Akropolisvisjonen – en ny bygenerator?

Akropolisvisjonen stod på agendaen under Grønn aftens på Stavanger museum 4. november.Er visjonen en mulighet for byen? Har det potensial til å bli en livgivende bygenerator? Vil de to kulturinstitusjoner gjennom felles utvikling få fornyet attraksjon og gi liv til byen og nye byrom.

Rogaland Teater og Museum Stavanger har det siste året jobbet med å finne en løsning for begge institusjoners behov for fornying. I januar 2019 ble arkitektfirmaet Helen & Hard engasjert for å gjennomføre mulighetsstudien om Akropolisvisjonen. De skulle se på mulighetene for en felles tomteutnyttelse for teatret og museet med utgangspunkt i de tidligere utarbeidede romprogram og eksterne utredninger.

Mulige alternativer
I mulighetsstudien skisseres mulige alternativer for hvordan teatret og museets arealbehov kan plasseres basert på grove arealantakelser. Mulighetsstudiet må hovedsakelig leses som en volumstudie, som kan danne grunnlag for et videre arbeidet. Teatret og museet tar derfor på dette tidspunkt ikke stilling til de ulike alternativene men mener studien gir et godt grunnlag for det videre arbeidet.  Styrene ved Rogaland Teater og Museum Stavanger har begge vedtatt å legge mulighetsstudien og Akropolisvisjonen til grunn for videre arbeid.

Mulighetsstudien
Helen&Hards mulighetsstudie - utgangspunktet for diskusjonen

Tenk større!

Leidulf Mydland fra Riksantikvaren mente det var nødvendig å tenke større enn kun teateret og museet, akropolisvisjonen kan inneholde så mye mer. Både det gamle Stavanger sykehus og Arkeologisk museum kan inkluderes. Han mente at det romprogrammet som var definert er for stort for den eksisterende tomten og at det ikke svarer på ønsket om å framheve de gamle bygningene.

Bane Nor Eiendoms Nicolay Schreuder snakket om Båndbyen langs dobbeltsporet fra Sandnes til Stavanger og knutepunktsutviklingen av Stavanger stasjon. Trafikken til stasjonen er doblet og potensialet er enormt. Han gjorde det klart at parkeringslokket ikke kan brukes pga av togtrafikken til og fra Stavanger stasjon og også han lanserte en løsning der utbyggingen foregår på begge sider av Muségaten.

Arnt Heikki Steinbakk (Ap) i utvalgt for kultur, idrett og samfunnsdialog refererte til samarbeidsplattformen til det nye styrende flertallet i Stavanger, der det står at partiene vil bidra til å løse behovet for Rogaland Teater og MUST gjennom felles lokalisering i Kannik-området. Samtidig viste han til den store elefanten i rommet: hvem skal betale for dette når staten kun dekker 1/3.

Ta i bruk et større område.
Flere tok til orde for å innlemme hele området til gamle Stavanger sykehus i visjonen

Ta dere tid – tenk stort!

Lisbeth Harboe og Erling Dokk Holm fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo ville også inkludere både Muségata og Stavanger sykehus i planene. Også de mente tomten ikke tåler romprogrammet. Mulighetene er store, mente de to. – Bilbao fantes ikke i folk bevissthet før Guggenheim, sa Dokk Holm. Kan dette være Stavangers mulighet til et slikt bydefinerende anlegg? – Ta dere tid  og tenk stort, var hans oppfordring. – Denne jobben handler om så mye mer enn å løse de to institusjonenes behov.

Kildensjefen Hans Antonsen fra Kristiansand snakket om kunsten og kunstnernes plass og rammer – Kunsten er viktigst og institusjonene må la sitt kunstneriske oppdrag være utgangspunkt for alle planlegging og alt samarbeid.

Til slutt var det kommunaldirektør Herbjørn Tjeltveits tur til å oppsummere. Han snakket om kulturbyåret, Bjersted-visjonen og Tou-visjonen og betydningen av disse for byen. Han mente mulighetsstudien er et godt utgangspunkt for diskusjonene vi nå er i full gang med. – Kanskje trengs det mer plass, men uansett er området vi snakker om et viktig strategisk punkt mellom byen og omlandet. Teateret og museet er av de to mest tilgjengelig institusjonene i regionen. Det må vi bygge videre på og byen må stå sammen om å løse dette. Kanskje kan 900 årsjubileet i 2025 være en milepæl?

Tak er viktig for trehusbyen

I midten av september hadde Grønn by frokostmøte om solcellepaneler og solenergi. Spørsmålet som ble stilt var «Hvordan få solceller til å passe inn, selv i Gamle Stavanger?»

Tak er en essensiell del av det arkitektoniske uttrykket og har stor betydning for det visuelle inntrykket av trehusbyen. Byantikvar Hanne Windsholt tydeliggjorde sitt budskap med bilder av takrekker i trehusbyen som meget klart viste hvorfor tak likestilles med fasadeendringer og at det derfor må søkes om å sette opp solpaneler her.

Trehusbyen er mye mer enn Gamle Stavanger. Den består av rundt 8000 hus i alle mulige stilarter; empire, jugend og funksjonalisme. Trehusbyen består i hovedsak av Stavangers bebyggelse fra før andre verdenskrig og omfatter sentrum, Våland, Storhaug, Eiganes og Kampen, samt deler av Hillevåg. I disse områdene har takvindu, taktekking og takterrasser vært på dagsorden i mange år – solpaneler føyer seg naturlig inn.

Tak - arkitektonisk uttrykk
Takene er en essensiell del av det arkitektoniske uttrykket i trehusbyen.

Slik er reglene

Byantikvaren redegjorde for reglene: Solceller kan monteres de fleste steder i Stavanger kommune uten søknad. Begrensningene er innenfor trehusbyen, i alle verneområder og i enhetlig utbygde områder, her må det søkes om fasadeendring. Solceller vil normalt tillates i trehusbyen, men da på takflater som vender bort fra offentlig gate og er lite synlige fra nabogater eller på nybygg som ikke inngår som én i en enhetlig rekke av eldre bebyggelse eller på uthus, garasjer og andre (nyere) småbygninger. Det tillates også frittstående elementer i hagene.

Hun konkluderte med at mulighetene er allerede mange, og teknologiutviklingen gir oss stadig  nye og mer diskrete løsninger. Slik kan solceller bli et godt alternativ stadig flere steder.

Tak visuelt viktige
Tak har stor betydning for det visuelle inntrykket av trehusbyen.

Mye informasjon

Ellers ble det løftet fram mange spennende, tankevekkende og nyttige perspektiver både på klima og solenergi under denne grønne frokosten. Professor ved UiS, Harald. N. Røstvik malte det store klimabildet og trakk de historiske linjene fra de første solpanelene ødela skyline i Sør-Europa for 30 år siden via vellykkede solprosjekter på 70, 80 og 90-tallet, til dagens utfordringer. Hans konklusjon var energisparetiltak først. Hassan Gholami, PhD student ved UiS foredro om utnyttelse av integrert solenergi i kompakte byer og om skygge- og refleksjonsspørsmål knyttet til fortetting av byer.

Stadig mer aktuelt

Trond Furenesleder for produkt og kommersialisering Smartly i Lyse fortalte om Lyses solsatsing en naturlig del av energimixen og det grønne skiftet. Miljøvernsjef i Stavanger kommune Jane Nilsen Aalhus, heier på solenergi og presenterte kommunens svært ambisiøse klimamål og planene om å kreve solenergi som en delløsning i alle kommunale bygg. Paul Boxill sjefen i Bate viste at boligbyggelaget var godt i gang med det grønne skiftet. Leverandørene Norsolar og Kverneland kunne fortelle om teknologiske fremskritt og konkrete løsninger og ENOVA bidrar som vanlig med god støtte både til private og bedrifter.

Kulturminnene driver byutviklingen!

En ”forhåndsvisning” av Ostehusets helt nye bruk av det fredede Norges Bank-bygget var trekkplaster og dannet en perfekt ramme for Grønn aftens om kulturminnenes verdi i byutviklingen. Kvelden bød på mange innfallsvinklinger til tema.

Først var det på sin plass å minne forsamlingen om forskjellen på vern og fredning. Vern er noe kommunen vedtar og gjelder utsiden av bygninger, fredning gjelder alt; også interiøret. Riksantikvaren vedtar fredning. – Det var et av sjokkene vi fikk, forteller eier og driver av Ostehuset, Hanne N. Berentzen. – Hvor mye fredning innebærer. Tenk å skulle bygge et kjøkken i et bygg der du ikke får lov å slå en eneste spiker inn i veggen….

Byantikvar Hanne Windsholdt ledet en samtale mellom Berentzen, arkitektene Jonny Johansen og Åse-Kari Kalvik og Lars Riese fra Rogaland fylkeskommune om hvordan tilpasse Norges Bank til et publikumshus med moderne restaurantdrift. Rekordhøye 85 dispensasjoner måtte til for å rendyrke og skatte 60-tallsstilen til bygget opprinnelige arkitekt, Louis Kloster. – Vi forsøkte å finne byggets opprinnelige sjel, sa arkitektene.

Alle var løsningeorienterte
Og det har de klart, alle som har jobbet med prosjektet. Etter en god prosess der alle var løsningsorienterte, høster resultatet ovasjoner fra alle hold. Et slitent, forlatt bygg med en provisorisk etterbruk har fått tilbake rollen som et designikon, stilrent og fint og en av de fremste representantene for modernismen i Norge.

Eier og driver av Ostehuset, Hanne N. Berentzen, fortalte om utfordringene i Norges Bank-bygget.

Det var også avdelingsdirektør Leidulf Mydland hos Riksantikvaren enig i. Han karakteriserte bygget som reint og klart, med integritet og estetikk bevart. Men han hadde mye mer på hjertet når det gjaldt Stavanger. – Det er helt utrolig å se vitaliteten i sentrum, kommenterte han og snakket om videre om byutvikling generelt og sentrumsplanen spesielt. Spesielt glad var han for at planen nå har kuttet alle utfyllingsplaner langs kaikanten og at byen bevarer sitt helt særegne preg med de utstikkende kaiene Holmen til Bekhuskaien. At vi må ta vare på byenes egenart ved å reparere, transformere og gi de historiske bygningene by bruk.

– I dag er kulturarven en ressurs og motor i byutviklingen, nå vi snakker om utvikling gjennom vern, fremholdt han.

Utbygger Anders Ohm fortalte om eventyret Pedersgata og det han har fått til der sammen med Arkitekt Tor Olav Austigard. Sistnevnte minnet oss på at den indre trehusbyen i Stavanger var bygget uten biler og mente slik burde det bli i framtiden også.

 

Leidulf Mydland fra Riksantikvaren.

Arkitekt Per Schjelderup snakket vakkert om atmosfære, om lys og om stemning. Et av hans sitater er: ”Arkitektur er mer enn summen av sine enkelte deler. Merverdien gjør at vi befinner oss bedre i noen rom og på noen steder enn andre, og at vi opplever at våre liv kan finne sted der.”

Kulturminnefond Simen Bjørgen snakket om hvem som kan søke og hva der kan søkes om (se presentasjonen), men før det berømmet han lokale utbyggere som satser på kulturminner og gjør en kjempejobb og nevnte spesielt Anne Langeland Espedal og henns firmas satsing i sentrum.

Til slutt slapp Atle Ottesen fra Fredrikstad kommune til. I fjor vant byen Statens pris for attraktiv by. Byens satsing på gratis ferge og handel i sentrum var to viktige momenter for valget av vinner. Fredrikstad har jobbet målbevisst over lenger tid for å styrke sentrum og mange hadde lenge vært imponert over hva kommunen og næringsdrivende har fått til sammen for å skape levende sentrum og gode byområder. Juryen den gang mente andre byer og tettsteder kan la seg inspirere av Fredrikstad – og det gjorde vi.

Kulturminner til glede og forargelse

Kulturminner har stor betydning for byens atmosfære og identitet, men det er krevende å ta vare på kulturarven og samtidig bygge nytt og transformere. Grønn by inviterer til Grønn aftens tirsdag 20.11 kl. 18.00, en temakveld og en før-åpning av Ostehusets nye lokaler i det verneverdige Norges Bank-bygget.

Der skal vi forsøke å belyse hvordan en kan transformere bygg og områder raskere og balansere økonomisk bærekraft med bevaring av kulturminnene?

Kompleksiteten er ofte høy i byområder hvor både kulturminner og utvikling skal ivaretas. Utbyggerne opplever ofte at det tar ekstra lang tid og blir ekstra dyrt når det skal tas hensyn til kulturminneverdier. Vi tror at med bedre kommunikasjon mellom kulturminneforvaltning, planmyndigheter og utbyggere, kan en finne bedre og raskere løsninger.

Grønn Aftens skal være en møteplass for dem som forvalter regelverket og dem som utvikler og eier kulturminner og bymiljø. Vi ønsker å belyse hvilke virkemidler som finnes for å lage bedre løsninger og prosesser. Samtidig blir denne kvelden også en føråpning av Ostehuset som etablerer seg i Norges Bank bygget.