Grønne flyplassprosjekter

Tomatproduksjon i terminalen, prisbelønt honning produsert mellom rullebanene, Rogalands største bakkemonterte solcelleanlegg og elfly i passasjertrafikk mellom Stavanger og Bergen allerede i 2026. Stavanger lufthavn er en regional drivkraft i det grønne skiftet. Denne uken fikk råd og styre i Grønn by ta alle prosjektene i nærmere øyensyn.

Det hele startet i 2016 med at flyplassen satte en ambisjon om å bli selvforsynt med strøm innen 2025. Spørsmålet ble da; hva skal til for at vi skal klare det samtidig som behovet for strøm bare vokser og vokser.

 

Elnett21

For samtidig som flyplassen lette etter svar på vår tids store utfordring, satt både Stavanger-regionen havn og Forus Næringspark og spurte seg det samme. De tre aktørene fant hverandre og etablerte Elnett21 sammen med Lyse. Prosjektet har som mål å finne løsninger for utslippsfri, elektrisk transport og bidra til at det blir nok strøm til å møte fremtidens behov i stavangerregionen. Solcelleanlegget er 10 mål og et resultat av Elnett21.

Ingvald Erga, fagansvarlig ytre miljø, Stavanger lufthavn fortalte levende om alle prosjektene. – Vi har et strømforbruk i dag som bare går oppover og oppover, særlig på grunn av elektrifisering. Målet er å være selvforsynt, sier han. Solcellene på lufthavnen har produsert mer energi enn forventet. Nå utvides solcelleparken til å bli tre ganger så stor. – Det blir to områder rett ved her som vi kan bygge solkraftanlegg på. Etter hvert kan vi kanskje kople på et par hundre mål til med solkraft, sier han.

– Hvordan ligger dere an i forhold til målet om selvforsynt i 2025? – Når vi satte oss målet, fremstod det som ganske urealistisk, for vi bruker veldig mye strøm. Men bare det å sette seg et sånt hårete mål gjør at der skjer noe og det har bidratt til aktiviteter vi aldri hadde satt i gang uten. Og kanskje aller viktigst, det bidrar til at alle får økt kunnskap og dermed kjenner på sitt eget ansvar; alle må gjøre litt.

 

Tomater og honning?

– Men å dyrke tomater på flyplassen? – Du skal vite at du kommer til Rogaland når du lander her. 94 % av tomatene i Norge dyrkes her, det skal vi være krye av. Samtidig er vår tomatproduksjon i terminalen en del av et forskningsprosjekt som ser på hvordan produsere mat inne i bygningsmasse. Det kommer verden sannsynligvis til å trenge. Våre tre tonn med tomater pollineres naturlig av humler og brukes av våre restauranter når de er modne. Mer kostreist får du det ikke! 

– Honningproduksjonen da? – Grunnen til at vi begynte med honning var for å se om der gikk forurensing fra bakken og opp i blomstene, gjennom biene og inn i honningen. Nå kan vi stolt si at honningen er så rein, og så god at den vant sølv i honning-NM i 2020.

Og som om ikke det er nok, høye mål øker kreativiteten i hele organisasjonen og det jobbes godt med energieffektivisering i alle ledd. Blant annet er forurensende traktorklippere skiftet ut med solcelledrevne robotklippere og nye lys på landingsstripene er skiftet ut med autonome systemer drevet på sol.

Parkeringsanlegget som er bygd opp igjen har en sirkuleringsgrad på over 99 %, ikke så vanskelig med et sånt enkelt bygg – men viktigere er gjenbruksgraden av parkeringshuset som ble revet; der de har tatt vare på over 20.000 tonn betong knust opp i flere fraksjoner til bruk i fremtidige utbyggingsprosjekter. Det samme er gjort med all asfalten.

GRØNN ENTUSIAST: – Bedre med begeistring enn begrensning, Ingvald Erga, fagansvarlig ytre miljø, Stavanger lufthavn (i oransje jakke) forteller engasjert om alle flyplassens grønne tiltak.
GRØNN ENTUSIAST: – Bedre med begeistring enn begrensning, Ingvald Erga, fagansvarlig ytre miljø, Stavanger lufthavn (i oransje jakke) forteller engasjert om alle flyplassens grønne tiltak.
LYDHØR FORSAMLING: Styret i Grønn by og grønt råd likte det de hørte på flyplassen.
LYDHØR FORSAMLING: Styret i Grønn by og grønt råd likte det de hørte på flyplassen.
VELKOMMEN: Egenproduserte tomater er en del av flyplassens kjennemerke.
VELKOMMEN: Egenproduserte tomater er en del av flyplassens kjennemerke.
«TOMATFABRIKKEN»: her dyrkes tre tonn tomater hvert år. De sendes noen få meter over gangen til flyplassens restauranter. Mer kortreist blir det ikke.
«TOMATFABRIKKEN»: her dyrkes tre tonn tomater hvert år. De sendes noen få meter over gangen til flyplassens restauranter. Mer kortreist blir det ikke.

Ombruk: Tillit og tidlig kontakt er viktig

Tema for Grønn frokost 6.september, sirkulær økonomi i entreprisekontrakter, er mer aktuelt enn noen gang. Byggenæringen står for en fjerdedel av både råvareforbruket og avfallet i Norge. Rehabilitering og nybygging krever store mengder byggematerialer og råstoff. For å nå klimamålene må vi bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse og infrastruktur.

Hovedkonklusjonen etter frokosten er; krav kommer og blir lovpålagt, forbered deg nå! Det er et stort handlingsrom i lovverket, bruk det! Tillit er nøkkelen til gode anskaffelser mellom oppdragsgiver og leverandør, ha derfor en aktiv dialog før anbudsinnbydelsen utformes.

Hovedinnledere i temaet kontraktshåndtering og risikofordeling i sirkulære byggeprosjekter, var Julie Maria Eik, Karen Anne Rekkedal og Mads Fuglesang, fra Advokatfirmaet Selmer AS.

Julie Maria Eik var først ut og snakket om hvordan bør man tenke når man skal velge entreprisemodell og håndtere allokering når vi beveger oss fra lineære byggeprosjektet til og med sirkulære byggeprosjekter?

Det er jo ikke noe nytt at det stilles krav til miljø og bærekraft til byggebransjen – det som er nytt nå er at man går fra en virkelighet der dette har vært frivillig og noe man gjør for å få et stempel eller en sertifisering, til at det nå blir lovpålagte krav som alle må forholde seg til.

Det vil si at alle byggeprosjekter må forholde seg til ombruk, også der miljø ikke er et uttalt satsingsområde. 

Hun viste til en rekke endringene som er gjort i tek 17 der det blant annet er tatt inn en ny bestemmelse som sier at man skal velge produkter som er egnet for materialgjenvinning og at byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Det er også krav til at man skal gjennomføre en ombrukskartlegging av alle bygningsfunksjoner som fjernes og hvilke materialer som er egnet for ombruk for så å si alle mulige ombyggingsprosjekter som er større enn 100 kvadratmeter. Og at man skal bruke av materialer som er egnet for ombruk. Utfordringene er spesielt knyttet til dette siste punktet, blant annet fordi det mangler et velutviklet marked for brukte byggevarer. Selv om det er mange aktører som prøver å lage gode plattformer, så er det ikke helt på plass. Dermed er det ikke konkurransedyktig for entreprenørene ennå uten at byggherrene stiller tydelige krav om det. 

Karen Anne Rekkedal snakket om det offentlige og hvilket handlingsrom som finnes, ja kanskje til og med hvilken plikt det offentlige har til å tenke ombruk i anskaffelsesprosesser i offentlige innkjøp innenfor bygg. Miljø har et mye større fokus i de offentlige innkjøpsregelverket som et veldig godt verktøy for at man skal sikre der bærekraftperspektivet – men framover er ikke det snakk om miljøet kan vektlegges, men et spørsmål om hvordan og hvor mye. Fra 1.1.2024 blir hovedregelen at i enhver anskaffelse skal miljø vektes minimum 30 %. En skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at en bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet). 

I tillegg til loven har regjeringen oppnevnt et lovutvalg som skal foreslå endringer i anskaffelsesregelverket der et av hovedområdene i mandatet er hvordan offentlige innkjøp skal fremskynde overgangen til en grønn sirkulær økonomi, så det blir spennende å se hva utvalget kommer med i sin rapport i november.

Direktoratet for økonomiforvaltning, DFØ, gir praktisk veiledning til anskaffelser og har bygge- og eiendomsbransjen en del av de prioriterte miljøsatsingsområdene sine. Det viktigste for å redusere klima- og miljøbelastningen fra bygg, anlegg og eiendom er å sikre lang levetid og velge materialer med lav klimabelastning. De direkte klimagassutslippene kan kuttes med å stille krav til utslippsfri bygg- og anleggsplass, mens valg av lavutslippsmaterialer gir størst reduksjon av klimafotavtrykk. Godt vedlikehold/rehabilitering, design for lang levetid og ombruk er de viktigste tiltakene for å redusere uttaket av nye naturressurser. Kunnskap om naturverdier og gjenbruk av allerede nedbygde arealer er viktig for bevaring av naturmangfold. Bruk av lokale masser og ombruk av stedlige masser er et viktig bidrag til redusert transportarbeid. Velfungerende tekniske anlegg er en forutsetning for god energistyring.

Et eksempel på tildelingskriterium for ombruk: «Leverandøren skal i tilbudet lage en plan med strategier og tiltak for å ombruke materialer fra andre bygg som er eller skal bli revet/rehabilitert. Type materialer og mengder som skal ombrukes skal oppgis. I evalueringen blir miljøgevinst og mengde ombruk vurdert. Planen skal beskrive hvordan dokumentasjonskravene i DOK og TEK skal oppfylles. Oppfyllelse av kriteriet evalueres i henhold til vedlagt tabell.»

Tillit er viktig – bruk aktiv markedsdialog

I anskaffelsen er dialogen mellom leverandører og oppdragsgiver strengt regulert gjennom blant annet skriftlige spørsmål og svar. Før anskaffelsen kunngjøres er det derimot stort rom for å ha dialog med leverandørene. Det må overholde likebehandlingsprinsippet og sørge for at dialogen ikke er konkurransevridende. Dette gjennomføres både for å få klarhet i modenhet i markedet, men også for egen læring. 

Mads Fuglesang snakket om valg av entreprisemodell og hvor mye har det å si for et vellykket ombruksprosjekt. Særlig understreket han viktigheten av tidlig involvering av entreprenøren.

Til slutt i denne delen ble følgende sjekkliste delt:

  • Avklar hvem som skal ha eiendomsrett til ombruksmaterialene, slik at standardens løsning ikke kommer som en etterfølgende overraskelse på partene. 
  • Definer kravene til ombruk så tydelig som mulig, slik at man unngår tvist om hva som inngår I avtalt leveranse. 
  • Avklar hvor fritt entreprenøren står til å anvende brukte materialer dersom dette ikke er et krav.  
  • Sørg for at kontraktens fremdriftsplan og reguleringer av ansvar for forsinkelser hensyntar fremdriftsrisikoen som oppstår når man skal benytte brukte varer fremfor hyllevarer. 
  • Tilrettelegg for at beslutninger om ombruk av materialer kan treffes underveis i prosjektet. Vi anbefaler at det vurderes incentivordninger. 
  • Sørg for tydelige reguleringer av hvilke materialer som skal leveres av hvilken part. Entreprenøren må huske sin undersøkelsesplikt! 
  • Standardens garanti – og reklamasjonsansvar. Kan man tenke alternative løsninger f.eks. «som den er»- forbehold så bør man gjøre det for å unngå unødvendig høye risikopåslag.  

Ombruk i nytt rådhus

Etter advokatene snakket Zakarias Chibssa, prosjektleder i Stavanger kommune, om total rehabilitering av Stavanger rådhus som opprinnelig var bygd som bibliotek på 60-tallet og senere omgjort til rådhus. Han snakket om alle de spennende og omfattende målene for prosjektet som omfatte klassifiseringsmål som Passivhus, BREEAM Excellent og Smartbygg på nivå 3, samt ønske om mest mulig solenergiproduksjon på taket og innlemmet i fasaden, og mest mulig bruk av tre. Han konsentrerte seg så om å fortelle om hvordan ombruk gir seg utslag i prosjektet. Blant annet er 35.000 teglstein tatt ned, renset og mellomlagres nå for å bli satt opp igjen, blant annet i den nye bystyresalen. Meget kostbart, men med stor miljøeffekt. Et annet ombruksprosjekt er at all teak er tatt ned og skal ombrukes i nye elementer etter forslag fra prosjektets møbelsnekker.

Til slutt ble der en liten runde med oppsummering blant foredragsholderne og Tone Espedal Walskaar fra Faber bygg som også er leder av Grønn bys faggruppe for sirkulær økonomi. Hun understreket at det er omfattende utfordringer knyttet til ombruk i alt fra kontrakter og kontraktsstrategi til reklamasjonsansvar. Det siste er veldig mange entreprenører usikre på.

Ellers ble det i panelrunden også understreket at markedsdialog er nøkkelen framover og bruk evalueringsmuligheten til å bidra til nyskapning.

ARRANGØRENE: Mads Fuglesang (Advokatfirmaet Selmer), Marie Koch Singelstad (Grønn by), Heather Bergsland (VENI), Karen Anne Rekkedal (Advokatfirmaet Selmer), Julie Eik (Advokatfirmaet Selmer).
FORTALTE OM RÅDHUSET: Zakarias Chibssa, Stavanger kommune.
FULLT HUS: Karen Anne Rekkedal (Advokatfirmaet Selmer) foredrar til en lydhør forsamling.

Grønn frokost: Bærekraftige investeringer – ingen kommer utenom

Hva er en grønn investering? Hvordan innfri eksiterende regler for bærekraft? Og ikke minst, hvordan innfri ny lovgivning fra EU som vil få stor betydning for eiendomsbransjen. 

Torsdag 22. juni arrangerte Grønn by frokostmøtet om ESG ( Environmental, Social and Governance) som investeringsstrategi i samarbeid med advokatfirmaet Selmer AS og Sparebank 1 SR-bank. Utgangspunktet er at det blir stadig mer aktuelt og lønnsomt å arbeide aktivt med bærekraft. Bedrifter som bidrar til en bærekraftig utvikling og som innlemmer ESG i forretningsstrategien, kan øke sin konkurransekraft. ESG som investeringsstrategi er en global megatrend.

Bedriftene Gabler AS, Advokatfirmaet Selmer AS, Sparebank 1 SR-Bank og Base Property delte nyttig kunnskap, fremtidsbilder og redegjorde for hvilken omstilling som kreves av eiendomsbransjen for å skape en grønn by.

 

Grønn investeringsstrategi

– Hva er en grønn investering? Hva er intensjonen? Investere i grønne selskaper fordi det foreligger gode muligheter til å tjene penger, eller investere med en større visjon om å gjøre verden til et bedre sted? Slik innledet Ibrahim Pelja fra Gabler AS sitt innlegg. 

Tradisjonell investering er å tenke høyest mulig avkastning. I en grønn investering gir mer enn avkastning i form av penger, mens også et bidrag til en bedre verden. – Eiendom er en fin investering. Ulike alternativer innen eiendomsinvesteringer: bygge grønnere, eller rehabiliterer til grønt. Skape en miljøvennlig portefølje. 

 

En global megatrend; også i eiendomsbransjen

Eirik Riddervold fra advokatfirmaet Selmer AS redegjorde for bygningsenergidirektivet fra EU og hvordan det setter rammene fremtidens eiendomsinvesteringer. – Vi har ikke valg, fremholdt han. 

– Og tidskravet fremskyndes. Energikravene som først ble satt til 2030, er nå satt til 2028.

Han stilte spørsmålet om hvordan komme seg til en grønn by? Og svarte selv at det krever økt kunnskap, vi må sette oss inn i de reglene som gjelder og følge med i de nye som innføres. Leietaker vil kreve det. Bankene vil kreve det. Hva som er grønt og ikke er grønt er også i forandring. Energimerking vil endres. Så følg med!

 

Hjelpe til med omstilling hos kundene er viktig 

Lars Varhaug og Arne Jørgensen kunne fortelle at Sparebank 1 SR Bank har en rekke tiltak for å bidra til grønne investeringer for sine kunder. Strategien går ut på å ta del i omstillingsprosessen for kundene og være både rådgiver og hjelper. På den måten får banken flere grønne kunder. – Vi shopper ikke grønne kunder, men vi skal hjelpe til med å omstille dem. På den måten jobber vi strategisk og målrettet for en bærekraftig investering hos kundene, sa de to.

 

Bærekraft gir konkurransekraft

Andreas Poulsson, daglig leder i Base Property, fortalte hvilken rolle ESG spiller i Base Propertys investeringsstrategi. – Vi kjøper ikke grønne bygg, vi kjøper eksisterende bygg og rehabiliterer dem til å bli grønne. Vår konkurransekraft ligger i bærekraftambisjonene. Vi ser på bærekraftige investeringer og arbeidet med ESG som en gulrot, ikke en pisk eller et krav, sa Andreas og fortalte at kvalifiseringen Breeam er basis. Med en tøff konkurranse blant eiendomsselskapene i regionen er det gjennom bærekraft de skaper sin konkurransekraft. Gjennom arbeid med ESG og bærekraftsinvesteringer kommer konkurransekraften. 

 

Faktaboks:

ESG er en engelsk forkortelse, og står for Environmental, Social and Governance. På norsk oversettes det til miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold. Ofte blir ESG kalt bærekraftighet som handler om hvordan et selskaps produkter og tjenester bidrar til bærekraftig utvikling. 

 

Presentasjoner

Lpe esg gb

Bærekraftige byggelån

ESG som investeringsstrategi

GODT OPPMØTE: Frokostmøte i Finansparken.
GODT OPPMØTE: Frokostmøte i Finansparken.
INVESTERE I GRØNT ;INVESTERE I ESG: Ibrahim Pelja fra Gabler holdt et spennende innlegg om grønn investeringsstategi.
INVESTERE I GRØNT ;INVESTERE I ESG: Ibrahim Pelja fra Gabler holdt et spennende innlegg om grønn investeringsstategi.
GRØNNE BYGGELÅN: Lars Varhaug og Arne Jørgensen fra Sparebank 1 SR-Bank, ga oss et innblikk i deres arbeid med å omstille kundene fremfor å «shoppe» grønne kunder.
GRØNNE BYGGELÅN: Lars Varhaug og Arne Jørgensen fra Sparebank 1 SR-Bank, ga oss et innblikk i deres arbeid med å omstille kundene fremfor å «shoppe» grønne kunder.
GRØNN HORISONT: Erik Riddervold fra Advokatfirmaet Selmer fortalte om ESG og fremtiden for eiendomsmarkedet.
GRØNN HORISONT: Erik Riddervold fra Advokatfirmaet Selmer fortalte om ESG og fremtiden for eiendomsmarkedet.

Klimaendringene kommer – forberedelsene er i gang

Hvilke endringer må til for å klimaomstille Rogaland og hva må til for at vi etter omstillingen skal leve videre som et lavutslippssamfunn? Dette, og mye mer skal adresseres i regionalplanen for klimaomstilling som skal fremmes for politisk behandling våren 2025. Nå inviteres alle bidragsytere til workshoper for å informere om egne planer og komme med innspill.

Prosessen for å utarbeide denne inngripende planen ble 13. juni presenter for Grønt råd og styret i Grønn by av Herdis Sigurgrimsdottir, fagleder for natur og klima i Rogaland fylkeskommune. Klimaomstilling er stort tema som griper inn i alle deler av samfunnet og som krever endring i måten vi jobber, lever, handler og tenker.

– Vi blir nødt til å tilpasse samfunnet et mer ekstremt klima. Vi må redusere klimagassutslipp i alle samfunnssektorer, ivareta naturmiljø og naturmangfold, sikre matsikkerhet og bedre utnyttelse av naturressursene, da gjelder både jordvern og sirkulærøkonomi, fremholdt Sigurgrimsdottir og understreket at fylkeskommunen som en regional samfunnsutvikler har et særlig ansvar for å få folk til å trekke sammen, mobilisere og samordne aktører.

Arbeidet nå handler om å skaffe et solid kunnskapsgrunnlag. Det omfatter blant annet en dypere analyse av klimarisiko; alt fra fysiske endringer som tørke og flom til motstand og protest i befolkningen. EUs regelverk krever dessuten mye mer kunnskap. Våre karbonrike arealer vil også bli utredet særlig med tanke på å unngå nedbygging av myr skog og andre karbonrike områder.

Klimaomstilling vil gripe inn i måten fylkeskommunen bidrar med støtte til næringsutvikling; hvordan kan støtteordningene våre støtte opp om grønn omstilling og grønn innovasjon mot lavutslippssamfunnet? De som søker slik støtte, vil allerede i søkerunden i august merke skjerpede klimakrav.

 

Presentasjoner

Klimaomstilling i Rogaland

Mission Cities

VEIEN TIL LAVUTSLIPPSSAMFUNNET: Herdis Sigurgrimsdottir, fagleder for natur og klima i Rogaland fylkeskommune vil ha alle med for å lage plan for klimaomstilling.
VEIEN TIL LAVUTSLIPPSSAMFUNNET: Herdis Sigurgrimsdottir, fagleder for natur og klima i Rogaland fylkeskommune vil ha alle med for å lage plan for klimaomstilling.
MISSION CITIES STAVANGER: Gerd Seehuus, fra Stavanger kommune fortalte om byens arbeid med å redusere klimagassutslippene med 80 % i samarbeid med 112 andre Europeiske byer.
MISSION CITIES STAVANGER: Gerd Seehuus, fra Stavanger kommune fortalte om byens arbeid med å redusere klimagassutslippene med 80 % i samarbeid med 112 andre Europeiske byer.
FLOTT NYBYGG. Cato Østerhus ønsket Grønn by velkommen til Øster Hus’ nye hovedkontor i Welhavensgate i Sandnes der de har samlet alle under et tak og oppnådd økt effektivitet. 42 jobber der nå, i tillegg til 100 håndverkere som er ute bygger ett hus om dagen.
FLOTT NYBYGG. Cato Østerhus ønsket Grønn by velkommen til Øster Hus’ nye hovedkontor i Welhavensgate i Sandnes der de har samlet alle under et tak og oppnådd økt effektivitet. 42 jobber der nå, i tillegg til 100 håndverkere som er ute bygger ett hus om dagen.
KOMMENDE ARRANGEMENTER: Daglig leder Marie Koch Singelstad og styreleder Hans Kjetil Aas inviterer 22. juni til frokostmøte om ESG som investeringsstrategi, 6. september til frokostmøte med tema «Hvordan ta hensyn til sirkulær økonomi i entreprisekontrakter?» - begge frokostmøtene i samarbeid med Selmer advokater. Den planlagte studieturen til Oslo blir 16. og 17 oktober.
KOMMENDE ARRANGEMENTER: Daglig leder Marie Koch Singelstad og styreleder Hans Kjetil Aas inviterer 22. juni til frokostmøte om ESG som investeringsstrategi, 6. september til frokostmøte med tema «Hvordan ta hensyn til sirkulær økonomi i entreprisekontrakter?» - begge frokostmøtene i samarbeid med Selmer advokater. Den planlagte studieturen til Oslo blir 16. og 17 oktober.

Klimatilpasningsarbeidsverksted i Sola Arena

Tirsdag 6. juni var 24 deltakere fra offentlig og privat sektor samlet på Vår Energi Arena Sola, for å diskutere klimatilpasning og bærekraft. Arbeidsverkstedet er en del av det treårige forskningsprosjektet Bærekraftsanalyse av klimatilpasningstiltak.

Hensikten med bærekraftsanalysen er på sikt å kunne velge bærekraftige løsninger for klimatilpasningstiltak som reduserer den fysiske risikoen som klimaendringene utgjør i regionen, og som samtidig ivaretar økonomi, naturmiljø og biomangfold, utslippsreduksjoner og hensyn til lovverk.

Samlingen er den fjerde i rekken. Prosjektet har tidligere kartlagt klimasårbarhetene til deltakerkommunene, samt valgt ut et sett med klimatilpasningstiltak som avbøter viktige klimasårbarheter i Rogaland. Den enkelte partners klimatilpasningsmål er diskutert opp mot FNs bærekraftsmål. Formålet denne gangen var å utarbeide indikatorer og kriterier som kan brukes i arbeidet med bærekraftsanalysen av de utvalgte klimatilpasningstiltakene. I tillegg ble forslag til en veiviser som kommunene kan bruke som et oppslagsverk i planprosessen, for å sikre en helhetlig planlegging og implementering av klimatilpasningstiltak, diskutert.

– Det er viktig å få på plass et planverk med en mye lenger tidshorisont enn 12 år, poengterte Øystein Rapp fra SWECO i sitt innlegg.

Dagen bestod av faglige innlegg, gruppearbeid og interessante diskusjoner, med fokus på blågrønn faktor (BGF) og sosial bærekraft, samt en befaring i Sola. Kommunen har vært gjennom et omfattende overvannshåndteringsarbeid i tilknytning til Vår Energi Sola Arena. Deltakerne fikk innblikk i hvordan overvannshåndtering gjøres i praksis i tettbygde strøk, og ikke minst omfanget av fordrøyning på egen tomt. Deltakerne fikk også lære om hvordan Sola kommune har anlagt en frosketunnel under Solasplitten.

– Det er veldig verdifullt å samle deltakere fra både privat sektor og offentlige instanser for å diskutere hvordan vi sammen kan legge til rette for kunnskapsbaserte løsninger i fremtiden, sier Maria Barrio, prosjektleder i SINTEF.

Deltakere på omvisning i Vår Energi Sola Arena

Bærekraftsanalyse av
klimatilpasningstiltak
– BKT

Partnere i prosjektet er kommunene Stavanger (prosjekteier), Sandnes, Sauda, Gjesdal, Sola, Karmøy og Hjelmeland, Rogaland fylkeskommune, Asplan Viak, Faber Bygg, Sweco Norge, Skjæveland Gruppen, Vestlandsforskning, SINTEF (prosjektleder) og Grønn by. Prosjektet startet i 2022 og varer ut 2024.

En myte at det er dyrt å bygge miljøvennlig

– Forbildeprosjektene er drivere for å få til endring både i bygg og i bymiljøene. Prosjektene er i seg selv driverne for endring, sa daglig leder i FutureBuild Birgit Rusten, da hun fredag var hovedinnleder på byutviklingskonferansen «Forbilder som viser vei i byutviklingen» på KinoKino i Sandnes. Arrangører var Grønn by, Stavanger Arkitektforening og Rogaland Bolig- og Byplanforening.

Rusten snakket om eksempelets makt og presenterte en rekke spennende forbildeprosjekter og den effekten forbildearbeidet har hatt over tid. – Det er en myte at det er så dyrt å være miljøvennlig, understreker Rusten. – Programmet har vist at det er mulig å halvere klimagassutslippene fra bygg uten noe vesentlig økning i kostnadene, at det er viktig å ha ambisjonene helt fra start og hvor mye en kan få til ved å tenke nytt helt fra oppstarten av et prosjekt. Merkostnaden ligger i det å drive innovasjon, men det gir mye læring og bidrar til den markedsfordelen det er å ligge i front og skape en by som fungerer sosialt for dem som bor der.

FutureBuilt er et innovasjonsprogram og utstillingsvindu som skal bidra til å skape mer klimavennlige og attraktive bygg og byområder. Hovedpartnerne i programmet er i Oslo-området. Nytt av året er Bergen er kommet med. Blir Stavanger-regionen neste?

– Det må regionen selv svare for, men vi har ønsket dere velkommen inn i det spleiselaget programmet er. Så vidt jeg forstår har Stavanger kommune søkt om Klimasats om penger til å starte FutureBuilt i denne regionen. – Denne konferansen har vist meg at det skjer mye spennende her i regionen er god drive, sier Rusten.

Rusten fortalte forsamlingen hvordan FutureBuilt jobber, om kriteriene for å bli med og forventingene til prosjektene. – Forbildeprosjektene skal strekke seg godt forbi dagens praksis i byggenæringen. For å bli et forbildeprosjekt må en ha de rette ambisjonene og vilje til å satse, sier Rusten som sammen med de sju andre i administrasjonen både hjelper og kvalitetssikrer deltakerne i programmet. Målet er å realisere 100 forbildeprosjekter, både byområder og enkeltbygg, som overoppfyller FNs bærekraftmål og Paris-målene, og alltid kutter klimagassutslipp med minst 50 prosent i forhold til vanlig praksis. – Til nå er det 70 prosjekter i porteføljen, og flere nye er i pipeline, også i Bergen. 40 av prosjektene er ferdig bygget og samtlige viser at den bærekraftige, klimanøytrale og attraktive byen er mulig!

Birgit Rustens presentasjon

Hvilken posisjon ønsker Nord-Jæren å ta?

Nord-Jæren skal utvikles som en bærekraftig og attraktiv byregion, samtidig som FNs bærekraftsmål skal innfris. Hvordan skal vi sikre sosial bærekraft, ombruk, grønn mobilitet, delingsøkonomi og naturmangfold. Hvilken posisjon ønsker Nord-Jæren å ta i denne sammenheng? Hva er allerede gjort, hva gjøres akkurat nå og hvordan kan vi akselerer arbeidet? Hvordan skaper vi attraktivitet i større deler av byområdene? Hvordan kan man inspirere og skape gode eksempler til etterfølgelse? Hvor er fyrtårnet for bærekraft i regionen?

Disse spørsmålene ble belyst av aktører med ulik bakgrunn og med forskjellige perspektiver. Over 80 deltakere tok turen til seminaret «Forbilder som viser vei i byutviklingen», som ble avholdt på KinoKino i Sandnes kommune.

Heather Bergsland fra Veni var tydelig. – Vi vil ha FutureBuilt til regionen vår. Vi er klar!

 

Resten av programmet var slik:

Bærekraftige Bergen – Futurebuilt som viktig brikke, Tordur Bryngeirsson, prosjektleder for FutureBuilt i Bergen kommune

Hvorfor er FutureBuilt viktig for Stavanger? Stavanger kommune

Ja til sirkulærøkonomi i byggebransjen, Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse

Kulturkvartalet som katalysator, Søren Jensen, Sandnes kommune

Bærekraftige prosesser, Aslaug Tveit, daglig leder i Leva Urban Design

NEB-STAR som ledestjerne, v/Heather Bergsland, VENI og Kristin Kverneland, prosjektleder for NEB-STAR i Stavanger kommune

Båndbyen – ka då ittepå, v/Henrik Lundberg, sivilarkitekt og partner i KAP

Sandnes – vinner av Attraktiv by-prisen 2022, v/Alexandria Algard, Alexandria Algard Architects

Politiske visjoner for storbyområdet, v/Stavanger og Sandnes Arbeiderparti, Stavanger og Sandnes Høyre

Befaring i Sandnes

HOVEDTALER: Daglig leder i forbildeprogrammet FutureBild, Birgit Rusten, kan vise til en halvering av klimagassutslipp uten ekstra kostnad. Nå ønsker hun vår region velkommen i programmet.
HOVEDTALER: Daglig leder i forbildeprogrammet FutureBild, Birgit Rusten, kan vise til en halvering av klimagassutslipp uten ekstra kostnad. Nå ønsker hun vår region velkommen i programmet.
ARRANGØRENE: Harald Brynlund-Lima, Rogaland Boby, Marie Koch Singelstad, Grønn by og Per Anda, Stavanger Arkitektforening.
SAMMEN: Politikere fra Sandnes og Stavanger presenterte felles byutviklingsvisjoner. Fra venstre høyrepolitikerne John Peter Hernes og Kenny Retore, og arbeiderpartipolitikerne Sissel B Fuglestad og Arne Espedal.
GODE DISKUSJONER UNDER LUNSJEN: Monica Runestad fra 2020Park, Martin Lillesand fra MaPlan og Henrik Lundberg.
UTVIKLING: Ole Tonning fortalte om utviklingen i Sandnes sentrum.
BEFARING I SANDNES SENTRUM