er nyttig å reise sammen med andre som driver med byutvikling.

Bergens mest klimavennlige nabolag

– Var det noe du fikk høre om som var spesielt nyttig for deg?

– Det var spesielt interessant og relevant å høre om Eviny (BKK) og Bergen boligbyggelags (BOB) planer om å transformere et område på Montana i Bergen til kommunens mest klimavennlige nabolag. Planforslaget legger opp til at dagens transformatorstasjon på Montana skal erstattes med et lukket kompaktanlegg under bakken, og at BOB ønsker å transformere stasjonen til et boligområde.

Nye relasjoner

Administrerende direktør Arild Sie i Øster Hus gruppen syntes turen var nyttig for å få nye relasjoner i bransjen og at det alltid er kjekt å høre hvordan de gjør det andre steder i landet.

– Det er veldig mye fokus på det «fysiske» rundt fortetting, det vil si planlegging og bygging, sier Sie som til neste gang ønsker seg et program som også å ser på folks boligpreferanser, psykososiale forhold, trivsel og økonomiske aspekt opp imot fortetting.

All transport for deltakerne i Bergen foregikk til fots eller med bybanen.

Hvordan jobber kommunene for å nå klimamålene?  

Forrige uke inviterte Grønn by til frokostseminar om hvordan kommuneplanene svarer ut klima- og miljøutfordringene. Stavanger kommune, Sandnes kommune og Bergen kommune delte sine erfaringer og hvordan de jobber med klimatiltak i arealplanlegging.  

– Kommunene kan påvirke klima og miljø gjennom hvordan vi anskaffer tjenester og hvordan vi regulerer areal i kommuneplanene, åpner Kaj Lea, sivilarkitekt i avdeling for byutvikling i Stavanger kommune.  

Stavanger kommune innleder med en oversikt over kommunens arealstrategi med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. De viktigste klimatiltakene i strategien er knyttet til by- og næringsutvikling, grønn transport og gode bo- og nærmiljø.  

Kjernen i strategien dreier seg om en fortetting av sentrale byområder og satse på det kortreiste hverdagslivet med god tilgang til kollektivtransport, korte avstander til arbeidsplasser og daglige gjøremål og økt tilrettelegging for gående og syklende.  

Arealtildeling for landbruk og grønn industri  

Ifølge Gorm Kjernli, prosjektleder kommuneplan i Sandnes kommune er et viktig klimatiltak å verne om matjord og legge til rette for landbruk og matsikkerhet. Kommunen jobber mot klare jordvernmål og har en restriktiv holdning til nye utbyggingsmål. 

Kommunen jobber også for å legge til rette for etablering av ny grønn industri gjennom å tildele arealer. På Sviland har kommunen tilbakeført landbruksareal som i utgangspunktet var satt til boligutbygging. Nå er området regulert for næring med bestemmelse om at det etableres bærekraftig industri.  

– I tillegg til dette er det kanskje viktigste grepet vi gjør å prioritere vekst og byutvikling i sentrumsnære områder der innbyggerne har god tilgang på kollektivtransport, avslutter Kjernli og bygger bro til neste innleder fra Bergen kommune.  

Kompakt byutvikling og mobilitet 

Bergen har en nullvekstvisjon i personbiltrafikk og jobber med kompakt byutvikling og fortetting for å redusere behovet for egenbiltransport og legge til rette for gange, sykling og kollektivtransport i byområder.  

– Det er viktig for Bergen å utvikle sentrumsnære boområder med gode kollektivforbindelser. Samtidig som vi skal øke fortetting i byen skal vi sikre god leve- og bokvalitet, forteller Aslaug Aalen, byplansjef i Bergen kommune.  

Som en videreføring av kommunens planer for by- og næringsutvikling ble det nylig lagt fram forslag til en ny grønn strategi med et mål om at Bergen skal være arealnøytral innen 2030. Dette innebærer gjenbruk av allerede utbygd areal fremfor å bygge ned natur som bidrar til tap av biologisk mangfold.  

Er kommuneplaner demokratiske? 

Einar Leknes, forskningsleder i NORCE, fortsetter med et innlegg om innbyggerinvolvering i kommuneplaner. Ifølge Leknes legger kommuneplanens arealdel i liten grad til rette for innspill fra innbyggerne i den enkelte kommune.  

Dette har sammenheng med at planene oppfattes for omfangsrike og komplekse, at de er fulle av kompliserte “buzzord” knyttet til bærekraft, og at de fremstår for konfliktfrie og uten alternativer, mener han. 

– Samtidig er dette gode plantyper som sikrer demokratisk forankring til nasjonale rammebetingelser, fylkeskommunale planer og samordning internt i kommunen, avslutter Leknes.  

Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt med foredragsholderne ledet av Leknes hvor innlederne fikk muligheten til å diskutere utfordringene som ble løftet opp knyttet til innbyggerinvolvering, samt svare ut spørsmål fra salen. 

Driftsforum energi godt mottatt: – Lærerikt og interessant!

Grønn by og Prosjektil inviterte i forrige uke for første gang til Driftsforum energi. En møteplass for fagfolk som er opptatt av energiforvaltning og energisparing. Her skal eiere, driftsfolk og planleggere dele kunnskap og suksesshistorier. Målet er økt kompetanse samtidig som en bygger nettverk.

– Jeg synes at det var et interessant arrangement, sier Robert G. Selseng, eiendomssjef i Coop Sørvest. – Det var godt å få synspunkter fra andre eiendomsbesittere om hvordan de bruker energi og hvordan de forsøker å styre energibruken. Jeg synes det er interessant at SR-bank kom inn på taksonomien. Skulle ønske at bankene kunne vært konkrete og gitt mer gunstige lån til energieffektive og bærekraftige eiendommer, sier han og fremhever også innlegget til 2020park om at i Storbritannia kan du ikke få leie ut bygg med energikarakter E eller lavere fra mars 2023, og at EU kommer til å følge opp dette med om mulig enda strengere krav. – Dette er virkelig noe som vil få konsekvenser for eksisterende eiendommer, understreker Selseng.

– Jeg synes det var et veldig lærerikt og godt arrangement der flere av punktene er viktige for regionen, både politisk og for private aktører, sier Sunniva Larsen som representerte Arbeiderpartiet der hun arbeider med miljø- og klimadelen av programmet.

Hun forteller om flere saker hun fikk stort utbytte av, blant annet dette:

• Arbeidet ved Sola flyplass for å bli selvforsynt med energi.
• Behovet for lokale kraftknutepunkt nær forbruket, i stedet for å flytte forbruk til produsent.
• Behovet for å kunne selge mer på nett for å gjøre f.eks. solceller lønnsomt ble godt illustrert av 2020Park.
• Behovet for å gjøre Breeam-sertifiserte bygg mer attraktive. Kunder tror i dag at dette blir for dyrt.
• Ønsker om mer incentivordninger nasjonalt, og tilbakemeldingene om at dagens varmepumpe-tilskudd er populære.
• Politisk vilje til å tilrettelegge for TestLab for energiløsninger i Stavanger.
• Svært inspirerende å se monitoreringen på Jåttå vgs.
• Samarbeid om gjenbruk av bygg; Dette må regionen få på plass.
• Interessant å høre om hvordan taksonomi brukes for å unngå grønnvasking. Godt med informasjon om fornuftige EU-tiltak.

Sandnes partner i Grønn by

Årets mest attraktive by i 2022, Sandnes, er blitt partner i Grønn by.

– Vi vil ønske Sandnes hjertelig velkommen på vegne av hele organisasjonen, dette er svært gledelig, sier styreleder i Grønn by, Hans Kjetil Aas.

Sandnes kommune er opptatt av bærekraftig byutvikling og tjenesteproduksjon og står foran et grønt skifte der klimagassutslippene skal reduseres betraktelig. Motivasjonen for å bli partner i Grønn by er ønsket om samarbeid med andre aktører. Sandnes fremhever samarbeid mellom det offentlige, private og akademia som nøkkelen til å klare det grønne skiftet.

– Vi håper å kunne dele våre erfaringer og dra nytte av nettverkets andre partnere slik at vi sammen kan bidra til å drive fram en bærekraftig utvikling i hele regionen, sier klimasjef Arne Jørgensen i Sandnes kommune.

Et av kriteriene for å bli partner i Grønn by er en forpliktelse til å jobbe aktivt med minst to av FNs bærekraftsmål i tillegg til nummer 17, samarbeid. Sandnes ønsker å jobbe spesielt med målene 11. bærekraftige byer og lokalsamfunn og 12. stoppe klimaendringene.

Sandnes kommune blir med i de to faggruppene sirkulær økonomi og energi.