Suksessen Tou

Tou er et resultat av et byutviklingsprosjekt. Som i mange andre utviklingsprosjekt i europeiske byer begynte det hele med at kunstnere ble invitert inn i en sliten bydel for å «varme opp» et forsømt område. 17. september var styret i Grønn by og Grønt råd på omvisning i det meget mangfoldige huset.

Kristin Gustavsen inviterte visuelle kunstnere til Tou. Hun var den gang daglig leder i Urban Sjøfront, et AS etablert i 1999 som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune og private næringsaktører.

– Det var opptakten, sier daglig leder Per Arne Alstad og forteller at da Tou Scene AS ble etablert i 2002 var bydelen nærmest en slum og i ti år framover hadde ansatte som jobbet på Tou forbud mot å gå alene hjem. For byutvikling tar tid.  – I 2012 skjedde det noe, minnes Per, jeg kom på jobb en søndag og så folk gikk tur i bydelen. Tur! Da skjønte jeg at noe var forandret, folk hadde tatt bydelen sin tilbake.

Banebrytende
Tilbake på begynnelsen av 2000-tallet hadde ingen i Norge erfaring med å drifte et kunstsenter som Tou. Alt har de måttet finne ut mens de pusset opp og utvidet. I dag er Tou et eksempel for andre kunst- og kultursenter som popper opp over hele landet. Ingen har Tous lange historie og få kan skilte med 700 kalenderoppføringer og over 400.000 besøkende i året.

– Hva er hovedgrunnen til at dere har lykkes så godt?
– Det aller viktigste er en tålmodig kommune. Selv om vi drives som et ordinært aksjeselskap og kun fire prosent av driftsbudsjettet er offentlige tilskudd, har samarbeidet med kommunen vært avgjørende, understreker Per Arne. Da må det legges til at ingenting hadde gått uten den dedikasjonen og lidenskapen ansatte og brukere utviser.

Tou ble en motor for utviklingen av østre bydel og få år etter etableringen hadde 32 andre kreative virksomheten funnet veien til bydelen.

Hub for skapende aktivitet
Tou er nå utviklet med flere scener, prøvesaler, prosjektrom, atelier, verksted, produksjonsrom, barer og serveringssteder. Det foregår et bredt spekter av aktiviteter gjennom året med over 400 ulike arrangementer – og det legges til rette for kunst- og kulturproduksjon for husets over 200 leietakere og brukere. Visuelle kunstnere, musikere, filmskapere og organisasjoner har sin produksjon og virke på huset.

Styret på Tou består i dag av
Christine Sagen Helgø (styreleder), Kristin Gustavsen, Marit Victoria Wulff Andreassen, John Øivind Eggesbø, Martha Lyse, Gaute Aadnesen, Sebastian Waldejer og Siri Odfjell Risdal (vara).

2023, et godt år

Grønn by har bestått av 22 partnere i 2023. I løpet av året har Multiconsult ved Multiconsult Norge AS og Link Arkitektur AS blitt nye partnere. Grønn by har avholdt fem arrangementer, en studietur, ti faggruppemøter, seks styremøter og et årsmøte.

Grønn by opplever et godt samarbeid med andre aktører. I tillegg til et naturlig samarbeid med den enkelte partner, er det særlig samarbeidet med UiS, Pådriv Stavanger, Advokatfirmaet Selmer og Nordic Edge som har blitt prioritert.

Les Grønn Bys årsrapport her.

Styret etter årsmøtet:
Henrik Halleland, Stavanger kommune, leder – nyvalgt
Ingrid Nordbø, IVAR, nestleder – gjenvalgt
Åsta Vaarland Veen, Stavangerregionen Havn IKS – nyvalgt
Stig Rune Paulsen, Lyse – gjenvalgt
Jan Arild Wathne, Faber Bygg – gjenvalgt
Katrine Voll, Boreal – gjenvalgt
Monica Runestad, 2020park – gjenvalg

STUDIETUR TIL OSLO: Delegasjonen utenfor Kristian August gate 13.
«TOMATFABRIKKEN», Stavanger lufthavn: Her dyrkes tre tonn tomater hvert år. De sendes noen få meter over gangen til flyplassens restauranter. Mer kortreist blir det ikke.

Undersøkelse avdekker

Jobber godt med bærekraft!

Asplan Viak har kartlagt hvordan Grønn bys 22 partnere jobber med de to utvalgte bærekraftsmålene de har forpliktet seg til i tillegg til det målet alle må forplikte seg til, som er nr. 17, samarbeid. Bærekraftsmålene med størst oppslutning er 11, bærekraftige byer og lokalsamfunn, 9, industri, innovasjon og infrastruktur og 12, ansvarlig forbruk og produksjon.

Resultatene viser tydelig at mange virksomheter allerede jobber systematisk. Mange har satt i gang bærekraftige prosesser, både internt og eksternt. Mens enkelte kjenner på̊ at de har manglende resurser og påvirkningskraft, men gjør det de kan innenfor rammene de har. Flere av indikatorene er knyttet til prosesser og oppgaver som tar lang tid å gjennomføre, så Asplan Viak fremholder at undersøkelsen bør gjentas hvert andre år.

– Dette er en unik rapport, det er fantastisk å se at så mange bedrifter deler både gode resultater og utfordringer i bærekraftsarbeidet, sier Leif Christian Jensen, seniorrådgiver og fagansvarlig bærekraft i virksomheter i Asplan Viak.

Størst påvirkning
Flere av virksomhetene jobber med bærekraft der de ser at de kan påvirke mest. De har sett hvilke bærekraftsmål og tiltak som har relevans for dem og hva som kan iverksettes i virksomheten. Enkelte har bærekraftvisjoner gjennomgående i hele virksomheten og fokus på̊ bærekraft gjenspeiles i kjerneverdiene til bedriften. Mange har konstant fokus på bærekraft og tenker bærekraft i alle ledd. Mens enkelte sliter med å rapportere på en effektiv og god måte og få bærekraft forankret i organisasjonsstyringen av virksomheten.

Undersøkelsen viser at det ikke finnes et godt system for å kutte utslippene, det gjør det vanskelig å kvantifisere utslippstall. Andre hindre i bærekraftsarbeidet er manglende ressurser, størrelse og nettverk. Økonomi, boligmarkedet, prising og investeringer kan også være hindre, – det kan være dyrt med bærekraftsløsninger.

Mange smarte triks
Rapporten fungerer som et grunnlag for å lære metoder og tiltak på̊ tvers av virksomheter – både innen samme bransje og på tvers av bransjer.

Gjennom intervjuene med virksomhetene har vi trukket ut noen smarte triks for enkelte bærekraftsmål. For 17 om samarbeid fremheves det at de samarbeider mye med andre, finner samlingspunkter som i Grønn by, deltar i forskning og prosjekter, går i dialog og involvering med brukere, setter bærekraft som mål, bruker fagpersoner i prosjekter og har egne bærekraftsansvarlige Smarte triks for bærekraftsmål 11 er å ta i bruk BREEAM Communities, følge byvekstavtalen, øke ambisjonsnivået for sosial bærekraft, fremme klimatilpasningsplanlegging, sertifisering som Miljøfyrtårn og kildesortering

Les hele rapporten her.

UNIK RAPPORT: Simon Kolsum, by- og regionplanlegger og Leif Christian Jensen, fagansvarlig bærekraft i virksomheter, i Asplan Viak, presenterte bærekraftsrapporten for Grønn bys styre og Grønt råd.

Drømmejobben!

Mariann Bjørnelv er ansatt som ny daglig leder av stiftelsen Grønn by. Hun kommer fra stillingen som daglig leder ved det nystartede eventhuset Fiskepiren og har de siste 20 årene arbeidet i kulturfeltet. Hun begynner i stillingen 1. mars.

– Vi er svært fornøyd med å ha fått en så erfaren leder inn i Grønn by, sier styreleder i stiftelsen Hans Kjetil Aas. Han understreker at Bjørnelvs engasjement og arbeid for bærekraft har vært avgjørende for rekrutteringen.

– Gjennom alle mine år i kulturfeltet har det grønne skiftet og bærekraftig utvikling stått sentralt i mitt virke, sier Bjørrnelv og understreker at kulturfeltet i flere år har satt dette høyt på agendaen og arbeidet målrettet med det fra flere innfalllsvinkler. – Arbeid med å kartlegge og redusere eget utslipp for festivaler og arrangører i Norge innenfor områdene energi, mat og drikke, transport, produksjon, avfall og innkjøp/gjenbruk har kommet langt.

– Dette er et arbeid  jeg brenner for. Jeg var klar for et skritt ut av kulturfeltet og hadde et stort ønske om å få jobbe nettopp med bærekraftig utvikling av byer.  I så måte er Grønn by en drømmejobb! Jeg gleder meg til å bli kjent med alle samarbeidspartnerne og ikke minst ta med meg mitt nettverk fra kulturlivet inn i jobben. Kanskje bør også kreative næringer inn i Grønn by? Å bygge bærekraftige byer er jo mer enn bare infrastruktur og bygg. For å få gode lokalsamfunn for fremtiden må vi også se på innholdet i byen og hvordan det er for de som bor der og jobber der. Jeg gleder meg til å suge til meg den kunnskapen som alt sitter i organisasjonen og ikke minst kartlegge og utforske hvilken retning Grønn by bør ta i årene fremover, sier den nye Grønn by lederen.

Bjørnelvs bakgrunn fra kulturfeltet er omfattende, hun har blant annet har vært festivalsjef for Moldejazz og daglig leder på Folken i flere år. Bjørnelv har også arbeidet med en rekke av landets største musikkfestivaler. Hun er videre styreleder i Filmkraft Rogaland og foredragsholder for Norske Kulturarrangører. Av utdanning har hun en bachelor fra UiS i hotelledelse, ved siden av musikk- og kulturstudier, og holder på med en master i strategi- og ledelse.

Inviterer til samarbeid om ny arkitekturstrategi 

– For å møte utfordringene i byutviklingen kan vi ikke fortsette som før, vi må komme opp med nye svar. Samtidig er vi ferdige med brudd-estetikken der de nye byggene skulle skille seg ut og være heroiske. Alt må henge bedre sammen, samtidig som vi trenger ny arkitektur, sa Stavangers nye byarkitekt, Henrik Lundberg, da han forrige uke besøkte Grønn bys styre- og rådsmøte. Han fortalte om hva jobben hans går ut på og hvorfor kommunen har en byarkitekt. 

Lundberg tok utgangspunkt i Stavanger kommunes visjon «Vi bygger fellesskap». Han understreket at arkitekturen kan være et verktøy for å nå samfunnsmålene og at byarkitekten kan være med å løfte det. Det gjøres blant annet i arbeidet med den nye arkitektur- og byformstrategien, kalt «Plan A». Han inviterte til innspill og samarbeid om den nye planen.

Plan A – ny arkitekturstrategi
Plan A skal inneholde det kommunen tenker er viktig for alt som bygges. – Utfordringene vi har er ganske store; vi skal bygge slik at en ikke uthuler den identiteten byen har, vi må ta hensyn til klimautfordringene og adressere de økte forskjellene, sa Lundberg og fremholdt at dette er førende for planens satsingsområder koblet opp mot kommuneplanen.

Overordnet skal måten utfordringene møtes på skal være vakker, grønn, inkluderende og gjennomtenkt. Planen skal til sammen sørge for helhetlige byggerier der en passer på særpreget; at alle bygg utformes basert på en idé, er forankret til stedet, styrker sammenhengen til omgivelsene og har en estetisk utforming. Byggene må også være menneskelige og ansvarlige, i forhold til strenge natur – og miljøkrav, samt langsiktige og fremtidsrettede. 

Plan A skal bli en visuell plan som viser mål og intensjoner i form av eksempler som kan brukes i dialogen med de som skal utvikle byggeriene. Planen skal brukes både av utbyggerne og kommunen selv. Målet er at denne strategien skal kunne brukes konkret i byggesaker.

Stavanger med i Futurebuilt
For å hjelpe oss med å finne gode fremtidsrettede løsninger kan vi se til den store eksempelsamlingen til Futurebuilt der det finnes 70 realiserte utbyggingsprosjekter med ekstra høy miljøprofil. Stavanger kommune blir med i Futurebuilt fra 2024. Bergen ble med i år og allerede har 40 prosjekter søkt om å få bli med i programmet.

INVITERTE: Nytilsatt byarkitekt Henrik Lundberg med avtroppende Grønn by-leder, Marie Koch Singelstad.
GODT OPPMØTE: Som vanlig meget godt oppmøte på Grønn bys styremøte og rådsmøte.

Mye å lære av Oslo

Oslo er Norges fjerde beste kommune på klima og miljø. Dette gjør Oslo til et interessant reisemål for Grønn by, som i midten av oktober arrangerte sin årlige studietur dit.

Grønne forbilder, sirkularitet, byutvikling, samarbeidsformer og samskaping var tematikk for studieturen. Oppslutningen om var stor, med nærmere 40 deltakere. Grønn bys årlige studietur er svært ettertraktet, og har deltakere både fra offentlig og privat sektor med ulik faglig bakgrunn. 

– Studieturene til Grønn by er en sentral nettverksplass, hvor man både henter inspirasjon og knytter relevante kontakter i arbeidet med bærekraftige initiativer. Under disse to dagene har vi fått en god miks av faglige innlegg og praktiske befaringer, sier Marie Koch Singelstad, daglig leder i Grønn by som forteller at foredrag og eksempler handlet om transformasjon i møte fremtiden.

– I følge PWC sin rapport «Bærekraft 356», er Oslo Norges ikke bare fjerde beste kommune på klima og miljø, kommunen kommer også på fjerdeplass av de mest bærekraftige kommunene blant landets største kommuner, sier Singelstad.

Futurebuilt-prosjekter
Kristian August gate 13 er Norges første fullskala ombruksbygg. Bygget ble ferdig i 2021 og har en ombruksgrad på nærmere 80 %.  Bygget huser også Grønn Byggallianse og Futurebuilt, som delte sin innsikt og erfaringer om sirkularitet og bærekraftig utvikling.

Videre tok Jennifer Lamson fra Hoegh Eiendom gruppen gjennom historien til nabobygget Kristian August gate 23, et sirkulært verneverdig bygg. Presentasjonen kastet lys over hvordan bærekraft kan integreres i eksisterende bygningsarv, og hvordan man kan tilpasse gamle strukturer til moderne, miljøvennlige standarder.

– Det er interessant å se hvilken effekt futurebuilt-prosjekter har hatt som forbildeprosjekter, særlig nå som programmet også etablerer seg i Stavanger. Prosjektene demonstrerer et potensial for halvering av klimagassutslipp fra bygg, uten betydelig økning i kostnader. Ved å sette ambisiøse mål fra starten av, åpnes det opp for å utforske innovative tilnærminger og realisere betydelige endringer i klimapåvirkningen av byggeprosesser. Tankesettet som oppmuntrer til nytenkning i prosjektets tidlige stadier viser hvor mye som kan oppnås ved å legge grunnlaget for bærekraftige valg fra starten av, sier Singelstad

Ombrukte byggematerialer
Under besøket hos Ombygg, et byggevarehus og mellomlagringstilbud for brukte byggevarer, ble viktigheten av resirkulering og gjenbruk understreket. Ombygg har som målsetning å legge til rette for at brukte byggevarer blir minst like attraktive som nye, og på den måten bidra til at byggenæringen enkelt, effektivt og i større grad og kan utnytte materialressurssene i eksisterende bygg. Stedet var et levende eksempel på hvordan man kan redusere avfall og optimalisere ressursbruk.

– Det må være et felles mål at et tilsvarende tilbud blir opprettet i Rogaland. Sammen med andre gode krefter jobber Grønn by for å kunne realisere et tilsvarende konsept på Nord-Jæren, sier Marie Koch Singelstad.

Byutvikling og samarbeidsformer
Gjennom prosjekter som videreutvikling av Økern sentrum, Landbrukskvartalet, Klosterenga skulpturpark, Grønlikaia og Bykuben fikk delegasjonen også innblikk i ulike samarbeidsformer, hvor målet er å skape en mer levende og bærekraftig by. Hav Eiendom utarbeider ny plan for den siste delen av Bjørgvika, Grønnlikaia. Kommunikasjonssjef Eirik Oland Nedrelid fortalte om hvordan de har brukt smultringøkonomi (Kate Rawworts økonomiske modell Doughbut Economics) i utviklingen av området, og hvordan modellen har gitt et rammeverk, verktøy og begrepsapparat for å diskutere sammensatte problemstillinger. 

STUDIETUR TIL OSLO: Delegasjonen utenfor Kristian August gate 13.
BYØKOLOGI: Andreas Fadum Haugstad fra Bykuben forteller om det kommunale prosjektsenteret for byøkologi, som skal bidra til at Oslo kommune realiserer sine klima- og miljøambisjoner.