Klimaendringene kommer – forberedelsene er i gang

Hvilke endringer må til for å klimaomstille Rogaland og hva må til for at vi etter omstillingen skal leve videre som et lavutslippssamfunn? Dette, og mye mer skal adresseres i regionalplanen for klimaomstilling som skal fremmes for politisk behandling våren 2025. Nå inviteres alle bidragsytere til workshoper for å informere om egne planer og komme med innspill.

Prosessen for å utarbeide denne inngripende planen ble 13. juni presenter for Grønt råd og styret i Grønn by av Herdis Sigurgrimsdottir, fagleder for natur og klima i Rogaland fylkeskommune. Klimaomstilling er stort tema som griper inn i alle deler av samfunnet og som krever endring i måten vi jobber, lever, handler og tenker.

– Vi blir nødt til å tilpasse samfunnet et mer ekstremt klima. Vi må redusere klimagassutslipp i alle samfunnssektorer, ivareta naturmiljø og naturmangfold, sikre matsikkerhet og bedre utnyttelse av naturressursene, da gjelder både jordvern og sirkulærøkonomi, fremholdt Sigurgrimsdottir og understreket at fylkeskommunen som en regional samfunnsutvikler har et særlig ansvar for å få folk til å trekke sammen, mobilisere og samordne aktører.

Arbeidet nå handler om å skaffe et solid kunnskapsgrunnlag. Det omfatter blant annet en dypere analyse av klimarisiko; alt fra fysiske endringer som tørke og flom til motstand og protest i befolkningen. EUs regelverk krever dessuten mye mer kunnskap. Våre karbonrike arealer vil også bli utredet særlig med tanke på å unngå nedbygging av myr skog og andre karbonrike områder.

Klimaomstilling vil gripe inn i måten fylkeskommunen bidrar med støtte til næringsutvikling; hvordan kan støtteordningene våre støtte opp om grønn omstilling og grønn innovasjon mot lavutslippssamfunnet? De som søker slik støtte, vil allerede i søkerunden i august merke skjerpede klimakrav.

Presentasjoner

Klimaomstilling i Rogaland

Mission Cities

Multiconsult ny partner i Grønn by

– I Grønn by får vi mer innflytelse og mulighet til å påvirke, derfor valgte Multiconsult ved Multiconsult Norge AS og Link Arkitektur As å bli partner, sier Helene Russell Vastveit, leder for bærekraft i Multiconsult Norge region Sør. – Grønn by gir innspill til kommuneplaner, områdeplaner, klimaplaner; alle de store viktige sakene for vår region. Det å kunne samles og ha en sterkere stemme sammen som fører Rogaland i en mer bærekraftig retning er veldig viktig, understreker hun.

Helene sitter på Forus og som leder for bærekraft i Multiconsult Norge region Sør dekker hun Stavanger, Egersund, Kristiansand og Grimstad, samtidig som hun er rådgivende ingeniør miljø. Multiconsult ASA har hele 3350 ansatte totalt, 125 på Multiconsults kontor og 37 på LINKs kontor i Stavanger. Bærekraft har i flere år gjennomsyret hele organisasjonen og er grunnfestet i strategi og handlingsplaner sentralt og gjennom datterselskapenes og regionskontorenes egne handlingsplaner.

– Det å bli del av et større fellesskap der alle har bærekraft på dagsorden, er kjempespennende. Grønn by løfter også viktige enkeltsaker som for eksempel ombrukssentralen for byggevarer, noe som virkelig trengs. Dette viser at organisasjonen bidrar til utvikling og det vil vi være en del av, fremholder Helene.

– For å bli partner i Grønn by må bedriften forplikte seg til å jobbe aktivt med minst to bærekraftmål i tillegg til nr. 17 om samarbeid. Hvilke er deres?

– Vi jobber aktivt med de fleste bærekraftmålene og er svært opptatt av hvordan vi sikrer bærekraft inn i alle oppdrag. Derfor må bærekraft med i alle verktøyene vi har slik at det preger hvordan vi gir råd til kundene, forteller Helene Hennes jobb er å hjelpe sine kolleger å forstå hvordan bærekraft skal integreres og hvordan de kan hjelpe kundene til å konkretisere og operasjonalisere overordnede klima- og bærekraftambisjoner.

– Hvordan konkret gjør dere det?

– En enkel måte er å stille spørsmålet; har dere vurdert hvilke konkrete tiltak jeg skal sette inn i miljøoppfølgingsplanen deres? Et slikt spørsmål setter i gang en rekke dialoger internt der overordnede løfter blir tydeligere, får konsekvenser og ender opp som konkrete tiltak med egne budsjettposter, forklarer Helene.

I Link er det utviklet et eget bærekraftverktøy «Link Kompass». Dette er et fleksibelt screeningverktøy som kan kobles til ulike rammeverk som beste praksis-metode for å arbeide med bærekraft i bygg- og områdeprosjekter, for eksempel FN17, EUs Taksonomikrav, Breeam, Svanemerke m.fl. Kompasset kan også kobles til prosjektets egendefinerte kvaliteter som prosjektet skal levere på.

Fakta om Multiconsult ASA

Multiconsult ASA er et ledende norsk ingeniør- og arkitekturselskap som gjennom mer enn 100 år har bygget et solid omdømme. I Multiconsult-gruppen inngår selskapene Multiconsult Norge, LINK Arkitektur, Multiconsult Polska, Multiconsult UK og Iterio. Med 3350 høyt kompetente medarbeidere kan Multiconsult gruppen påta seg de mest komplekse prosjektene markedet tilbyr. Selskapet gir multifaglig rådgiving, design, prosjektering, arkitektur, prosjektoppfølging, ledelse, verifikasjon og kontroll – både nasjonalt og internasjonalt.

Målet er å gjøre det enklere å utvikle og gjennomføre verdiskapende og bærekraftige prosjekter for selskapets mange kunder.

Webinarserie Fit for 55 – Energi, bygg og maritim næring

Høsten og vinteren 2022 arrangerte Grønn by, sammen med Stavangerregionens Europakontor, Rogaland Fylkeskommune og Klimapartnere Rogaland, en webinarserie om ny EU-lovgivning og hva slags konsekvenser dette gir for Rogalandsbedrifter. 

I løpet fire fredager har kunnskapsrike foredragsholdere gitt en introduksjon til nytt EU-regelverk som vil påvirke viktige bransjer i Rogaland.

Fikk du ikke med deg alle webinarene? Her kan du se opptakene:

Webinar 1:Taksonomisystemet

Det første webinaret ga en innføring i EUs taksonomisystem. Over 100 deltakere fikk en innføring i regelverket, og hvordan man kan ta det i bruk til ens fordel.

Se opptaket: bærekraftig finans, taksonomisystemet 

Webinar 2: Energi

I det andre webinaret ble det gått nærmere inn på EUs energipolitikk i den grønne omstillingen. Hvilke innvirkninger vil endringene i fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet ha for energisektoren?

Se opptaket: energi

Webinar 3: Bygg

I webinar tre ble det sett på EUs politikk for bygg, EUs byggevareforordning og energi- og miljøkravene i TEK. Futurebuilt og Innoasis ble også presentert.

Se opptaket: bygg

Webinar 4: Maritim næring

Siste webinar tok for seg maritim sektor. Det ble gitt en introduksjon til EUs politikk for sektoren, forslaget om å inkludere sjøtransport i kvotehandelssystemet, Alternative Fuels Infrastructure Regulation og forslaget om å revidere Energy Taxation Directive (ETD). Det ble også presentert muligheter og utfordringer for norske havner med fokus på Karmsund Havn, og om Solvang ASAs ambisiøse grønne omstilling.

Se opptaket: maritim

Hva gjør vi lokalt for å øke graden av ombruk?

Materialknapphet og behovet for kortsiktige klimakutt

– Vi må gjenbruke mer bygg og ombruke mye mer materialer, for slik vi holder på er det snart slutt på de store byggematerialene våre, Una Myklebust Halvorsen, energi- og miljørådgiver i Asplan Viak var svært tydelig da ombruk var tema for Grønn bys frokostmøte onsdag.

Lokale aktører fortalte en stor og interessert forsamling hvordan ombruk drives i praksis. Vi fikk høre om mål, ambisjoner, barrierer, potensiale og resultater. Møtet ble hold på «Site 4016», Smedvigs store utbyggingsområde på Åsen i Stavanger.

Una har nylig skrevet et innlegg i Arkitektnytt om maktesløsheten hun føler over forbruks- og riveiveren som fortsatt gjennomsyrer måten eiendoms- og byutvikling foregår på. – Riving for å fortette og bygge mer energieffektive bygg løser ikke klimakrisen, hevdet hun.

– For å nå klimamålene innenfor de neste 5-25 årene må vi i mye større grad prioritere  kortsiktige klimakutt, det betyr å utnytte mer av de eksisterende byggematerialene og ikke produsere like mye nytt. Flere prosjekter har nå gått foran for å teste ut ombruk i stor skala, min anbefaling er å få i gang et helt hav av prosjekter med mer avgrensede ambisjoner som tester ut det de kan.

– Tenk så kult hvis vår region tok ledelsen på ombruk, både i forbindelse med logistikk og mellomlagring av mindre byggevarer, men også de store utslippsdriverne betong og stål!

Flere lokale prosjekter

– Ombruk krever engasjerte rådgivere og entreprenører som vil ombruke, fortalte Tone Espedal Walskaar, Faber bygg, og Heather Bergsland, Veni ut fra sine erfaringer fra Spinn-prosjektet, rehabilitering av et 80-tallsbygg på Åsen der ombruk står sentralt. De pekte på behovet for både kartlegging, dokumentasjon og fleksibel prosjektering, og viste hvor utfordrende det er med lagerplass for resirkulert materiale og den korte tiden slikt materiale er tilgjengelig.

Anita Austigard fra IVAR fortalte om avfallsredderne i Bruktbua på Forus og hvor enormt stort potensiale det er for mer gjenbruk av husholdningsavfallet.

Arild Klingsheim i Velde viste imponerende tall for gjenbruk og sirkulær produksjon av asfalt og hvor mye CO2 som spares – og der Velde er i norgestoppen.

Robert  Selseng i Coop Sørvest viste til ombruk av over 23 meter lange betongdragere når de bygger ny butikk på Tronsholen og Stavanger kommune ved Tore Valskår viste at de er i gang med internt ombruk,  særlig av kontormøbler.

Daglig leder i Grønn by, Marie Koch Singelstad, ga status for prosjektet ombrukssentral på Nord-Jæren, der Grønn by sitter i førersetet for en gruppe bestående av IVAR, Rogaland renovasjon, Westco Miljø, Forus næringspark og Faber bygg. Formålet med prosjektet er å tilrettelegge for økt sirkulær utnyttelse av materialer i byggebransjen i Stavanger og omegn, for å redusere klimafotavtrykket. Prosjektbeskrivelsen er planlagt ferdig før jul, før en går i dialog med dem som kan bidra med penger for at det kan ansettes en egen prosjektleder.

Fakta om ombruk

Ombruk, eller gjenbruk, betyr at ting som er blitt overflødige eller unødvendige brukes på nytt i stedet for å kastes. Ombruk av produkter bidrar til avfallsforebygging og støtter opp om en sirkulær økonomi. Det står høyt i avfallshierarkiet, etter avfallsforebygging. Ombruk er avfallsforebyggende dersom det hindrer nykjøp, og kan derfor redusere klimautslippene betydelig. I 2035 skal vi materialgjenvinne eller gjøre klart for ombruk hele 65 prosent av husholdningsavfallet vårt. Det samme gjelder lignende avfall fra næringslivet.

Forskningsprosjekt med fokus på klimatilpasning og bærekraft

Tirsdag 25. oktober var 24 deltakere fra offentlig og privat sektor samlet på Veveriet i Ålgård for å diskutere klimatilpasning og bærekraft. Arbeidsverkstedet er en del av forskningsprosjektet Bærekraftsanalyse av klimatilpasningstiltak.

Samlingen er den tredje i rekken. Tidligere i år har prosjektet kartlagt klimasårbarhetene til deltakerkommunene. Målet med denne samlingen var å velge ut et sett med klimatilpasningstiltak som avbøter viktige klimasårbarheter i Rogaland. Tiltakene skal brukes i den videre analysen av bærekraft ved tiltakene. I tillegg ble den enkelte partners klimatilpasningsmål diskutert opp mot FNs bærekraftsmål.

Prosjektet har en varighet på tre år, og skal resultere i en bærekraftsanalyse for utvalgte klimatilpasningstiltak for Rogaland.

– I tillegg til å jobbe med selve prosjektet, skal samlingene bidra til å bygge nettverk, og gi faglig påfyll og inspirasjon, sier Edvard Sivertsen, seniorforsker i SINTEF.

Dagen bestod av faglige innlegg, gruppearbeid og spennende diskusjoner, samt en befaring i Gjesdal sentrum. Kommunen har over lengre tid jobbet med sentrumsutvikling. Leder i utbyggingsavdelingen i Gjesdal kommune, Trond Hansen, fortalte om utfordringer og tiltak som er gjort for å ruste sentrumsområdet mot kommende klimaendringer, og hvordan kommunen har lagt vekt på å ta i bruk flerfunksjonelle tiltak som både håndterer økende mengde overvann og som samtidig gir en ekstra kvalitet til uteområdene.

– Langsiktige mål for prosjektet er å legge til rette for mer helhetlige vurderinger i planlegging av klimatilpasningstiltak, fremme samarbeid mellom kommuner og privat sektor, og stimulere til kunnskapsutvikling og -overføring som møter klimasårbarhetene i regionen, sier Maria Barrio, forskningsleder for Vann og miljø i SINTEF.

Partnere i prosjektet er kommunene Stavanger (prosjekteier), Sandnes, Sauda, Gjesdal, Sola, Karmøy og Hjelmeland, Rogaland fylkeskommune, Asplan Viak, Faber Bygg, Sweco Norge, Skjæveland Gruppen, Vestlandsforskning, SINTEF (prosjektleder) og Grønn by. Prosjektet startet i 2022 og varer ut 2024.

Mange ville på havnesafari

Sjøveien er miljøveien. Dette ble grundig underbygd av teknisk sjef i Stavangerregionen Havn, Åsta Vaaland Veen, under havnen og Grønn bys havnesafari i forrige uke. Tema for møtet var havnens rolle i arbeidet med grønn omstilling. De 35 deltakerne fikk både høre og se i praksis den omfattende elektrifiseringen som foregår akkurat nå.

Å flytte gods fra vei til sjø gir lavere klimagassutslipp og bedre miljø lokalt gjennom mindre støy og redusert luftforurensning. Stavanger Havn har en egen miljøplan hvor sju bærekraftsmål er valgt ut. Veen fortalte at det nylig ble vedtatt at over 30 prosent av all investering i havna skal gå til miljøtiltak.

Omfattende elektrifisering

Parallelt med å jobbe for dette har havnen realisert flere grønne tiltak. Stavanger Havn deltar i prosjektet Elnett21, som har som hovedmål å elektrifisere transportsektoren og har derfor etablert ladestasjon for hurtigbåter på Jorenholmen, 500 kWh batteribank, 12×22 kW elbil-ladere og styringssystem, samt ladeinfrastruktur på land for landbasert kjøretøy, landstrømanlegg på Strandkaien, i Risavika og Mekjarvik solcelleanlegg og nye el-kjøretøy. Det jobbes nå for å få på plass ladeanlegg for cruisebåter.

Stavangerregionen Havn IKS (SRH) eier og driver havneanlegg i kommunene Stavanger, Sola og Randaberg. Havnen har 55 000 årlige anløp, over 5300 meter kailinje og 750 000 m2 landareal. Stavangerregionen Havn jobber for å fremme sjøtransport og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift.

Vannbuss?

Kristin Gustavsen, leder i Stavanger sentrum, fortalte om samarbeidet mellom Stavangerregionen havn IKS, Kolumbus og Stavanger kommune for å kartlegge passasjerpotensial, mulige driftskonsept og tilhørende kostnader for en vannbuss i havnebassenget i Stavanger sentrum. Kommunedirektøren vil på grunnlag av kartleggingen og erfaringer fra andre byer i Norge, legge fram en sak til politisk behandling før jul med forslag til videre samarbeid og prosess. Dette som svar på flere politiske initiativ om å etablere en vannbuss i Stavanger sentrum. Målet i første omgang er å avklare grunnlaget for, og gjennomføre en «pilot» for å teste en vannbuss.