EUs nye regelverk for bærekraftig finans

Den 17. februar arrangerte Grønn by et populært webinar om EUs nye regelverk for bærekraftig finans i samarbeid med Klimapartner Rogaland. EUs regelverk for bærekraftig finans skal omdirigere kapitalflyten til bærekraftige investeringer. En viktig del av dette er å etablere et klassifiseringssystem (taksonomi) med kriterier for hva som kan defineres som bærekraftig.

Som et resultat av økte krav til grønn finansiering, kan virksomheter forvente etterspørsel etter data knyttet til de tekniske kriteriene som beskrives i taksonomien. Prosjekter som tilfredsstiller «grønne kriterier» kan potensielt få lavere lånekostnad og/eller bedre tilgang til funding og lån, og motsatt dersom de ikke tilfredsstiller disse kriteriene.

Vi hadde med oss Thina Saltvedt fra Nordea som ga oss en god innføring i hva regelverket innebærer og hva taksonomi er. Videre bidro Tore Mydske og Henrik Fabian Torgrimsby fra Thommessen med god innsikt i hvordan taksonomien vil påvirke norsk næringsliv i årene som kommer. Videre fikk vi innblikk i hvordan norske virksomheter kan forberede seg på det nye regelverket. Det er klart at taksonomien vil ha stor betydning for alt norsk næringsliv og ikke bare for de som driver med finans.

Fra presentasjonen til Nordea.
Fra presentasjonen til Thommessen.

Lag klimaregnskap med klimakost

Asplan Viak har utviklet klimaregnskapsverktøyet Klimakost. Verktøyet er utviklet for å beregne de totale klimpautslippene fra bedrifter, kommuner, organisasjoner og virksomheter i et livsløpsperspektiv. Det er nå stadig mer aktuelt for bedrifter å føre klimaregnskap og dette blir enklere ved hjelp av Klimakost.

Når man bruker verktøyet kan man ved hjelp av eksisterende regnskapsinformasjon raskt skape seg et oversiktsbilde over hvilke aktiviteter som bidrar mest til virksomhetens klimafotavtrykk. Slik får man en pekepinn på hvor man for eksempel skal fokusere grønne innkjøpsstrategier mot de områdene hvor dette har størst betydning. Videre gir klimakost gode muligheter for benchmarking, oppfølging over tid, samt utvikling av KPIer for bedriften. Du kan lese mer om metodikken bak klimakost her.

Alle partnere i Grønn by får muligheten til å benytte seg av Klimakost til sterkt reduserte priser. Dersom dere har spørsmål om dette, ta kontakt med daglig leder Elin Schanche.

Asplan Viak
Asplan Viak har utviklet verktøyet Klimakost.

Sirkulær økonomi i byggeprosjekter – et godt klimatiltak!

Den 19. januar hadde vi et spennende og populært webinar om sirkulær økonomi i byggeprosjekter. Materialer er hvoedårsaken for store klimagassutslipp fra bygg- og anleggsbransjen. Over 50 prosent av klimagassutslippene i et byggs livsløp skjer allerede ved produksjon og transport av materialer til prosjektet.

I webinaret så vi på hvorvidt sirkulære bygg er løsningen. Vi diskuterte hva sirkulære materialvalg betyr og hvilke barrierer og utfordringer vi står ovenfor. Innledningsvis holdt Anne Solgaard fra Grønn byggallianse et godt åpningsinnlegg hvor hun forklarte hva et sirkulært bygg er og hvordan de bidrar til å redusere klimagassutslipp.

Deretter holdt Heather Bergsland fra Veni og Tone Espedal Walskaar fra Faber bygg et innlegget «Fra kirke til høyhus, Barrierer og muligheter». Her fortalte de om det spennende prosjektet i Knud Holms Gate 8 hvor det blir sett på muligheten til å bruke sirkulære materialer, blant annet fra Misjonskirken som skal rives.

Avslutningsvis fortalte Anne Sigrid Norbdy fra Asplan Viak om deres erfaringer fra KA13 som er et fullskala ombruksprosjekt i Oslo. Et veldig spennende prosjekt som vi kan dra mye lærdom fra. Vi fikk mange gode spørsmål og hadde en god diskusjon mot slutten av webinaret. Tusen takk til alle engasjerte innledere og deltakere!

Grønn by vil fortsette å jobbe med sirkulær økonomi i tiden som kommer.

Fra Bergsland og Walskaar sin presentasjon om K8-prosjektet.
Fra presentasjonen til Nordby om KA13-prosjektet.

Hva har vi lært av koronapandemien?

Den 17. desember hadde vi vårt aller siste webinar i 2020, denne gangen i samarbeid med Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universitetet i Stavanger.

De arrangerer årlig et åpent masterkurs med tittelen «Ideas and technologies for Sustainable Cities». Innenfor dette kurset fokuserer de på ulike temaer som prognoser, etikk, kilmaendringer, fornybar energi og notopia. Dette året har COVID-19 vært det overordnede temaet.

i grupper med totalt 45 studenter har blitt utfordret til å se nærmere på hva vi har lært av COVID-19 og hva vi kan ta med oss inn i fremtiden? Hvordan kan det vi har lært forbedre samfunnet og miljøet?

Professor Harald Nils Røstvik og førsteamanuensis Tegg Westbrook presenterte det overordnede innholdet i kurset og tre grupper med studenter presenterte resultatene av arbeidet sitt. De kunne vise til spennende resultater innen klimaendringer, mobilitet og hvordan mennesker bor. Webinaret skapte mye engasjement blant de fremmøtte og det var en god spørsmålsrunde på slutten. Det blir spennende å se om noen av studentenes prediksjoner slår an, spesielt interessant med tanke på klimautslipp og transport.

I etterkant av kurset har det blitt samlet sammen en rapport hvor man kan se det samlede resultatet fra hele kurset. Den kan lastes ned HER.

Grønn by ønsker alle våre samarbeidspartnere en riktig god jul, vi sees til nye, spennende aktiviteter i 2021.

Forsiden til rapporten fra kurset.

Kolumbus er vinner av Kollektivprisen 2020!

Vi gratulerer vår partner Kolumbus med Kollektivprisen 2020 som de vinner for sitt helhetlige mobilitetstilbud og da særlig for deres integrasjon av bysykkel i tilbudet. Prisen ble delt ut under den digitale Kollektivkonferansen den 19. november. Nytt av året er at deltakerne på konferansen selv kunne stemme frem prisvinneren.

Kolumbus mottok prisen med bakgrunn i sin helhetlige og innovative tilnærming til mobilitet. I tillegg har de en felles betalingsapp hvor alle tjenestene er implementert. Samtlige av tjenestene Kolumbus leverer ble nevnt som årsak til at de mottok prisen:

Bysykkelen:

  • Forenkler folks hverdag: Syklene er enkle å bruke, elektriske og tilpasset vestlandsterrenget. Du kommer dit du skal uten høye skuldre eller høy puls.
  • Er nytenkende: Kolumbus er først i Norge og en av de første i verden til å integrere bysykler i tilbudet. Alle som har en gyldig billett i Kolumbus-appen, har fri tilgang til bysyklene. Bysyklene låses opp og leveres via den vanlige Kolumbus-appen. Syklene og baksystemene er også spekket med ny teknologi, levert av både lokale og internasjonale aktører.
  • Fremmer samarbeid: Bysykkelen er utviklet i samarbeid med nasjonale og internasjonale private aktører, og med flere offentlige aktører. Den er integrert i billettappen som flere fylker deler, og teknologien er dermed tilgjengelig for alle mobilitetsselskapene som ønsker å ta den i bruk.
  • Er bærekraftig: Bysykkelen er utviklet med ressurser dedikert til videreutvikling av en tidligere kommersiell bysykkelordning. Eksempelvis er ladestativene fra det gamle systemet er gjenbrukt i dagens løsning. Forskning slår også fast at elektriske bysykler på generelt grunnlag er mer miljø- og klimavennlige enn for eksempel elektriske sparkesykler.

Helhetlig tilnærming til mobilitet

HjemJobbHjem:

  • HjemJobbHjem er en prisvinnende og unik mobilitetsordning rettet mot offentlige og private virksomheter på Nord-Jæren. Ordningens målsetning er å redusere bilbruken til de ansatte i HjemJobbHjem-bedriftene, og inspirere dem til å reise grønt til og fra jobben.
    HjemJobbHjem bidrar til å redusere personbiltrafikken i byområdene, noe som anses som den største driveren for å oppnå nullvekstmålet. Bedriftsmarkedet er stort, og de ansatte reiser hyppig og langt. Per 31. august 2020 var det 674 bedrifter og 61.714 ansatte aktivert i HjemJobbHjem-ordningen. HjemJobbHjem er evaluert til å ha et positivt bidrag til nullvekstmålet av UiS og NORCE, og ordningen er i dag «eksportert» til to andre fylker.

HentMeg:

  • HentMeg var en av de aller første bestillingstjenestene i sanntid, også internasjonalt. I dag er hentetjenesten «eksportert» til fire andre fylker, og tilbudet og teknologien bak har fått internasjonal oppmerksomhet.

Selvkjørende buss:

  • Etter rundt to år på lukket testbane, og utstrakt dialog med myndighetene om lovverket, ble Kolumbus først i Norge til å lansere en autonom buss i vanlig, men kontrollert trafikk. Pilot nummer to er like om hjørnet, i et nytt område.

Mobilitetssamarbeid:

  • I tillegg til et utstrakt og bevisst mobilitetssamarbeid i regionen, blant annet gjennom Byvekstavtalen på Nord-Jæren og de fire bykommunene (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg), Rogaland fylke, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen, har Kolumbus et tett samarbeid med andre kommuner, offentlige instanser og mobilitetsselskaper samt og private aktører i og utenfor Rogaland. Et eksempel er samarbeid med utbyggere i regionen om å legge til rette for mobilitetspunkt, bildeling, mikromobilitet og andre tjenester når nye nærings- og boligområder skal utvikles

Årets smartby/mobilitetspris:

  • Samarbeid, og deling av data og konsepter, har vært viktig for at Stavanger kommune vant Årets smartby/mobilitetspris under Arendalsuka 2019. Sauda kommune, med prosjektet HentMeg, kom på delt andreplass.

Andre mobilitetsprosjekter:

  • Leasing av elsykler
  • Fullintegrasjon av lokaltog i tilbudet
  • Innovative digitale prosjekter som «Tidsmaskin», «Bilkalkulator» og live kapasitetsvisning i sanntidsappen
  • Pilot på elbil-deling i samarbeid med Innovasjonspark Stavanger hvor Hyre leverer bilene
  • Pilot på samkjøring med SammeVei
  • TrAM-prosjektet – verdens første utslippsfrie hurtigbåt

 

Summen av tiltak, og ikke minst den helhetlige tilnærmingen til mobilitet som tjeneste, gjør Kolumbus til en verdig vinner av årets Kollektivpris/Mobilitetspris.

Grønn by gratulerer!

Broen til framtiden – Hva skal vi leve av etter oljen?

Grønn by, Naturvernforbundet og Klimapartnere Rogaland arrangerte 29. oktober konferansen «Broen til framtiden – Hva skal vi leve av etter oljen?». Konsekvensene av omstilling fra olje- og gassproduksjon, samtidig som vi klarer å opprettholde økonomisk vekst, rettferdig fordeling og lav arbeidsledighet, ble diskutert.

Ådne Cappelen fra SSB la fram en rapport som  er en studie av hva som kan være de økonomiske effektene av en raskere nedbygging av norsk petroleumsvirksomhet enn dersom dagens oljepolitikk fortsetter. Konsekvensene av to alternative grep utredes. I det første alternativet stoppes tildelingen av nye letearealer og oljeselskapene får bare videreføre feltene de i dag har i drift pluss at det tillates utvikling av felt som er tildelt innen utgangen av 2021.

I det andre alternativet kombineres reduksjon i nye leteområder med skatteendringer som reduserer oljeselskapenes insentiver til å utnytte allerede tildelte områder for petroleumsvirksomhet. I dette tilfellet reduseres aktiviteten på norsk sokkel både tidligere og i langt større grad enn i det første alternativet.  Det siste alternativet har de største økonomiske konsekvensene, men fram mot 2025  faller BNP i Fastlands-Norge med om lag 1,5 prosent sammenliknet med referansebanen, noe som tilsvarer omtrent den normale veksten i fastlandsøkonomien fra et år til det neste. Reallønna faller også mer, og på lang sikt er nedgangen en prosent. Ådne Cappelen mente at det var en avgjørende forutsetning for å lykkes med grønn omstilling at iallfall noen av de oljeproduserende landene ble enige om en felles nedtrapping av petroleumsindustrien.

Daglig leder i Grønn by, Elin Schanche, bidro som konfransier under konferansen.

Grønn omstilling

Rektor ved UiS, Klaus Mohn, tok i sitt innlegg opp at det vil være krevende å opprettholde økonomisk vekst og samme høye produktivitet med en utfasing av olje- og gassproduksjonen. Høye lønnskostnader er en av de største utfordringene knyttet til omstilling. Holdninger, politikkutforming, overordna strategi og utvikling av ny kompetanse er avgjørende for å få til en omstilling.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, og Odd Kristian Reme, pensjonert dialogprest og tidligere Arbeiderpartipolitiker, snakket om hva en grønn og rettferdig omstilling innebærer og hva som må til for at omstillingen fra petroleumsvirksomhet til grønn næringsvirksomhet virkelig skal være rettferdig.

Det ble også tatt opp hva som skal til for å lykkes med grønne, bærekraftige næringer og skape grønne arbeidsplasser og hvordan kan folk i ulike deler av samfunnet, organisasjoner, næringsliv, leverandørindustri og det offentlige jobbe sammen for å fremme en omstilling. Innlederne her var Tone Grindland, regiondirektør i NHO, Chrsitian Nærheim fra Klimapartner og Jo Jenseg, leder i LO i Stavanger og Omegn.

Omstilling til en mer bærekraftig oppdrettsnæring var også et av temaene på konferansen. Tor Magne Madsen, salg- og prosjektleder i FishGLOBE, fortalte om hvordan de gjennom et lukket anlegg i sjø kan bidra til en miljøvennlig oppdrettsnæring. Det er imidlertid en del utfordringer knyttet til regulatoriske forhold og konsesjoner for at en skal lykkes med denne teknologien. Trygve Berg Lea, bærekraftsjef i Skretting Nutreco, fortalte om bedriftens satsing på bærekraftige alternativer til fiskefor, hva er framtidas fiskefor og hva skal til for at flere tar det i bruk? Kjetil Nilsen, styremedlem Naturvernforbundet i Rogaland, var opptatt av at havbruksnæringen har et stort potensiale til å bli mer miljøvennlige.

Innen fornybar energi er det stort potensiale for grønn næringsutvikling. Innlederne Ellinor Meling fra Soleenergiklyngen, Ronny Fiuren fra Forus Næringspark og Svein Kvernstuen, grunder i Beyonder svarte ut hvilket  potensial fornybarn energi har i i Norge og hvordan kan vi best utløse dette potensialet. De var også opptatt av hvilke rammebetingelser som må på plass for å kunne utvikle industri knyttet til fornybar energi.

Etter hver sesjon var det flere paneldebatter hvor både innledere og andre inviterte deltok.

Rektor på UiS, Klaus Mohn, snakket om økonomisk vekst og omstilling.