Vi elektrifiseres i raskt tempo!

Vi elektrifiseres i en grad det er vanskelig å forestille seg.

– Det kommer som ei kula, sa Lyse Elnetts sjef, Håvard Tamburstuen, og la til at utviklingen går så fort at det er vanskelig å holde følge.

På Grønn frokost fredag 8.11 fikk vi høre om en eksplosiv utvikling i elektrifiseringen under overskriften: Hvordan få en fullelektrisk framtid uten at sikringen går? Vi fikk høre om 70 el-ferjene som er bestilt,  el-flyene som snart lander på en flyplass nær deg, el-busser som skal trafikkere bussveien og om eksplosjonen i salg av el-biler.

Hvordan skal vi møte dette enorme behovet for strøm?  Det er ikke bare å øke kapasiteten i det eksisterende strømnettet. Strømnettet skal selvsagt bygges ut, men all økningen kan ikke tas der. Utbygging tar tid og er meget kostbart, vi må gjøre mye annet parallelt.

Sammen har de laget et konsortium for å finne ut hvordan de kan bedre kan møte elektrifiseringen. Fra venstre Merete Eik, Stavangerregionen Havn, Ingvald Erga, Avinor og Stein Racine Grødem, Forus Næringspark.

Det betyr at vi må finne nye løsninger. Grønn frokost viste at vi er godt i gang. Så godt i gang at ENOVAs Magni Fossbakk til slutt kunne oppsummere med stor optimisme: – Vi har som mål å bidra til at Norge blir et nullutslippssamfunn i 2050. Jeg er overbevist om at vi klarer det, ikke minst når jeg hører om alt som skjer her og alle de gode prosjektene med stor framdrift.

Lokal produksjon, lagring og styring av kraft er viktige stikkord. Er det mulig å utvikle et regionalt system for å forutsi behov og overskudd slik at kraft kan brukes optimalt innenfor eksisterende kraftnett?  Hvordan skal vi produserer egen kraft? Og hvordan utnytte egen kraft best mulig? Tre representanter fra Lyse orienterte om EU prosjektet Invade og om fremtidens fleksibilitetstjenester og forretningsmodeller i energibransjen.

ENOVAs Magni Fossbakken (tv) oppsummerte optimistisk.

Hvordan få en fullelektrisk framtid uten at sikringen går?

Når busser, båter og fly om få år blir elektriske – hva skjer når alle skal lade samtidig?
Forus Næringspark, Risavika havn og Stavanger lufthavn har sett på konsekvensene og sammen med Lyse AS laget et konsortium som vil ta regionale grep for å unngå at «sikringen går».
Lokal produksjon, lagring og styring av kraft er viktige stikkord. Er det mulig å utvikle et regionalt system for å forutsi behov og overskudd slik at kraft kan brukes optimalt innenfor eksisterende kraftnett? Arbeidet starter nå for å være klar til en full transport-elektrifisering.

GRØNN FROKOST
Fredag 9. november kl 07:30
Lyses lokaler i Breiflåtveien 18, møterom Preikestolen

Elfly er framtiden
Påmelding her!

Program:

07:30 Frokost og mingling
08:00 Velkommen v/ Bjørg Tysdal Moe
08:05 «Utfordringer med nettkapasitet», Håvard Tamburstuen, Lyse Elnett
08:25 «Smarte energisystemer på Stavanger lufthavn – en dyd av nødvendighet når de første el-flyene snart kommer», Ingvald Erga, Avinor
08:40 «Energinøytralt Forus 2025», Stein Racin Grødem, Forus Næringspark
08:55 Ingen smart by uten en smart havn», Terje Aasen, NIRAS og Merete Eik, Stavangerregionen Havn
09:10 Pause
09:25 «EU prosjektet Invade – Fremtidens fleksibilitetstjenester og forretningsmodeller i energibransjen», Trond Thorbjørnsen og Dagfinn Wåge, Innovasjonsavdelingen i Lyse og Trond Furenes, Smartly
09:50 «Utfordringer knyttet til regulatoriske forhold», Arne Oftedal, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
10:10 «Enovas støtteordninger for bygg og anlegg», Magni Fossbakken, Enova
10:30 Vel hjem!

Handel: Raske endringer krever mye

Det er vanskelig å planlegge for handelslokalisering når utviklingen går så fort som nå. Dette kan være hovedoppsummeringen etter at Grønn by samlet ekspertise for å bidra med innspill og kunnskap om handel til den nye regionalplanen for Rogaland.  Flere dyktige foredragsholdere bidrog med innsikt, Hanne M Toftdahl fra Partner Vista Analyse og Felix Åberg fra Hui Research bidro med særlig kunnskap om trender.

Vanskelig å planlegge
At alt skjer veldig fort og at planleggingen dermed blir stadig vanskeligere, var alle enige om. Fremtidens kunder er digitale, velinformerte, verdidrevne, søker opplevelser, kjøper mer tjenester og mindre varer. Dette bildet vil bare forsterkes og vekst i husholdningsrettet tjenesteyting vil fortsette å vokse. Nå kan en lett tro at dette fører til butikkdød, men det er slett ikke sikkert, mente ekspertene.

Foto: lily-banse-unsplash

Nye butikkformer
Det som er sikkert er at butikkene blir annerledes. Nye butikkformer kommer: for eksempel ”Grab and go” – altså ikke innom kassa, ”Show-rooms” – vi ser, men de bringer, ”Pick-up points ” i boligområdene og levering på døra på hyttene, samt flere kjempestore butikker med bredt utvalg og billige varer, flere kombinasjonsforretninger, det kan være alt på ett sted eller varer og tjenester i kombinasjon. Vi vil også se en stor utvikling ved togstasjonene både av handel og arbeidsplasser og uten tvil vil flere reiser kollektivt.

Sentrum vil endres og overleve
Men hva med sentrum? Det var stor enighet om byenes sentrum vil overleve, men innholdet vil bli et annet, mer opplevelsesbasert. Et bra eksempel på det er suksessbryggeriet Lervigs ønske om et opplevelsessenter på Bekhuskaien. Trenden er at små produksjonsbedrifter kan skape nettopp slike opplevelser i bykjernen.

Foto: rawpixel-unsplash

Eksempelet Freiburg
For sentrum er dette en utfordring og sentrumskjernen må ha en felles visjon, være konsentrert og spille på det unike. Fra Freiburg helt sør i Tyskland fikk vi eksempel på det: en kompakt by med korte distanser til alt og som spiller på sin unike identitet, redusert biltrafikk, familievennlig og eldrevennlig i tråd med populasjonsendringen. Alle handelsbedrifter er kategorisert og plassert etter størrelse; de minste i sentrum og så utover etter størrelse. Rådet fra Hanna Denecke fra Freiburg var ikke å forsøke å trykke de store inn i sentrum, samle dem utenfor og plasser distribusjonshubbene enda lengre ute.

Endret handel, men vekst
E-handelen øker og akselrerer – konsekvens blir prispress og færre men større bedrifter – i Sverige har 500 butikker forsvunnet på seks år, samtidig har det kommet 500 nye.
Dagens regionalplan er ikke laget med henblikk på alt dette nye. Et godt eksempel på dette er bedriften Extra-leker, en lokal bedrift som har hatt utsalg ved IKEA på Forus i flere år, nå går leiekontrakten ut. Da ønsker de å bygge et lager som er tilpasset tidens handle; dvs at folk og bedrifter kan plukke opp bestilte varer, men at de og kan handle der. Det får de nei til i henhold til dagens regionalplan som sier nei til detaljhandel. Dette må den nye regionalplanen adressere.

Gode grunner til at flere bygger i tre

De siste 10 årene har det skjedd en stille revolusjon i bruken av tre i store bygg. Det startet med Norwegian Wood i Stavanger i kulturbyåret 2008. Det offentlige bygger mer og mer i tre og nå kommer de private etter. Grønn frokost 22. august forklarte hvorfor.

– Valg av tre satt langt inne, fortalte Else Marie Jonsson, prosjektleder for Sparebank 1 SR-banks nye hovedkontor i Bjergsted, Stavanger; Finansparken. Tre ting gjorde utslaget for valget; viljen til å fremme utvikling og innovasjon som er helt i tråd med bankens hensikt, at tre gir bedre innemiljø, fremmer kreativitet og trivsel og at tre gir økt kvalitet i bygget.

Ferdig blir Finansparken Nordens største næringsbygg av tre. Helen & Hards forslag med grønn profil og god tilpassing mot den eldre bebyggelsen står ferdig neste høst med plass til 620 medarbeidere, 119 biler, 410 sykler og bussholdeplass integrert i fasaden. Bygget har høye bærekrafts ambisjoner og skal sertifiseres i henhold til BREEAM Nor Excellent.

Lange tradisjoner i Norge

I Norge er det lange tradisjoner for å bygge i tre, men på grunn av mange store branner kom den såkalte murtvangen og kunnskapen om å bygge stor i tre forsvant gradvis. Åsmund Bunkholt i det nasjonale informasjonsselskapet  ”Trefokus” fremhevet veiskillet som kom med kulturbyårprosjektet ”Norwegian Wood” i Stavanger i 2008. Nye måte å tenke på løftet bransjen og mengden trebyggerier har økt jevnt og trutt siden. – I dag blir for eksempel 70% av alle studentboliger bygget av tre, fortalte Bunkholt som understreket bærekraften ved bruk av tre. – At trebygde hus senker stressnivå for dem som bruker husene, bør være et sterkt argument for at denne positive trenden skal fortsette, sa Bunkholt. Les mer på trefokus.no

Tredriverprosjektet i Rogaland

I Rogaland er det et stort uforløst potensial for bruk av tre, skogfylket utnytter kun 30% av tilveksten, kunne Kristin Bryne-Sandvik fortelle, hun er prosjektleder for Tredriverprosjektet i Rogaland. Hun redegjorde også for den nye byggestandarden WELL Building Standard™ (WELL), en standard for helsefremmende bygg, interiør og områder. WELL er et ytelsesbasert system for måling, sertifisering og overvåking av det bygde miljø og hvordan det påvirker menneskers helse og velvære. Dette vil kunne bidra til økt bruk av tre i offentlige bygg forutsatt at kompetansen om dette øker og får betydning for offentlige anskaffelser. Tredriverprosjektets mål er å øke bruken av tre i offentlig og private næringsbygg og gi økt kompetanse om bruk av tre gjennom offentlige anskaffelser.

På nettsiden byggitre.no vil det etter hvert komme mer informasjon om prosjektet.

 

Vi må doble produksjonen
av mat og halvere fotavtrykket

På Grønn frokost 3. mai ble det av samtlige foredragsholdere understreket behovet for å gå mot en sirkulær økonomi. Utenfor møteromsvinduene glitret havet og folk strømmet til for å bidra på den store strandryddedagen. Noe er i ferd med å skje.

Holdningsendring til plast

– Vi opplever endelig en gjennomgripende holdningsendring til plast som vil bety mye, sa Nancy Strand leder for Avfall Norge på Grønn frokost 3. mai. Hun snakket om at det å skape verdier av avfall bidrar til løsningen av miljøproblemet. Kan vi bruke råvarene om igjen og om igjen, hindrer vi uttak av jomfruelige råvarer. Dette er nøkkelen til å lykkes i sirkulær økonomi. Strand nevnte mange gode eksempler der alt fra innsamling og ny bruk av gamle fritidsbåter til strøsanden som får et nytt liv når vinteren er slutt, er gode eksempler på at vi beveger oss oppover i avfallspyramiden. Målet å lage mindre avfall i utgangspunktet, og så ombruke det vi lager og om det ikke går, lage nytt av brukt. Hun heiet også på ny mat fra larver og fremhevet biogassen som en viktig del av det grønne skiftet.

Avfall Norge mener de viktigste tiltakene for å innføre sirkulær økonomi er krav til sortering av matavfall og plast både fra husholdninger og bedrifter. Økonomiske incentiver som fremmer etterspørsel etter resirkulerte råvarer og produkter. Samtidig som det må stilles krav om innslag av resirkulerte råvarer og produkter når det offentlige kjøper inn.

NHOs Arnhild Dordi Gjønnes understreket i den forbindelse at de nye forskrifter knyttet til offentlige anskaffelser bør gjøre det enklere for det offentlige å velge miljøløsninger. Offentlige innkjøpere kan kreve at bare miljøvennlige leverandører får delta og kan premiere det mest miljøvennlige tilbudet ved homogene tilbud.

Mange er i gang

Grønn frokost gav oss mange, spennende eksempler på prosjekter som vil bidra til en mer sirkulær økonomi.

I Stavanger og Sandnes er i ferd med å etablere produksjon av biokull i forbindelse med et nasjonalt klimasats-prosjekt. Biokull, beskrevet av IVARs Rudolf Meissner som det nye gull, er rent karbon fra plantemateriale, framstilt gjennom en pyrolyse-prosess («brenning» uten tilgang på oksygen). Det er en gammel kulturteknikk i Amazonas-område der organisk avfall pluss biokull tilsettes jorda. Det gir vedvarende fruktbar jord over århundre til stor overraskelse for forskerne: Under normale omstendigheter ville jordsmonnet i tropene være utarmet meget raskt. Biokullet opprettholder fruktbarheten. Biokull lager CO2, kan brukes til jordforbedring, til dyrefôr og strø, vannrenser og mye mer.

Alexander Solstad snakket om insektprotein som helt nødvendig for å løse denne store matutfordringen når verden snart får ni milliarder munner å mette. Insektprotein produserer med mindre arealbehov, mye mindre utslipp, mindre vann- og og mindre fôrbehov en noen annen proteinkilde.

Frode Jåsund fra Skretting snakket om ”Slampant” sirkulær økonomi i praksis. Målet med pilotprosjektet er å indentifisere om vi kan omdanne slam fra lakseoppdrett til riktig kvalitet slik at det kan anvendes i gjødsel og jordforbedringsmiddel på det norske og internasjonale markedet.

Jan Helge Hoff i Polybo fortalte om billige boliger med resirkulert isopor. En måte å løse folks boligbehov som gir bedre kvalitet og mer miljøvennlige løsninger, tilpasset lokale behov og krav. Vanlige murstein laga av leire, øydelegger store landbruksområde og brenning av stein fører til stor forurensing og høye CO2 utslepp.

Fra Innovasjon Norges Claus Gladyszak fikk vi eksempler på flere andreeksempler på gode prosjekter; blant andre #GreaterThanA, Mud Jeans og Veldes rense- og gjenvinningsanlegg.

Innovasjon Norge gir støtte til forprosjekter og innovasjonsverksted.

ENOVAs Magni Fossbakk snakket om også om ulike støtteordninger for bygg og områder. Enova støttet i 2017 over 900 prosjekter med til sammen 2,2 milliarder kroner. Rogaland fikk mest.  Bjarte Magnussen fra Validé om støtte til oppstartsbedrifter, støtte fra forskning til produkt og investeringer i en ny bedrifts tidlige fase.

Kom på Grønn frokost 3. mai

Sirkulær økonomi, alle må med!

I et bærekraftig samfunn må alle bidra til at ressursene våre utnyttes bedre og at minst mulig ender opp som avfall. I en sirkulær økonomi skal alle ressurser utnyttes i en evig sirkel. Målet med sirkulær økonomi er å skape minst mulig avfall, og i stedet utnytte alle ressurser best og lengst mulig. Mange klarer å skape verdier av avfall og biprodukter, de finner nye forretningsmuligheter innen sirkulær økonomi. Kom og hør mer om dette på Grønn frokost 3. mai!

Sted: Sola Strand Hotell
Tidspunkt: Torsdag 3. mai 2018 kl 07:30 – 10:45
Deltakeravgift: 350,-

Program:
07:30 – 08:00  Frokost og mingling
08:00 – 08:10  Velkommen
08:10 – 08:30  «Hvordan kan avfallsressurser være verdiskapende?»
Nancy Strand, direktør i Avfall Norge
08:30 – 08:45 «Biokull – det nye gull»
Rudolf Meissner fagansvarlig Renovasjon avd. gjenvinning hos IVAR IKS
08:45 – 09:05 «Ny forskrift om anskaffelser – hvilken betydning vil den har for verdiskaping innenfor sirkulær økonomi»?
Arnhild Dordi Gjørnes, leder offentlige anskaffelser i NHOs næringsjuridiske avdeling
09:05 – 09:20: Pause og mingling
09:20 – 09:35     «Fra matavfall til dyrefor og menneskemat»
Alexander Solstad Ringheim, insektsentusiast og gründer av firmaet InvertaPro
09:35 – 09:50     «Fra oppdrettsslam til verdifull gjødsel — bærekraftig forretningsmulighet»
Frode Jåsund, logistikksjef Skretting Norge
09:50 – 10:05     «Billige boliger av resirkulert isopor», Jan Helge Hoff,  Polybo
10:05 – 10:15     «Tilskuddsordninger for verdiskaping og innovative løsninger innen sirkulær økonomi» Magni Fossbakken ENOVA
10:15 – 10:30: «Fremtiden går i sirkel – hvordan gripe mulighetene som ligger i sirkulærøkonomien. og hva kan Innovasjon Norge bidra med?»
Claus Gladyszak, Innovasjon Norge
10:30- 10:45: «Innovasjon og næringsutvikling»
Bjarte Magnussen, Valide
10:45: Takk for i dag

Alle seminardeltakerne blir invitert til strandrydding kl 11 i forbindelse med «Strandryddingens dag». Dette vil skje like utenfor Sola Strandhotell.

ENOVAs representant, Magni Fossbakken, tar gjerne en prat like etter seminaret med byggeiere/utviklere/rådgivere som jobber med spennende energiprosjekter.

Vi gjør oppmerksom på at det blir servert frokost fra den ordinære frokostbuffeen på Sola Strand Hotell, så kom gjerne litt tidlig for å nyte frokosten.

Påmelding: https://bit.ly/2EoEQnx

Arrangører: Grønn by, ENOVA, IVAR, Validé, Velde, Innovasjon Norge og NHO.